PS 25/2026 Høringssvar - Regjeringens forslag til ny Oslofjordplan
Alternativt forslag fremmet av Ida Ohme Pedersen (FRP) på vegne av FRP
Ny tekst til pkt. 13:
13. Akershus fylkeskommune er imot å flytte dispensasjonsmyndigheten fra kommunene til Statsforvalter da det vil være i strid med prinsippet om størst mulig kommunalt selvstyre. Dersom en slik forflytning likevel blir vedtatt må det være tydelige kriterier for når dette vurderes og når tiltaket avsluttes, samt være tidsavgrenset. Fylkeskommunen mener at en slik ordning i så fall må følges av økte ressurser til Statsforvalteren og en evaluering av effekt.
PS 25/2026 Høringssvar - Regjeringens forslag til ny Oslofjordplan
Alternativt forslag fremmet av Øyvind Solum (MDG) på vegne av MDG
13. En eventuell ordning med forflytning av dispensasjonsmyndighet fra kommunene til Statsforvalteren må ha tydelige kriterier for når dette vurderes og når tiltaket avsluttes, samt være tidsavgrenset. Fylkeskommunen mener at en slik ordning må følges av økte ressurser til Statsforvalteren og en evaluering av effekt.
Endres til:
Myndigheten til å gi dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet bør flyttes fra kommunene til Statsforvalteren. Som et minimum bør dispensasjonsmyndighet midlertidig flytte til Statsforvalteren for kystkommuner langs Oslofjorden som ikke følger opp statlige planretningslinjer.
Tilleggsforslag fremmet av Øyvind Solum (MDG) på vegne av MDG og AP
Nytt punkt:
Akershus fylkeskommune mener tiden er moden for å etablere et sammenhengende marint verne- og forvaltningsregime for Oslofjorden, og ber regjeringen om å utrede dette. Dette kan gi fjorden sterkere juridisk beskyttelse, mer helhetlig forvaltning på tvers av kommune- og fylkesgrenser og bedre vern av blant annet bløtbunnsområder, ålegrasenger, gyteområder og oppvekstområder for fisk og skalldyr.
Dette kan også bidra til restaurering, forskning, kunnskapsformidling og strengere besøksforvaltning. Et vern kan redusere belastningen fra båttrafikk og fritidsbruk i sårbare områder, samtidig som det ikke bør være til hinder for fortsatt fornuftig videre satsing på flere ferger og annen bruk av fjorden.
PS 26/2026 Høringssvar NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger
Merknad fremmet av Øyvind Solum (MDG) på vegne av MDG
Komiteens representant fra MDG anerkjenner at kjernekraft er en del av den europeiske energimiksen og at kjernekraft er aktuell for norsk satsing, enten det er i form av fremtidige norske reaktorer eller samarbeid om slike i aktuelle naboland. Vi støtter dermed høringsinnspillet til AFK og at dette må arbeides videre med.
Så vil vi understreke at det er en rekke forhold som må vurderes grundig i den videre prosessen. Vi ser blant annet at i Ukraina har kjernekraftanlegg vært mål for krigshandlinger, noe som innebærer en enorm risiko. Det samme vil kunne gjelde andre steder, inkludert andre typer terrorhandlinger. I en stadig mer usikker verden er dette en økende og reell fare, som planer må ta høyde for. Å diskutere sikkerhet ved anlegg med utgangspunkt l en situasjon med fred og stabilitet er dermed helt utilstrekkelig.
Komiteens medlem fra MDG vil minne om erfaringene fra Ukraina om at det er mer desentraliserte energiformer som i mange tilfeller gir mest sikkerhet, ikke store sentraliserte løsninger. Å bygge opp mest mulig desentraliserte energiøyer gjør at det at nettet slås ut noen steder ikke lammer alle andre steder. Dette tilsier blant annet en betydelig større satsing på solkraft, heller enn store kraftverk, som så krever infrastruktur som strekker seg over store avstander.
Dette medlemmet vil også minne om at kjernekraft i dag kan måtte basere seg på import av materialer fra ikke-demokratiske land, som vi heller ikke har sikkerhetssamarbeid med. I den andre enden kan restprodukter inngå i våpenproduksjon.
Dette medlemmet vil også minne om at et håp om kjernekraft lett kan bli en sovepute for annen nødvendig omstilling, og som gjør at vi skyver på nødvendige andre satsninger nå. I så fall skaper vi et mer sårbart samfunn, mens vi venter på usikre løsninger, som norsk kjernekraft må anses som. Erfaringer fra andre land har vist at etablering av kjernekraft ofte koster langt mer og tar lenger tid enn man håper.
Vi vil også minne om at kjernekraft heller ikke er noe som nødvendigvis gir stabil energi, men at reaktorer blant annet har et stort vannforbruk og kan få utfordringer ved mangel på dette. De har derfor blitt koblet ut i mange tørke- og varmeperioder i andre land.
Avfallsproblemet er også uløst, i den forstand at det i hvert fall må ha et svært langt tidsperspektiv, som langt overgår det som kan regnes som tidsperioder det går an å forutsette som stabile politisk, og for den sakens skyld geologisk. Selv i vårt eget samfunn har radioaktivt avfall blitt oppbevart uforsvarlig og har hatt mange lekkasjer. En plan for avfallslagring bør dermed være svært god, og må være avklart før bygging, siden avfallet bør være like trygt i faser hvor vi ikke en gang vet om det er en fungerende stat her.
PS 24/2026 Tømmerruta / Øyeren natur og kulturpark - avtale om opprettelse av regionalpark
Merknad fremmet av Anders Eidsvaag Graven (SP) på vegne av SP
Komiteens medlem fra Senterpartiet er positivt til etableringen av Øyeren natur- og kulturpark som en varig samarbeidsplattform for å ivareta og videreutvikle de betydelige natur-, kultur- og landskapsverdiene i Øyerenområdet. Dette medlemmet viser til at regionalparkmodellen legger til rette for lokal forankring, bred medvirkning og verdiskaping basert på områdets egne ressurser, uten å innføre nye verneformer eller begrensninger for lokal bruk.
Dette medlemmet vil særlig understreke betydningen av at parken skal bidra til lokal næringsutvikling, styrket stedstilhørighet og økt samarbeid mellom kommuner, frivillighet, kulturliv og næringsaktører. Dette vil bidra til levende lokalsamfunn og lokal forvaltning av natur- og kulturressurser.
Dette medlemmet mener samtidig at det er viktig at arbeidet med regionalparken skjer på en måte som sikrer lokal styring og bred politisk forankring. Eventuelle fremtidige prosesser knyttet til UNESCO-status må behandles som egne saker og baseres på lokal oppslutning og grundige konsekvensvurderinger.
Dette medlemmet forventer videre at fylkesrådet følger opp den varslede evalueringen av organisering, måloppnåelse og økonomisk bærekraft før det tas stilling til permanent organisasjonsform etter etableringsperioden. Dette medlemmet understreker at fylkeskommunens økonomiske forpliktelser må holdes innenfor vedtatte rammer, og at eventuelle framtidige utvidelser av engasjementet legges fram for politisk behandling.
PS 25/2026 Høringssvar - Regjeringens forslag til ny Oslofjordplan
Forslag fremmet av Anders Eidsvaag Graven (SP) på vegne av SP
Endringsforslag til punkt 9
Punkt 9 foreslås erstattet med:
9. Tiltak for å redusere avrenning fra jordbruket må bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag og dokumentert miljøeffekt. Tiltakene skal utformes i samarbeid med landbruksnæringen og ivareta hensynet til økt matproduksjon, selvforsyning, lønnsomhet og verdiskaping. Nye krav må følges av tilstrekkelige økonomiske virkemidler gjennom jordbruksavtalen og relevante miljøordninger, slik at kostnadene ikke ensidig belastes den enkelte jordbruksbedrift.
Tilleggsforslag:
26. Akershus fylkeskommune mener staten må etablere en langsiktig og forpliktende finansieringsordning for kommunale investeringer i avløpsrensing og ledningsnett i Oslofjordens nedbørsfelt. Ordningen bør omfatte direkte tilskudd og rentekompensasjon eller andre former for risikoavlastning, slik at nødvendige investeringer kan gjennomføres uten urimelige utslag i innbyggernes vann- og avløpsgebyrer.
27. Akershus fylkeskommune mener at kommunenes dispensasjonsmyndighet som hovedregel skal ligge hos kommunene. En eventuell midlertidig overføring av myndighet til Statsforvalteren må bygge på et dokumentert kunnskapsgrunnlag, være geografisk avgrenset, ha klare og objektive kriterier, være tidsbegrenset og evalueres før ordningen eventuelt videreføres. Kommunene skal sikres rett til uttalelse før myndighet overføres.
28. Fylkeskommunene rundt Oslofjorden skal ha fast representasjon i gruppen av ansvarlige myndigheter og gis reell innflytelse på prioritering, samordning, finansiering og rapportering av tiltak. Fylkeskommunens rolle som vannregionmyndighet, regional planmyndighet og bindeledd mellom staten og kommunene må framgå tydelig av den endelige Oslofjordplanen.
29. Akershus fylkeskommune mener at planene om økt produksjonskapasitet ved Chemring Nobel ikke kan behandles løsrevet fra arbeidet med å redde Oslofjorden. Før det gis tillatelser som kan innebære nye eller forlengede utslipp til fjorden, må staten dokumentere at alternative lokasjoner og løsninger med lavere belastning på Oslofjorden er reelt vurdert. Eventuelle utslipp må møtes med strenge rensekrav, full kostnadsdekning fra forurenser og konkrete kompenserende tiltak, slik at ikke kommuner, innbyggere, landbruk og andre næringer må bære en større byrde for å oppnå de samlede utslippsreduksjonene i Oslofjorden.
Merknad
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at miljøtilstanden i Oslofjorden fortsatt er alvorlig, og at det trengs en langsiktig innsats. Samtidig er den statlige tiltaksplanen ikke juridisk bindende, og gjennomføringen skal skje innenfor gjeldende budsjettrammer. Det skaper et misforhold mellom ambisjonene og virkemidlene som stilles til rådighet.
Komiteens medlem mener fylkesrådet peker i riktig retning når det etterlyser statlig medfinansiering, men savner en tydeligere kritikk av at staten legger omfattende forventninger og investeringsbehov på kommunesektoren uten samtidig å etablere en konkret og forpliktende finansieringsmodell. Kommunene står overfor betydelige investeringer i renseanlegg og ledningsnett. Dersom staten ikke tar en større del av regningen, vil kostnadene i stor grad bli skjøvet over på innbyggerne gjennom økte vann- og avløpsgebyrer. Fylkesrådet bør derfor kreve konkrete økonomiske virkemidler, ikke bare vise til et generelt behov for statlig medfinansiering.
Komiteens medlem understreker at jordbruket i Akershus er avgjørende for norsk matproduksjon, selvforsyning og beredskap. Tiltak mot avrenning må bygge på dokumentert miljøeffekt, god agronomi og samarbeid med næringen. Tiltakene må utformes slik at de reduserer næringsstoffer på avveie uten å svekke lønnsomheten eller grunnlaget for produksjon av matkorn, grønnsaker og andre matvekster i et av landets viktigste jordbruksområder. Fylkesprogrammet slår fast at fylkeskommunen som vannregionmyndighet skal finne gode løsninger for bedre vannkvalitet sammen med landbruksnæringen, og at næringsstoffer på avveie skal begrenses gjennom kunnskapsdeling, kompetanse og innovasjon.
Komiteens medlem mener derfor at fylkesrådets forslag om mer forpliktende tiltak og tidsfrister for jordbruket må suppleres med et uttrykkelig krav om at nye tiltak skal være kunnskapsbaserte, forholdsmessige og fullt økonomisk kompensert. Jordbruket har over tid tatt et betydelig ansvar gjennom miljøtiltak, endret drift, investeringer og deltakelse i målrettede ordninger for å redusere avrenning. Denne innsatsen må anerkjennes. Når næringen allerede har fulgt opp med omfattende tiltak, må nye krav kunne vise til dokumentert effekt og stå i rimelig forhold til kostnadene og konsekvensene for matproduksjonen. Virkemidler gjennom regionale miljøprogram, SMIL-ordningen og andre målrettede tilskudd må styrkes i takt med nye krav. Kostnaden ved å bedre Oslofjorden kan ikke ensidig veltes over på bønder som allerede gjennomfører omfattende miljøtiltak.
Komiteens medlem er kritisk til forslag som innebærer en generell overføring av dispensasjonsmyndighet fra kommunene til Statsforvalteren. Mangelfull praktisering av regelverket må møtes med bedre kunnskapsgrunnlag, veiledning, kapasitet og målrettet oppfølging, ikke med en varig sentralisering av lokalpolitisk myndighet. En eventuell midlertidig overføring må være begrunnet i dokumenterte forhold, avgrenset til konkrete områder, tidsbegrenset og underlagt politisk evaluering. Beslutninger skal treffes så nær dem de angår som mulig, og det lokale selvstyret skal respekteres.
Komiteens medlem viser videre til at fylkeskommunen har en sentral rolle som vannregionmyndighet, regional planmyndighet og koordinator overfor kommunene. Det er derfor utilstrekkelig at fylkesrådet bare foreslår at fylkeskommunen «bør» inkluderes i gruppen av ansvarlige myndigheter. Akershus fylkeskommune må kreve fast representasjon og reell innflytelse i organiseringen av Oslofjordarbeidet.
Komiteens medlem viser til planene om en ny produksjonskapasitet for Chemring Nobel på Hurum/Sætre, og mener saken illustrerer et grunnleggende problem i Oslofjordarbeidet. Dersom staten og flere partier samtidig ber kommuner, innbyggere, landbruk og næringsliv om å ta store kostnader for å redusere utslipp til fjorden, kan det ikke åpnes for nye eller forlengede utslipp fra industri uten at alternative lokasjoner er grundig vurdert. Det er særlig kritikkverdig dersom partier som sier de vil redde Oslofjorden, ikke samtidig stiller tydelige krav om at fabrikkens plassering, utslipp og renseløsninger vurderes opp mot alternativer som gir mindre belastning på fjorden. NIVA har pekt på at økte utslipp fra et nytt anlegg, selv om de isolert sett vurderes å ha begrenset regional effekt, vil måtte kompenseres med større reduksjoner i andre sektorer for at målene for Oslofjorden skal nås. Det betyr i praksis at andre aktører kan bli pålagt strengere krav og høyere kostnader for å skape rom for Chemrings utslipp. En slik byrdefordeling er verken rimelig eller i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale.
Dette medlemmet vil ha en ren, rik og tilgjengelig Oslofjord. Det forutsetter en innsats der staten tar økonomisk ansvar, fylkeskommunen gis en tydelig koordinerende rolle, kommunenes lokalkunnskap og demokratiske myndighet respekteres, og jordbruket behandles som en del av løsningen. Fylkesrådet må være tydeligere på disse forutsetningene dersom høringssvaret skal bidra til faktisk gjennomføring og ikke bare nye målsettinger.
PS 26/2026 Høringssvar NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger
Forslag fremmet av Anders Eidsvaag Graven (SP) på vegne av SP
Endringsforslag
I fylkesrådets innstilling punkt 1 erstattes setningen:
Gitt kjernekraft sin lange utviklingstid, og behovet for oppdatering av regelverk mener likevel fylkeskommunen at Norge bør starte opp arbeidet med å tilrettelegge for kjernekraft.
med:
Akershus fylkeskommune støtter at Norge etablerer et trinnvis og kunnskapsbasert kompetansearbeid om kjernekraft, i tråd med utvalgets anbefaling. Arbeidet skal følge teknologi- og kostnadsutviklingen, styrke kompetansen og utrede regelverk, sikkerhet, beredskap, avfallshåndtering og myndighetsorganisering, uten at det på nåværende tidspunkt tas stilling til etablering av kommersiell kjernekraft i Norge.
Tilleggsforslag 1: Lokal og regional selvråderett
Akershus fylkeskommune mener at etablering av kjernekraftverk, mellomlager eller deponi for radioaktivt avfall ikke skal kunne gjennomføres uten tilslutning fra berørt vertskommune. Kommuner og fylkeskommuner skal gis tidlig og reell innflytelse i spørsmål om lokalisering, arealbruk, konsekvensutredning, beredskap og konsesjonsbehandling.
Tilleggsforslag 2: Statlig finansieringsansvar
Akershus fylkeskommune forutsetter at staten fullfinansierer kommunale og fylkeskommunale oppgaver som følger av et nasjonalt kompetansearbeid eller framtidige prosesser knyttet til kjernekraft, herunder planlegging, beredskap, kompetansebygging, innbyggerdialog og innhenting av uavhengig kunnskapsgrunnlag.
Tilleggsforslag 3: Avfall og økonomisk ansvar
Akershus fylkeskommune mener at det ikke skal gis konsesjon til kommersiell kjernekraft før det foreligger dokumenterte og finansierte løsninger for hele anleggets livsløp, inkludert håndtering av brukt brensel og radioaktivt avfall, mellomlagring, sluttdeponering og dekommisjonering. Kostnadene skal bæres av tiltakshaver gjennom bindende og forhåndsfinansierte ordninger.
Tilleggsforslag 4: Akershus som kompetanseregion
Akershus fylkeskommune ber om at erfaringene fra Kjeller, Himdalen og berørte vertskommuner inngår i det nasjonale kompetansearbeidet. Fylkeskommunen vil bidra til samarbeid mellom kommunene, relevante forsknings- og utdanningsmiljøer og nasjonale myndigheter om sikkerhet, strålevern, beredskap, avfallshåndtering og nye reaktorteknologier.
Tilleggsforslag 5: Offentlig kontroll
Akershus fylkeskommune mener at eventuell framtidig kjernekraftproduksjon og tilhørende samfunnskritisk infrastruktur skal være under offentlig eierskap eller offentlig kontroll, med demokratisk styring og tydelig nasjonalt ansvar for sikkerhet, beredskap og avfallshåndtering.
Merknad fremmet av Anders Eidsvaag Graven (SP) på vegne av SP
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at høringen konkluderer med at kjernekraft teknisk kan etableres og drives med lav risiko dersom strenge krav til sikkerhet, beredskap, kompetanse og myndighetsoppfølging blir oppfylt. Samtidig viser utredningen at Norge mangler nødvendig regulatorisk og institusjonell kapasitet, at realiseringstiden vil være lang, og at kjernekraft med dagens kostnadsbilde ikke framstår som samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Dette medlemmet mener fylkesrådet går lenger enn utredningens faglige konklusjoner når det allerede nå vil starte arbeidet med å tilrettelegge for kjernekraft. Fylkesrådet beveger seg dermed fra kunnskapsinnhenting til en politisk forhåndskonklusjon om framtidig utbygging, uten at spørsmål om kostnader, statlig finansiering, avfall, eierskap og samfunnsøkonomisk lønnsomhet er avklart.
Dette medlemmet støtter at Norge bygger opp kompetanse innen kjernekraft, strålevern, sikkerhet, beredskap og avfallshåndtering. Dette må imidlertid skje trinnvis og kunnskapsbasert, uten at staten eller fylkeskommunen på forhånd binder seg til en bestemt teknologi eller til framtidige økonomiske forpliktelser.
Dette medlemmet viser til at Akershus har et særlig ansvar og et særlig kunnskapsgrunnlag gjennom erfaringene fra forskningsreaktoren på Kjeller og håndteringen av radioaktivt avfall på Kjeller og i Himdalen. Erfaringene fra Lillestrøm og Aurskog-Høland må inngå som en selvstendig del av det nasjonale kunnskapsarbeidet. Åpenhet om tidligere og eksisterende avfallshåndtering er nødvendig, men samfunnsaksept kan ikke reduseres til profesjonalisert kommunikasjon. Aksept forutsetter reell innflytelse, uavhengig kunnskap og mulighet for berørte kommuner til å si nei.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener beslutninger om lokalisering av kjernekraftverk, mellomlager og deponi ikke kan overstyres gjennom statlige hurtigprosesser. Kommuner og fylkeskommuner må involveres fra første fase, og vertskommunens tilslutning må være en forutsetning for videre behandling. Staten må samtidig fullfinansiere kommunale og regionale oppgaver knyttet til planlegging, beredskap, kompetanse og medvirkning.
Eventuell norsk kjernekraft må vurderes innenfor en samlet energipolitikk. Energieffektivisering, oppgradering av eksisterende vannkraft, lokal energiproduksjon, fjernvarme, solkraft og nettutvikling må ikke skyves til side i påvente av en teknologi som tidligst kan få betydning på lang sikt. Dette medlemmet vil samtidig peke på behovet for å utrede mikrokjernekraft, thorium og saltsmeltereaktorer i samarbeid med fagmiljøene på Kjeller, samtidig som offentlig eierskap, demokratisk styring, energisparing og lokale energiløsninger legges til grunn.
Dette medlemmet mener at dersom kjernekraft på et senere tidspunkt blir aktuelt i Norge, må produksjonen og den samfunnskritiske infrastrukturen være under offentlig kontroll. Kostnader til avfallshåndtering, sikring og nedbygging av anlegg må bæres av utbygger gjennom bindende og forhåndsfinansierte ordninger, slik at regningen ikke skyves over på innbyggerne, vertskommunene eller framtidige generasjoner. Dette medlemmet viser i den sammenheng til Sverige, der kjernekraftprodusentene gjennom avgifter på produsert strøm har bidratt til finansiering av langsiktig håndtering av radioaktivt avfall gjennom en statlig fondsløsning. Den svenske erfaringen viser at deponering og finansiering av radioaktivt avfall er et grunnleggende samfunnsansvar som må avklares før eventuell utbygging. Dette er også relevant for Norge, der radioaktivt avfall ikke bare gjelder historisk reaktorvirksomhet, men også utfordringer knyttet til blant annet alunskifer.
PS 25/2026 Høringssvar - Regjeringens forslag til ny Oslofjordplan
Tilleggsforslag fremmet av Hulda Tronstad (V) på vegne av V
Nytt punkt:
Akershus fylkeskommune mener det bør utredes og vurdere om bruk av nitratfritt sprengstoff som tiltak for å redusere nitrogenavrenning fra sprengstein.
Et slikt tiltak kan være et alternativ til vasking av sprengstein og etablering av renseanlegg for sprengsteinfyllinger, i tråd med praksis fra områder rundt Østersjøen.
PS 24/26 Tømmerruta / Øyeren natur og kulturpark - avtale om opprettelse av regionalpark
Merknad fremmet av Nils Erik Mossing (AP) på vegne av AP
Disse medlemmene er positive til å ta vare på og utvikle de nasjonalt og internasjonalt viktige natur- og kulturverdiene rundt Øyeren og Fetsund Lenser. Et forpliktende samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, næringsliv, frivillighet og kulturinstitusjonene kan være et godt virkemiddel.
Samtidig må disse medlemmene fra Arbeiderpartiet stille spørsmål ved om etableringen av en regionalpark faktisk gir merverdi. Samarbeidet har allerede pågått i flere år, og fylkeskommunen bruker i dag rundt 1,8 årsverk og om lag 1 million kroner årlig på arbeidet. Det avgjørende må derfor være om ressursene brukes riktig – og om en regionalpark kan bidra til å utløse nye ressurser til de konkrete natur- og kulturverdiene.
Fetsund lenser er en helt sentral del av dette. Det bør derfor komme tydelig frem hvordan parkens etablering kan bidra til å sikre og utvikle driften av lensene, og hvordan rolle- og ansvarsfordelingen mellom regionalparken og MiA skal være. Det må unngås nye parallelle strukturer som konkurrerer om knappe ressurser.
Øyeren natur- og kulturpark må bli et verktøy for å utløse mer ressurser, mer aktivitet og bedre ivaretakelse av natur- og kulturverdiene. Parken må være et middel – ikke et mål i seg selv. Ambisjonene er gode, men ressursene må følger ambisjonene.