PS 4/2026 Forskrift om rabattordning i stedet for gratis skoleskyss eller full skyssgodtgjørelse i videregående opplæring i Akershus

1. Utsettelsesforslag fra Jane Bråthen (SP) på vegne av SP, SV og MDG

Saken utsettes, og fylkesrådet bes utrede konsekvensene for distriktene, for familier med lav inntekt, og for elevers gjennomføring i videregående – samt gjennomføre en bred elevundersøkelse, slik Ombudet anbefaler.

Begrunnelse:

Barnets beste er ikke tilstrekkelig utredet, og begrunnelsen for å haste saken gjennom er svak.

2. Endringsforslag fra Jane Bråthen (SP) på vegne av SP, AP, SV og MDG

§ 3 endres slik at kriteriene for “godt kollektivtilbud” presiseres gjennom faste, målbare krav til frekvens, regularitet og tilgjengelighet også utenom skoletid.

3. Endringsforslag fra Jane Bråthen (SP) på vegne av SP, SV og MDG

I § 3 endres maksimal gangavstand fra 3 km til 1 km.

4. Endringsforslag fra Jane Bråthen (SP) på vegne av SP, SV og MDG

Endringsforslag punkt 2 i innstillingen - sonefri periodebillett fra vgs-alder:

2. Sonegrenser for 30-dagers billetten for ungdom i aldersgruppen 15-19 år fjernes fra 1. august 2026. Tiltaket forutsetter vedtak på Ruters generalforsamling.

5. Endringsforslag fra Jane Bråthen (SP) på vegne av SP, SV og MDG

Endringsforslag til punkt 5 i innstillingen: Fjerne «minst»

5. Forskriften evalueres etter å ha vært i kraft i ett skoleår.

6. Tilleggsforslag fra Jane Bråthen (SP) på vegne av SP, AP, SV og MDG

Fylkeskommunen etablerer en behovsprøvd kompensasjonsordning for elever fra familier med lav inntekt som risikerer økte kostnader ved innføring av ny billettmodell.

7. Tilleggsforslag fra Jane Bråthen (SP) på vegne av SP, AP, SV og MDG

Fylkestinget ber fylkesrådet legge frem en sak om hvordan dagens skoleskyssordning kan forbedres, særlig for elever i distriktene og ved skoler utenfor hovedkollektivårer.

Publisert 09.02.2026 kl. 13.06

Merknad fra Hoda Imad (AP)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag gjennom en årrekke om å innføre et soneløst månedskort for barn og unge til 250 kroner. Forslaget har også vært en del av Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2026. Med Arbeiderpartiets forslag ville en barnefamilie kunne spart om lag 1 000 kroner per barn og ungdom i året sammenlignet med fylkesrådets forslag. For familier med flere barn ville den samlede besparelsen vært betydelig.

Disse medlemmer vil minne om at de sosioøkonomiske forskjellene i Akershus er store, og at det er viktig å ivareta barn og unge fra familier med vedvarende lav inntekt når det fattes politiske beslutninger som kan medføre økt økonomisk belastning i en allerede presset økonomisk situasjon for mange familier. Arbeiderpartiet er kritisk til den individualiseringen fylkesrådet legger opp til i denne forskriften, både når det gjelder søknadsordningen til Ruter for vurdering av gratis skoleskyss, og ved at det henvises til inntektsavhengig stipend fra Lånekassen. For Arbeiderpartiet er det viktig at fylkesrådet etablerer en egen, helhetlig ordning som ivaretar disse elevene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kritiske til fylkesrådets hovedbegrunnelse for å innføre soneløst månedskort, som i hovedsak er begrunnet i en økonomisk besparelse for fylkeskommunen. Arbeiderpartiet mener at den økonomiske besparelsen som følger av en eventuell omlegging av skoleskyssordningen, skal tilbakeføres direkte til kollektivtransporten, både gjennom utvidelse av kollektivtilbudet i hele Akershus og ved å ytterligere redusere billettprisene for barn og unge. Arbeiderpartiets medlemmer er kritiske til at besparelsen i stedet går til uspesifisert drift i Ruter, samtidig som Ruter bruker betydelige driftsmidler på andre prioriteringer enn å styrke kollektivtilbudet i Akershus.

Disse medlemmer mener forskriften bør tydeliggjøre hva som menes i §5 punkt 4. med «god kollektivdekning» og «god frekvens», da dette kan og vil kunne tolkes ulikt. Disse medlemmer er bekymret for at fylkesrådets tolkning er for snever og treffer for få elever, som reelt sett bor i områder med for lav kollektivdekning. Fylkesrådet legger til grunn 3 kilometer mellom hjem og holdeplass for å kunne søke om gratis skoleskyss, men sier ingenting om fylkesrådet legger til grunn sammenhengende gang- og sykkelvei eller om det ikke tas hensyn til om elever vil måtte bli kjørt til/fra holdeplassen. Når inntakslistene for skoleåret 2024/2025 legges til grunn vil kun 600 elever ha krav på gratis skoleskyss med fylkesrådets forslag, av dagens 12 200 elever som har krav om gratis skoleskyss. Disse medlemmer er og skeptisk til individualiseringen ordningen deretter legger opp til, med at hver enkelt elev må søke gjennom Ruter for å få vurdert kravet. Arbeiderpartiet er bekymret for elever som har krav om gratis skoleskyss ender opp med å betale tusenvis av kroner hvert år fordi ordningen blir for tungvint og byråkratisk.  

Disse medlemmer understreker viktigheten av et godt, billig og tilgjengelig kollektivtilbud i hele Akershus for alle, og særlig for barn og unge som er avhengige av kollektivtransport for å komme seg til skole, fritidsaktiviteter, deltidsjobb og hjem igjen. De færreste barn og unge har mulighet til å påvirke hvor de bor, få har jobb og egen inntekt, og de fleste i denne aldersgruppen mangler førerkort og tilgang til egen bil. Derfor er det et viktig og selvstendig poeng for Arbeiderpartiet, som i mange år har tatt til orde for et soneløst månedskort for barn og unge, at bostedsadresse ikke skal avgjøre prisen på månedskort for barn og unge i Akershus.

Publisert: 09.02.2026 kl. 08.13

Merknad fra Jane Bråthen (SP) på vegne av SP, SV og MDG

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, SV og MDG viser til fylkesrådets forslag om å erstatte retten til gratis skoleskyss med en betalingsordning gjennom rabattert 30-dagersbillett. Etter vårt syn representerer dette et klart og unødvendig brudd med det grunnleggende prinsippet om gratis videregående opplæring, som flere av høringsinstansene uttrykkelig advarer mot – blant annet Bjørkelangen vgs, som understreker at forslaget «bryter med det nasjonale prinsippet om at videregående opplæring skal være gratis».

Ulikhet mellom by og land

Disse medlemmene viser til at både Lunner kommune, Eidsvoll vgs og flere høringsinstanser tydelig peker på at fylkesrådets modell svekker likeverdig tilgang til skole for elever i distriktene, hvor kollektivtilbudet er dårligere utbygd og ofte helt fraværende utenfor skoletid. En ordning som forutsetter at elever må kjøpe månedskort er i praksis en straff for ungdom som bor utenfor de store kollektivknutepunktene.

Forslaget vil etter Senterpartiets, SV og MDGs vurdering forsterke geografiske forskjeller, og bryter med prinsippet om at tjenester skal være tilgjengelige i hele fylket, og ikke sentraliseres gjennom økonomiske virkemidler.

Belastning for familier med lav inntekt

Flere høringsinstanser – blant annet Ombudet for barn og unge og Bleiker vgs – uttrykker klar bekymring for konsekvensene for familier med svak økonomi, særlig de som i dag har gratis skyss og nå pålegges en ny månedlig utgift.

Disse medlemmene deler denne bekymringen og konstaterer at fylkesrådet, til tross for tydelige advarsler, ikke foreslår noen reell sosial utjevning utover henvisning til Lånekassens ordninger, som verken treffer alle eller kompenserer for økte transportkostnader.

Dette er etter Senterpartiet, SV og MDGs syn et politisk valg fra Krf, V, H og Frp i fylkesrådet:

Man velger å spare inn penger ved å sende regningen til familier som allerede sliter.

Mangelfull vurdering av barnets beste og lokal medvirkning

Ombudet for barn og unge påpeker tydelig at forslaget mangler en reell vurdering av «barnets beste» og etterlyser bredere involvering av elever, ikke bare elevrådene. Disse medlemmer mener fylkesrådets behandling av denne plikten er uforsvarlig svak, særlig i en sak som direkte påvirker tusenvis av ungdommer økonomisk og praktisk.

Økt byråkrati og uklarhet rundt unntaksordningen

Høringsuttalelsene viser også betydelig usikkerhet rundt hvordan unntaksbestemmelsen i §3 skal tolkes, hva som menes med «ikke godt utbygd kollektivtilbud», og hvordan saksbehandlingen skal gjennomføres – noe både Ombudet og skolene påpeker. Flere frykter økt byråkratisering og stigmatisering av elever som må søke unntak.

Disse medlemmene mener fylkesrådet legger opp til et uoversiktlig og konfliktfylt system der ungdom må søke seg ut av urettferdigheten, i stedet for at tilbudet er rettferdig fra starten av.

Senterpartiet, SV og MDG mener:

1. Dagens skoleskyssordning skal opprettholdes for elever som har rett etter opplæringsloven.

2. Det er fullstendig feil prioritering å lette fylkets økonomi gjennom å sende kostnaden videre til ungdom og familier.

3. Forslagets sosiale og geografiske skjevheter gjør ordningen uakseptabel.

4. Komiteen bør sende saken tilbake til fylkesrådet for en grunnleggende revidering, som ivaretar:

a. gratisprinsippet

b. distriktene

c. familier med lav inntekt

d. reell involvering av barn og unge

Publisert 09.02.2026 kl. 12.57

PS 5/2026 Automatisert bestillingstransport som del av fremtidens kollektivtilbud

Protokolltilførsel fra Hoda Imad (AP)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stemmer mot PS 5/26 Automatisert bestillingstransport som del av fremtidens kollektivtilbud, i lys av den økonomiske situasjonen til Ruter. Det er behov for å gjøre hardere økonomiske prioriteringer for å hegne om og utvide kollektivtilbudet i Akershus fremfor omfattende automatiseringsprosjekter som opptar store økonomiske- og ansattressurser i Ruter. Disse medlemmene er spesielt kritisk til at Ruter regelmessig truer med rutenedleggelser i Akershus, samtidig som Ruter og eierne av Ruter finner rom for å fortsette automatiseringen av kollektivtilbudet, som per i dag ikke kommer innbyggerne og pendlerne i Akershus noe særlig til gode. 

Arbeiderpartiet viser samtidig til vårt alternative budsjett for 2026, både tallforslag og verbalforslag, som ytterligere poengterer og understreker behovet for en tydeligere politisering og eierstyring av Ruter. Innbyggerne våre fortjener et bedre og mer tilgjengelig kollektivtilbud, og det forutsetter at kollektivkronene prioriteres riktig. 

Publisert 09.02.2026 kl. 08.14

PS 7/2026 T-bane til Lørenskog, ny vurdering av trasevalg

Alternativt forslag fra Kristoffer Robin Haug (MDG)

Akershus fylkeskommune legger alternativ B til grunn for videre planlegging av fremtidig T-baneforlengelse til Lørenskog.

Publisert 10.02.2026 kl. 09.46

Tilleggsforslag fra Tuva Todnem Lund (SV) 

Nytt punkt 4:

4. Det planlegges for videre forlengelse av T- banen til A-hus. 

Publisert 10.02.2026 kl. 11.09

Merknad fra Kristoffer Robin Haug (MDG)

Komiteens medlemmer fra xxx påpeker at fremdrift i tbaneprosjektet krever at dette, sammen med tilliggende prosjekter som muliggjør tbanedrift til Lørenskog, i Oslopakke3-forhandlingene, fremfor å holde bompengene lave og prioritere motorveiprosjekter.

Komiteens medlemmer fra xxx påpeker at i det lange tidsrom som har gått fra T-banen først var foreslått til gjennomføring av prosjektet ville det også vært tid til å kunne utredet alternativer som kobler flere deler av Lørenskog sammen, og grundigere undersøkelser av grunnforholdene videre mot Ahus. 

Publisert 10.02.2026 kl. 09.46

PS 8/2026 Høringssvar - Byutredningen for Oslo-området 2025

Endringsforslag fra Kristoffer Robin Haug (MDG)

Punkt 1 i fylkesrådets innstilling:

Endringsforslag, siste setning: Derfor oppfordrer Akershus fylkeskommune til å ta i bruk nødvendige grep og virkemidler for å fortsatt nå nullvekstmålet, for å sikre folkehelse, fremkommelighet og mål for natur- og klimavern.

Punkt 3 i fylkesrådets innstilling:

Endringsforslag (hele punktet): Akershus fylkeskommune påpeker at bruk av personbil, selveid eller som del av deleordning, er per i dag i flere områder en mer samfunnsøkonomisk forsvarlig ressursstyring for bruk av veikapasiteten enn å bygge ut et tradisjonelt kollektivtilbud i hele fylket. Et tradisjonelt kollektivtilbud er hverken godt nok utbygd eller fleksibelt nok til at det vil være et reelt alternativ for alle.

Punkt 4 i fylkesrådets innstilling:

Endringsforslag (to siste setninger): Det er avgjørende at mobilitets- og arealplanlegging i Akershus skaper gode lokalsamfunn, med enkel tilgang til kollektivtrafikk, sentrumsfunksjoner og rekreasjonsområder. Akershus fylkeskommune påpeker at byrdene ved trafikkbelastningen er ujevnt fordelt. De som har aller dårligst råd har ikke nødvendigvis økonomi til å ha egen bil, og er ofte bosatt i områder som er særlig utsatt for luft- og støyforurensning. 

Punkt 5 i fylkesrådets innstilling:

Endringsforslag (siste setning): Noen fremskrivninger kan bli mindre aktuelle i virkeligheten, mens andre kan bli enda mer utfordrende og kreve enda sterkere virkemidler. Det er derfor avgjørende for Akershus fylkeskommune å fremheve at tiltak må henge sammen med utfordringene, slik at vi styrer utviklingen i riktig retningen.

Punkt 6 i fylkesrådets innstilling:

Endringsforslag: Stryke siste setning

Tilleggsforslag fra Kristoffer Robin Haug (MDG)

Nye punkter:

1. Akershus mener nullvekstmålet er avgjørende å nå av hensyn til å utvikle gode lokalsamfunn, forsvarlig folkehelse, nå klimamål og stanse tapet av natur.
2. Akershus vil både gjennomføre tiltak på egenhånd som er nødvendige for å nå nullvekstmålet, samt støtte opp om nødvendige tiltak fra kommuner og stat.
3. Byutredningen gir god oversikt over mange alternativer som må til for å nå nullvekstmålet, selv om Akershus fylkeskommune påpeker enda flere virkemidler som gjerne skulle vært med i utredningen. Det er viktig at både stat, kommuner og fylker innfører tilstrekkelige tiltak som gjør at nullvekstmålet blir nådd.

Publisert 06.02.2026 kl. 13.57

Tilleggsforslag fra Jane Bråthen (SP)

Høringssvaret suppleres med et eget avsnitt om fordelingsvirkninger og distriktsperspektiv, samt en tydeligere forventning om at staten bidrar til finansiering av tiltak som skal gjøre nullvekst mulig.

Bakgrunn:

Senterpartiet mener Byutredningen må brukes med klokskap. Akershus fylkeskommune kan ikke akseptere at fylkets framtidige mobilitet skal formes av modeller som selv rapporten advarer mot å tolke for bokstavelig.

Vi deler et stykke på vei fylkesrådets syn på utfordringene, men savner en tydeligere problematisering av de sosiale og geografiske forskjellene som bilrestriktive tiltak vil skape.

For Senterpartiet er det avgjørende at:

Virkemidlene tilpasses befolkningsgrunnlag og bosettingsmønster.

Kollektivtransport utenfor bybåndet ikke svekkes, men styrkes.

Staten tar en større andel av finansieringen, særlig for jernbane og innfartsparkeringer.

Merknad fra Jane Bråthen (SP)

Senterpartiet viser til Byutredningen for Oslo-området 2025 og fylkesrådets foreslåtte høringssvar. Saken understreker at transportsystemet i hovedstadsregionen står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer, men vi registrerer også at fylkesrådets tilnærming framstår teknokratisk og lite forankret i de politiske prioriteringene som Akershus faktisk trenger.

Byutredningen viser at de mest effektive tiltakene for å nå nullvekstmålet er kraftige, bilrestriktive virkemidler som bompenger, parkeringsavgifter og nye bomsnitt. Samtidig fremhever rapporten selv at tiltakene kan ha store fordelingsmessige konsekvenser og vil ramme ulike deler av Akershus ulikt. Senterpartiet mener fylkesrådet undervurderer dette poenget, og i stedet tenderer mot å akseptere et virkemiddelregime som i praksis vil straffe distriktsområder, skape sosial ulikhet og svekke mobiliteten for folk som ikke har reelle alternativer til bil.

Senterpartiet mener at:

Nullvekst ikke kan oppnås gjennom økte avgifter alene – det krever bedre togtilbud, reelle innfartsparkeringer og sterkere lokal kollektivsatsing.

Kilometerskatt/basert veiprising må ikke utredes videre uten en klar garanti om at inntektene blir lokale og ikke reduserer folks frihet til å bo og arbeide i hele fylket 

Det må sikres at distriktsområdene i Akershus ikke presses inn i Oslo-lignende virkemidler som verken svarer til lokale behov eller mobilitetsmønstre.

Staten må forplikte seg til betydelig finansiering av kollektivtiltak, særlig på jernbanen, i tråd med Senterpartiets nasjonale politikk.

På denne bakgrunn mener Senterpartiet at høringssvaret må styrkes betydelig, særlig når det gjelder fordelingsvirkninger, distriktsperspektivet og behovet for statlig finansiering.

Publisert 09.02.2026 kl. 13.51