Norge har som mål å bygge ut minst 8 terawattimer (TWh) solkraft innen 2030. Det tilsvarer strømforbruket til cirka 500 000 husstander i løpet av ett år. For å nå dette målet må vi vite hvor potensialet er størst, og hvordan det kan gjøres uten å bygge ned urørt natur. Denne kartleggingen er et viktig steg i dette arbeidet.

Om prosjektet og kartleggingen

På oppdrag fra Akershus og Vestfold fylkeskommuner har Hafslund Rådgivning kartlagt og analysert tak og allerede nedbygdearealer som egner seg for solkraft i de to fylkene. I tillegg har de beregnet mulig kraftproduksjon.

Resultatet er et digitalt kart som skal fungere som et faglig hjelpemiddel for kommunene i regionen. Kartet viser hvor det finnes egnede arealer og takflater for solkraft, og er tilgjengelig for alle. Målet er at kartet skal brukes sammen med andre relevante kart, planer og hensyn i kommunenes arbeid med arealplanlegging og lokal energiproduksjon. Kartet er ikke en fasit og angir ikke hvor solkraft skal bygges, men gir et solid og felles kunnskapsgrunnlag for videre vurderinger av solenergi i kommunene.

Slik er tak og arealer vurdert

Kartleggingen omfatter både takflater og såkalte grå arealer. Grå arealer er områder som allerede er nedbygde, og som har liten eller ingen naturverdi. De brukes lite eller ikke i det hele tatt. I prosjektet er slike arealer identifisert gjennom geografiske analyser, med mål om å finne områder der solkraft kan etableres uten ytterligere naturinngrep.

Egnede takflater er også identifisert gjennom geografiske analyser, med kriterier for blant annet bygningstype, takenes helning, retning og størrelse.

Alle takflater og grå arealer er deretter vurdert etter hvor godt de egner seg for solkraft. Hvert område har derfor fått en poengsum fra 0 til 10, der 10 betyr godt egnet. I tillegg er det beregnet LCOE (Levelized Cost of Energy), som viser den gjennomsnittlige kostnaden for å produsere strøm fra et solkraftanlegg gjennom hele anleggets levetid. Dette gir en god indikasjon på hvor lønnsom en eventuell utbygging kan være.

På denne måten bidrar kartene til å identifisere hvor solkraft kan bygges på en hensiktsmessig og lønnsom måte, samtidig som hensyn til natur og klima blir ivaretatt.

Solkraft kan bidra til å redusere kraftunderskuddet i Akershus

Kartleggingen viser et betydelig potensial for solkraft i Akershus, både på tak og på grå arealer. Dette er særlig relevant fordi fylket i dag har et kraftunderskudd på 8,3 TWh, noe som understreker behovet for økt lokal produksjon av fornybar energi.

Analysen viser at potensialet på de best egnede takflatene og arealene - der utbygging i mange tilfeller vil være lønnsomt med dagens strømpriser - utgjør 9,5 TWh for takflater og 0,24 for grå arealer. Dette representerer et viktig bidrag til økt tilgang på fornybar kraft og styrket energiberedskap i fylket.

Solkraft er i dag lite utbygd i Akershus, og det meste av den eksisterende utbyggingen er plassert på tak. Kartleggingen gir derfor et solid beslutningsgrunnlag for å prioritere solkraftprosjekter der energigevinsten er størst, lønnsomheten best og der arealbruken er mest skånsom.

Solveig Schytz (V), fylkesråd for plan, kulturminner, klima og miljø. Akershus fylkeskommune

–  Kartleggingen viser hvordan vi kan ta gode valg for både energiproduksjon og arealbruk. Den gir et viktig kunnskapsgrunnlag for å satse på solkraft der effekten er størst, uten å bygge ned verdifull natur, sier fylkesråd for plan, kulturminner, klima og miljø, Solveig Schytz. 

Samtidig viser analysen at økt solkraftproduksjon også stiller krav til hvordan kraftsystemet planlegges og brukes. Utbygging av solkraft på egnede takflater kan i teorien dekke store deler av dagens kraftunderskudd, men det vil fortsatt være en betydelig ubalanse mellom når strømmen produseres og når den forbrukes. 
Kraftforbruket er høyest på kalde vinterdager, når solproduksjonen er lav. Samtidig kan høy produksjon om sommeren gi perioder med overskudd i kraftnettet. Denne tidsmessige ubalansen gjør at solkraft alene ikke løser utfordringene i kraftnettet. For å utnytte solkraften bedre gjennom året, vil det derfor være behov for tiltak som bidrar til bedre balanse mellom produksjon og forbruk. Dette kan blant annet innebære lagringsløsninger som batterier, samt andre løsninger som gir mer fleksibilitet i kraftsystemet.

Når det gjelder økonomi, viser kartleggingen at en betydelig del av solkraftpotensialet kan bygges ut på en lønnsom måte med dagens strømpriser, særlig der energien brukes lokalt. Det største og mest attraktive potensialet er knyttet til større takflater på offentlige bygg samt industri- og næringsbygg. Solkraft på grå arealer kan være aktuelt enkelte steder, men har samlet sett et mer begrenset potensial og vil oftere komme i konflikt med andre arealformål enn solkraft på takflater.

Med dette kunnskapsgrunnlaget har Akershus et godt utgangspunkt for å bygge mer solkraft der den gir størst nytte, både økonomisk og energimessig. Samtidig kan fylket styrke energisikkerheten og klimaarbeidet på en måte som i størst mulig grad tar hensyn til natur og arealbruk.