Solstua på Ås under fredningsmarkeringen 27. juni - med koret Skrattvatten i forgrunnen. Ola Rønne, Akershus fylkeskommune

– Jeg ville ta vare på Solstua for fremtiden som et viktig kulturminne. Derfor tok jeg kontakt med Akershus fylkeskommune for å få eiendommen fredet, sier Siri Kjær, eier av eiendommen. 

Både fylkeskommunen og Riksantikvaren var enig i dette, og fylkeskommunen startet opp fredningsprosessen.

– Solstua er et bevaringsverdig kulturminne i særklasse. Eieren Siri Kjær har tatt godt vare på eiendommen. Hun skal ha stor takk for innsatsen for å bevare Solstua og for initiativet til fredningen, sier Solveig Schytz (V), fylkesråd for plan, kulturminner, klima og miljø.

Høytidelig markering

Riksantikvaren fredet Solstua under en solfylt markering på eiendommen 27. juni. 

Fredningen omfatter anlegget som helhet med hagen og bygningene, samt blant annet rominndeling og fast inventar innvendig. I tillegg er det vanntekniske systemet fredet. 

– Dette er et anlegg i god stand, og en hage som kan ta pusten fra oss, sier riksantikvar Hanna Geiran. 

– Med Solstua freder vi en vakker boligeiendom fra tidlig på 1900-tallet, som har løsninger som var forut for sin tid. Den representerer både høy kvalitet, en karakteristisk arkitektur, et godt bevart anlegg av både hus og hage, og forteller en spennende historie om menneskene som både bygde, bodde og bor her.  

Fra venstre: fylkesråd Solveig Schytz, riksantikvar Hanna Geiran, eier av eiendommen Siri Kjær, og rådgiver i Akershus fylkeskommune Herdis Johanne Sletmo Ola Rønne, Akershus fylkeskommune

Den bergenske stil

Mot slutten av 1920-tallet ble Solstua bygget for Alf Traaen etter tegninger av Bergensarkitekten Ole Landmark. Traaen var dosent, senere professor ved Norges landbrukshøgskole, og i likhet med flere av kollegene fikk han lov til å bygge sin bolig på landbrukshøgskolens grunn.  

Arkitekten Ole Landmark drev privat arkitektpraksis i Bergen i nesten 50 år. Han er regnet som en av de sterkeste representantene for den «bergenske stil», som bygger på og viderefører lokal byggeskikk med inspirasjon fra 1600- og 1700- tallet. 

– Å bevare slike kulturminner er viktig. De er konkrete forbindelser til fortiden, og de hjelper oss å forstå og verdsette vår historie og kulturarv. I tillegg er det mer klima- og miljøvennlig enn å rive og bygge nytt, sier en stolt Solveig Schytz.

Solstua var både moderne og praktisk da den ble oppført på 1920-tallet. Ola Rønne, Akershus fylkeskommune

Moderne for sin tid

Solstua var både moderne og praktisk da den ble oppført. Her var det elektrisitet, innlagt vann og badekar – noe ikke alle hadde på 1920-tallet – men også smarte løsninger som i dag fortsatt er i fronten for klimavennlige løsninger. 

Her er noen eksempler på dette: Regnvann ble samlet gjennom nedløpsrør fra taket til et støpt vannbasseng i kjelleren. Vannet ble brukt til klesvask og til radiatorene som varmet opp huset. Vann fra borebrønn ble pumpet opp i en vanntank på loftet, og fordelt derfra som bruksvann i huset.  

– Vi heier på klimavennlige løsninger for kulturarven. Vi heier på energieffektivisering med respekt for bygningsarven, for gode løsninger for tilpasning til et klima i endring, og vi hos Riksantikvaren har stor tro på at kulturarven er en del av løsningen for det grønne skiftet. Da er det ekstra morsomt at vi kan frede Solstua, som et levende bevis på at også fortiden kan være i front med gode klimaløsninger, sier Geiran. 

Høy kvalitet

Den gulmalte hovedbygningen er kledd med tømmermannskledning. En svalgang forbinder hovedbygningen med uthus og garasje i bindingsverk. Solstua ble bygd med høy håndverksmessig kvalitet av byggmester Johan Andersen, og bygningene er tilpasset landskapet og terrenget. Stilmessig er anlegget preget av 1920-årenes brytning mellom østnorsk nybarokk, også kalt «sorenskriverstil», og en mer klassisistisk retning. 

Deler av hagen som omkranser Solstua. Ola Rønne, Akershus fylkeskommune

En helt egen verden

Flere av professorvillaene på Ås har godt planlagte hager. Hagearkitektur ble nemlig etablert som eget fag ved landbrukshøgskolen i 1919, som den første utdanningen for landskapsarkitekter i Europa, og Solstua inngår i denne sammenhengen. 

Hageanlegget er planlagt med en prydhage nær huset og en nyttehage lenger unna. Samtidig har eiendommen viktige innslag av naturlig terreng. Hageanlegget er stort og fremstår som en helt egen verden. Samtidig er hagen del av et miljø med store villaer fra mellomkrigstiden, til dels etablert i en edelløvskogrest i det åpne kulturlandskapet på Ås. Inndelingen av hagen er videreført frem til i dag.  

Ola Rønne, Akershus fylkeskommune