Hva er helleristninger?

Helleristninger er figurer som er hugget inn i stein. Helleristningsfeltene kommer i alle former: Fra diskrete, enslige skålgroper til omfattede, detaljrike scener med våpenbærende mennesker, vogner trukket av hester og store, godt bemannede skip. Tradisjonelt har man delt helleristningstradisjonen inn i to hovedkategorier: Veideristninger og jordbruksristninger. Veideristninger kan føres tilbake til steinalderen, og motivene knyttes opp mot fangst og jakt. I Viken finnes det flere veideristninger i Buskerud. Jordbruksristningene blir, som navnet antyder, knyttet opp mot jordbruket og føres som regel tilbake til bronsealder. Østfold er det området i Norge med tettest konsentrasjon av jordbruksristninger, med over 1000 registrerte helleristningsfelt.

Hva er det helleristningene symboliserer?

Det korte svaret er at det vet vi ikke. Mye tyder allikevel på at figurene er hogget inn for å be gudene om økt fruktbarhet og gode forhold for avlinger, jakt og fiske. Det store mangfoldet og variasjonen i figurene indikerer at de nok også har hatt andre funksjoner – kanskje har de vært stedet for datidens historiefortellinger?

Hvor ligger helleristningene?

Mye tyder også på at det ikke bare var figurene i seg selv som var viktige, men også stedet de ble risset inn. Helleristninger kan finnes både på løse steinblokker og på fast fjell. Som hovedregel kan man si at helleristningene er lokalisert i grenseområdet mellom innmark og utmark på gården. Dette er områder som i forhistorien hovedsakelig er blitt benyttet til beiteområder.

Det beste tidspunktet å se helleristninger er når sola er på vei ned. Alternativt kan man bruke lommelykt når det er mørkt. Når solen eller lommelykten lyser skrått ned på berget, vil helleristninger som nesten ikke er synlig i fullt dagslys komme ekstra godt frem.