Kullgroper

Kullgroper er blant de mest funnrike kulturminnekategoriene i utmark. Kullgropa består av en rund eller rektangulær nedgravning, med tydelig voll rundt. Ofte kan de være lett å forveksle med fangstgroper, men fangstgropene er som regel dypere. Diameteren på kullgroper er stort sett 2-3 meter, men kan bli opp mot 10 meter. Dybden overstiger sjelden over 1 meter. Ofte kan man i profilen se rester etter kullproduksjonen. Kullgroper fungerte ved at man stablet ved i gropa, hovedsakelig furu og bjørk. Etterpå ble veden dekket av torv og jord. Ved å varme opp veden til ca. 270°C ble det igjen forkullede vedrester som kunne brukes til jernutvinning og smiing.

Tverrsnitt av kullgrop funnet i skog. Arkeologisk feltenhet, Viken fylkeskommune

Kullmiler

Kullmiler skiller seg ut fra kullgropene ved at de ikke er gravd ned, men ligger ovenpå bakken. Man skiller mellom liggemiler og reismiler – alt etter måten man har stablet veden på. Liggemilene er eldst. I dag synes kullmiler som svake, runde forhøyninger i terrenget. De kan ligne litt på gravhauger, men med store mengder kull rett under torva. Ofte er det gravd groper i milens ytterkant. Kullmilene kan være opp mot 15- 20 meter i diameter. Den store andelen av kullmiler fra 1600-tallet må ses i relasjon til økt behov for kull til bergverksdriften i Sør-Norge som var i sterk vekst på denne tiden.

Litteratur:
1997Jacobsen, H., og J-R. Follum
Kulturminner og skogbruk. Skogbrukets kursinstitutt. Biri.