Slik bestemmer vi hvilke strekninger som får asfalt

Vi jobber etter fireårsplaner når vi bestemmer hvilke strekninger som får asfalt. Disse planene, samt budsjettet, er med på å bestemme hvilke strekninger som får asfalt.Vi har eget måleteam som gjør spormålinger slik at vi hele tiden har kontroll over sporslitasje på veistrekningene våre.

Vi foretar også kontinuerlige registreringer av skader og strekninger med dårlige grunnforhold. På strekninger med dårlig asfalt og dårlig grunn, er vi ofte nødt til å vente med asfaltering til det er gjort mer omfattende grunnarbeider.

Fakta om asfalt

• Asfalt er det dominerende veidekket på norske veier.
• Vi bruker asfalt fordi den beskytter mot at vann trenger ned i veigrunnen og ødelegger veien. Dessuten er asfalt godt egnet som veidekke på grunn av sine elastiske egenskaper, i motsetning til betong, som er et mer sprøtt materiale. Vi kan også gjenbruke asfalt. 
• Asfalt består av 94–95 % steinmaterialer og 5–6 % bituminøst bindemiddel. Bituminøst bindemiddel er en fellesbetegnelse på det svarte, klebrige organiske materialet som utgjør limet i asfalten.
• Asfalt er ofte det øverste laget på en veioverflate, og består gjerne av et slitelag og et bindlag. Asfalt brukes også i bærelag.
• Hvilke type asfalt som blir brukt avhenger av trafikkbelastning, kostnader, tilgang på materialer, lokale forhold (klima, fundament) og ønskede egenskaper som slitasje, støy, deformasjoner og aldring.
• De mest brukte asfaltdekkene på høytrafikkerte veier er Ab (asfaltbetong) og Ska (skjelettasfalt), mens på veier med lite trafikk bruker vi mye Agb (asfaltgrusbetong) og Ma (mykasfalt).