• Nummer: 106/24
• Dato innsendt: 22.10.2024
• Dato besvart: 29.10.2024

Hvordan vurderer fylkesråden dagens kroppsøvingsfag, som har fokus på idrettsteknikker, opp mot behovet for en mer helhetlig tilnærming til helse og livsmestring i skolen? For mange elever, spesielt de med funksjonsnedsettelser, kan kroppsøving i sin nåværende form virke ekskluderende. Ofte står de overfor valget mellom en lav karakter eller fritak fra vurdering, noe som kan påvirke deres muligheter for videre utdanning.

Burde vi derfor vurdere å endre kroppsøvingsfaget, slik at det i større grad handler om å gi alle elever praktiske og teoretiske verktøy for å ta vare på egen helse? Dette kunne bidra til at flere opplever mestring, og at ingen ekskluderes fra vurdering, noe som i sin tur kan gi dem bedre forutsetninger for videre utdanning og yrkesliv. Ville ikke en slik endring bidra til et mer inkluderende skolemiljø, som også er i tråd med behovet for et inkluderende samfunn?

Svar fra fylkesråd for opplæring og kompetanse Lise Hagen Rebbestad

Faget kroppsøving har en nasjonal læreplan med kjerneelementer som alle fag i videregående opplæring, hvor kompetansebeskrivelsene danner grunnlag for de aktivitetene faget skal legge til rette for. Som fylkesråd ønsker jeg ikke å jobbe for å gjøre faget mer teoretisk, da mange av våre elever etterspør mer praktisk undervisning. Kjerneelementet i faget er at elevene «skal bli kjent med å være i bevegelse alene og sammen med andre ut fra egne interesser, intensjoner og forutsetninger». Denne beskrivelsen gir elevene og lærerne et handlingsrom hvor utgangspunktet er elevens egne forutsetninger.

Det kan også sies at kompetansebeskrivelsene ikke nevner de enkelte idrettene, men derimot i større grad bruker begreper og beskrivelser som «varierte bevegelsesaktiviteter», «trene på og skape nye varianter av lek» og helt spesifikt: «trening for å oppnå individuelle mål, også når man ikke fullt ut kan delta i aktiviteten». Selv om gruppen elever med nedsatt funksjonsevne er en sammensatt og mangfoldig elevgruppe, så er dette føringer for faglærerne i faget kroppsøving. De skal tilrettelegge og ta utgangspunkt i den enkelte elevs individuelle mål om mestring og fremgang ut fra egne forutsetninger.

Alle elever har mulighet for å oppnå gode vurderinger. Faget er det eneste hvor innsats er en del av kompetansen, hvor utgangspunktet, interessen og forutsetningen til den enkelte er en del av grunnlaget i vurderingen. Faget kroppsøving tillater vurdering av innsats, og ber faglæreren å legge til grunn elevens personlige fremgang ut fra egne forutsetninger.

Jeg mener at fagets læreplan, kjerneelementer og kompetansebeskrivelser gir faglærerne handlingsrom til å tilpasse aktiviteter til den enkelte, og å legge til rette for individuell tilrettelegging ut fra den enkeltes forutsetninger og behov. Også i tilfeller der elever har fritak fra karakter i gym skal eleven delta aktivt etter sine forutsetninger, og det skal legges til rette for.

I Akershus bygger vi fleksible kombinerte idrettsanlegg som skal legge til rette for ulike mestringsbehov og forutsetninger, og utviklingen av nye anlegg skal legge til rette for at alle elevene skal få dekket sitt individuelle behov for fysisk utfoldelse og lystbetonte bevegelsesaktiviteter.

Mitt ansvar som fylkesråd er å arbeide for at alle elever opplever glede og lystbetont bevegelse og økt mestring i faget kroppsøving ut fra egne forutsetninger. Jeg har tiltro til at fagets lærere følger læreplanens og vurderingsforskriftens føringer. Ut fra forutsetningene i faget, skal dermed hver elev ha mulighet til å få gode karakterer, og tilpasset undervisning til sine forutsetninger. Fylkesråden vil fortsette med å følge opp skoler med stort antall elever som har fritak fra karakterer eller faget. Elevene i Akershus skal få undervisning tilpasset seg, også i kroppsøvingsfaget.