• Nummer: 111/24
• Dato innsendt: 21.11.2024
• Dato besvart: 29.11.2024

Spørsmål til sak 56/24 Opplæringtilbudet fra Balder Alvær Olafsen på vegne av SV 

1) NHO peker i sitt høringssvar til budsjett på et stort behov for folk med fagbrev, spesielt innen elektro, TIP og bygg og anlegg. KS har ved tidligere anledninger pekt på at fagarbeidere er etterspurt. 
a) Hvordan er søkertallene på de ulike skolene på de nevnte linjene? 
b) Hvilken vurdering har fylkesråden gjort rundt opprettelsen av flere klasser i disse fagene for å møte arbeidslivets behov og elevene sine ønsker? 
c) Hva gjør fylkesråden for å øke søkertallene i tråd med arbeidslivets behov på skoler der det ikke er nok søkere? 

2) Fylkesråden foreslår å legge ned fireårig YSK-løp med restaurant og matfag. Hvordan er søkertallene for fireårig YSK-løp med restaurant og matfag? 

3) Fylkesråden foreslår å legge ned energi- og miljøfag med studiekompetanse ved Stabekk vgs. 
a) Hvordan er dette i tråd med arbeidslivets behov? 
b) Hvilke tiltak har fylkesråden gjort for å få søkertallene opp?
 c) Hvor mye regner fylkesråden på å spare på å legge ned linjen? 

4) Fylkesråden foreslår å legge ned helse- og oppvekst med studiekompetanse ved Rud vgs. 
a) Hvordan er søkertallene til dette tilbudet? 
b) Hvordan er søkertallet på de ulike skolene med ordinært løp for helse- og oppvekst? 

5) Fylket sliter med å få tak i nok tannhelsesekretærer til vår drift og i forbindelse med utvidelse av tannhelsetilbudet. Fylkesråden foreslår å avvise søknaden om å opprette en linje for tannhelsesekretærer på Eidsvoll vgs. 
a) Hvordan er dette i tråd med arbeidslivets behov?
b) Hvordan er søkertallene på kombinert yrkesfag med toppidrett? 

6) Fylkesråden peker på arbeidslivets behov. Det kommer tydelig frem i høringer og innspill fra LO, NHO og KS at det er stort behov for fagarbeidere. Samtidig kutter fylkesråden kostander ved å opprette flere elevplasser på den billigste linjen, studiespesialiserende. Hvordan er dette i tråd med opplæringsloven §5-3 og arbeidslivets behov? 

Svar fra fylkesråd for opplæring og kompetanse, Lise Hagen Rebbestad 

1) NHO peker i sitt høringssvar til budsjett på et stort behov for folk med fagbrev, spesielt innen elektro, TIP og bygg og anlegg. KS har ved tidligere anledninger pekt på at fagarbeidere er etterspurt. 
a) Hvordan er søkertallene på de ulike skolene på de nevnte linjene? 
Utdanningsprogrammene elektro og datateknologi, teknologi og industrifag og bygg- og anleggsteknikk er jevnt over godt søkt. I takt med elevtallsveksten har søkingen til disse utdanningsprogrammene også økt de siste årene. I vedlegget viser kolonnen Primærsøkere hvor mange som hadde utdanningsprogram på hver skole som sitt første ønske til skoleåret 2024-2025. 

b) Hvilken vurdering har fylkesråden gjort rundt opprettelsen av flere klasser i disse fagene for å møte arbeidslivets behov og elevene sine ønsker? 
Fram til nå har føringene vært at det er stor mangel på læreplasser innen elektrobransjen, særlig i elektrikerfaget, man har derfor gjennom år blitt rådet til å redusere antall plasser på elektro. Mange søkere til læreplass har fått tilbud om Vg3 i skole av denne grunn. Tall fra høsten 2024 viser at elektrikerfaget er det lærefaget hvor nest flest får Vg3 fagopplæring i skole etter helsearbeiderfag i Akershus. 

Innen transport og logistikk er det stor mangel på fagarbeidere. I forslaget til opplæringstilbud for 2025-2026 forslår derfor fylkesrådet både å øke kapasiteten på dette programområdet ved Sørumsand vgs. og å opprette transport og logistikk, som nytt tilbud i Follo, ved Ås vgs. 

Tilbakemeldingen fra NHO byggenæringen er at det planlegges for økt aktivitet og stort behov for flere ansatte og lærlinger de neste årene selv om markedet nå er krevende. I opplæringstilbudet for 2025-2026 legges det derfor opp til utvidelse av tilbudet innen bygg -og anleggsteknikk ved flere skoler. I tillegg til utvidelse av antall klasser på tømrer, blir betong og mur gjort søkbart ved to nye skoler (Røyken og Bjertnes vgs.) og Vestby vgs. får to nye programområder, klima, energi og miljøteknikk og overflateteknikk. 

Det er også foreslått å opprette en klasse med vg2 matproduksjon ved Nannestad videregående skole. Dette er et direkte innspill fra Yrkesopplæringsnemnda i Akershus, etter deres dialog med næringsmiddelindustrien. Per i dag er dette ikke et utdanningstilbud som kan fås i Akershus.

c) Hva gjør fylkesråden for å øke søkertallene i tråd med arbeidslivets behov på skoler der det ikke er nok søkere?
Fylkesrådet har god dialog med Yrkesopplæringsnemnda i Akershus. Der sitter partene i arbeidslivet, som alle er enige om at de må jobbe for å gjøre sine bransjer attraktive. Fylkesråden er opptatt av samhandlingen med Yrkesopplæringsnemnda for å høre på innspillene fra næringslivet. 

I tillegg er det en oppfordring til alle skoler om å jobbe med å profilere seg selv og sine programfag. Skolene i Akershus er dyktige, og har veldig mye godt å vise frem som næringslivet etterspør. 

Tall fra årets inntak viser at det er svært høy oppfylling i klassene innen håndverksfag. Det betyr at selv om ikke alle skolene har nok primærsøkere til å fylle opp plassene sine så fylles disse likevel i sterk grad opp av sekundærsøkere. Det betyr at resterende plasser fylles av søkere som har skolen og/eller tilbudet som andreønske eller lavere på søknaden. 

2) Fylkesråden foreslår å legge ned fireårig YSK-løp med restaurant og matfag. Hvordan er søkertallene for fireårig YSK-løp med restaurant og matfag? 
Søkingen til YSK-løpet på restaurant- og matfag har vært varierende. De siste fem årene har det vært under 15 primærsøkere til 15 plasser på tilbudet. Til skoleåret 2024–2025 var det 13 primærsøkere til Vg1 og 8 til tilbudet på Vg2. Ved slutten av dette utdanningsløpet er trenden at det er omtrent bare er halvpartene av plassene det fortsatt er elever på. 

3) Fylkesråden foreslår å legge ned energi- og miljøfag med studiekompetanse ved Stabekk vgs. 
a) Hvordan er dette i tråd med arbeidslivets behov? 
På både Vg1 og Vg2 legges det vekt på energi- og miljøfag i de programfagene, men sluttkompetansen er generell studiekompetanse. Etter tre år på energi- og miljøfag stiller man likt med alle andre som har gått et studieforberedende utdanningsprogram, og kan begynne på et hvilket som helst universitet eller høyskole. Noen studier innen høyere utdanning har spesielle opptakskrav for eksempel krav om realfag. Elever på energi – og miljøfag må i likhet med elever på studieforberedende utdanningsprogram undersøke hvilke studier det gjelder før man velger sine valgfrie programfag. 

Dette er et utdanningsprogram som gir studiekompetanse, og ikke fagkompetanse. Næringslivet er tydelig på at det er fagarbeidere det er størst behov for i markedet. 

b) Hvilke tiltak har fylkesråden gjort for å få søkertallene opp? 
Skolen har jobbet mye med rekruttering og har gjennomført mange tiltak over flere år for å øke søkertallene. Dette har ikke gitt ønskede resultater og det har vært utfordrende å fylle opp klassene. 

c) Hvor mye regner fylkesråden på å spare på å legge ned linjen? 
Hensikten med å gjøre noen endringer i opplæringstilbudet er å opprette flere elevplasser. 

På Stabekk kan en klasse energi og miljøfag med inntil 15 elever hvis den er fylt opp, mens en klasse studiespesialisering på Stabekk har plass til 24 elever i klasserommene sine. 

Energi og miljøfag er et kostnadskrevende tilbud å drifte. Dersom det for eksempel hadde hatt nok søkere til to klasser kunne man ha slått sammen klassene i fellesfagene med de økonomiske fordelene det ville gitt. Det har det ikke vært elevgrunnlag til å gjøre. 

Det vil være en innsparing på 260.000 kroner, etter kostnadene for å opprette en ny klasse for studiespesialiserende er regnet inn. 

4) Fylkesråden foreslår å legge ned helse- og oppvekst med studiekompetanse ved Rud vgs. 
a) Hvordan er søkertallene til dette tilbudet? 
Til skoleåret 2024-2025 var det 15 primærsøkere til 18 plasser. 

b) Hvordan er søkertallet på de ulike skolene med ordinært løp for helse- og oppvekst? 
Det varierer noe i fylket. Se tall per skole i vedlegg 1. 

5) Fylket sliter med å få tak i nok tannhelsesekretærer til vår drift og i forbindelse med utvidelse av tannhelsetilbudet. Fylkesråden foreslår å avvise søknaden om å opprette en linje for tannhelsesekretærer på Eidsvoll vgs. 

a) Hvordan er dette i tråd med arbeidslivets behov? 
Opplæring for å bli tannhelsesekretær gis i Akershus fylkeskommune som tilbud ved Sandvika vgs., 1 klasse med 12 elever. Selv om det er behov for å utdanne flere, har det vært undersøking til tilbudet av fylkets egne elever med ungdomsrett. Vi har derfor tatt inn gjesteelever fra andre fylker til ledige plasser. 

I januar 2025 starter det opp en ny klasse tannhelsesekretær for voksne elever ved Sandvika vgs. 

Eidsvoll vgs. har søkt om å få konvertere en klasse Vg2 helsearbeiderfag til en klasse helseservicefag fra 2025–2026 med apotekteknikk som Vg3-tilbud fra 2026–2027 og Vg3 tannhelsesekretær fra 2027–2028. Fylkesrådet vil innvilge søknaden om konvertering slik at det blir mulig å opprette en klasse Vg2 helseservicefag med opsjon på en klasse Vg3 apotekteknikk. 

b) Hvordan er søkertallene på kombinert yrkesfag med toppidrett? 
Ved Eidsvoll vgs. kan elever på yrkesfag som driver med konkurranseidrett på høyt nivå velge programfag toppidrett. Eidsvoll videregående skole har skoleåret 2024-2025 10 elever som ar valgt toppidrett. Disse elevene kommer fra første året på elektro og datateknologi, bygg -og anleggsteknikk, og teknologi og industrifag. Ingen elever fra helse- og oppvekstfag ønsket dette tilbudet i år. Toppidrett organiseres i år sammen med toppidrett på idrettsfag. 

Også andre skoler har denne ordningen. 

6) Fylkesråden peker på arbeidslivets behov. Det kommer tydelig frem i høringer og innspill fra LO, NHO og KS at det er stort behov for fagarbeidere. Samtidig kutter fylkesråden kostander ved å opprette flere elevplasser på den billigste linjen, studiespesialiserende. Hvordan er dette i tråd med opplæringsloven §5-3 og arbeidslivets behov? 
Som beskrevet i saken, opprettes det flere klasser innen yrkesfag. For å ivareta elevtallsvekst i et fylke hvor om lag 50 prosent søker seg til et studieforberedende utdanningsprogram må kapasiteten økes både på yrkesfag og også innen studieforberedende utdanningsprogrammer.