• Nummer: 18/26
• Dato innsendt: 13.02.2026
• Dato besvart: 19.02.2026

Meroffentlighetsprinsippet veier tungt i det offentlige Norge. Prinsippet skal sikre større åpenhet om forvaltningens saksbehandling, politiske vedtak og bruk av offentlige midler. Prinsippet legger til grunn at offentlige etater, som Akershus fylkeskommune, aktivt skal etterstrebe at dokumenter som ikke er unndratt offentlighet, blir offentliggjort i en offentlig journal på fylkeskommunens hjemmeside.

I Akershus fylkeskommune praktiseres innsyn i postjournalen som et søknadsbasert system, der man aktivt må søke om å få tilgang til journalposter. Mange andre kommuner og fylker praktiserer motsatsen til dette, kontinuerlig offentlige postlister, der kun personsensitive opplysninger holdes stengt for allmennheten. Lillestrøm kommune er ett slikt eksempel.

Selv har representanten flere ganger vurdert å be om innsyn i dokumenter, men latt det være på grunn av det kompliserte systemet. Mange dokumenter er også å finne åpent hos andre offentlige etater, som enten avsender eller andre mottakere av samme henvendelse. 

Med bakgrunn i ovennevnte:

Hvordan mener fylkesrådet at dagens praksis i Akershus fylkeskommune harmonerer med prinsippet om innsyn og meroffentlighet?

I en tid der Akershus fylkeskommune erfarer en presset økonomi, hvor store kostnader er knyttet til å håndtere forespørsler om innsyn i poster i postjournalen? Vil det være mulig å spare kostnader samtidig som man bidrar til meroffentlighet?

Svar fra fylkesråd for Finans og organisasjon, Tonje Lavik Pederssen 

Fylkesråden vil begynne med å takke representanten for et godt og viktig spørsmål.

Retten til innsyn er lovfestet i offentleglova, og prinsippet om «meroffentlighet» står sterkt i norsk forvaltning, og det gjør det også i Akershus fylkeskommune.

Dette er ivaretatt ved at Akershus fylkeskommune har informasjon på nettsiden om innsyn og postliste: Postliste og innsyn - Akershus fylkeskommune

Meroffentlighet innebærer at selv om man har en unntakshjemmel og kan unnta et dokument eller en informasjon, skal man likevel vurdere om dokumentet eller informasjonen skal offentliggjøres. Dersom det innvilges innsyn i deler av et dokument, vil informasjon det ikke er gitt innsyn i sladdes. Det er ikke lovpålagt å publisere dokumenter på postlisten (fulltekstpublisering) og det er ikke lovpålagt for fylkeskommuner å ha postliste på eInnsyn. 

I Akershus fylkeskommune publiseres postlistene i eInnsyn, i tillegg til på egne nettsider, uten fulltekstpublisering. Dette er også slik praksisen var under Viken-perioden ved overgangen til Akershus fylkeskommune. Dette innebærer at postlistene er tilgjengelige i en nasjonal, søkbar løsning som brukes av et stort antall kommuner og fylkeskommuner. 

Dette har konkret betydning for åpenheten. Innbyggere, presse og andre interesserte kan enklere og raskere søke opp saker, be om innsyn og lese tidligere innsynsbegjæringer som allerede er publisert. Dette senker, etter fylkesrådets mening, terskelen for innsyn og styrker den praktiske gjennomføringen av meroffentlighetsprinsippet, og er i tråd med lovens intensjon om størst mulig åpenhet. 

Det finnes ikke konkrete tall på kostnadene knyttet til håndtering av forespørsler om innsynsbegjæringer. Hver innsynsbegjæring krever en konkret individuell vurdering, og eventuelt sladding av taushetsbelagte eller personsensitive opplysninger. Det varierer mellom rådsområdene hvor mange innsyn de mottar, og hvor omfattende jobb det er å vurdere innsynene.

Antallet innsynsbegjæringer har økt betydelig siden oppstarten av nye Akershus fylkeskommune, særlig etter at postlistene ble gjort tilgjengelige i eInnsyn og ikke kun publisert på fylkeskommunens egne nettsider. Økt tilgjengelighet har gjort det enklere for publikum å be om innsyn, noe som igjen har medført økt ressursbruk i administrasjonen.

Samtidig bidrar bruken av eInnsyn til noe effektivisering. Plattformen gjør det mulig for innbyggere, presse og andre interessenter selv å søke opp saker og få tilgang til tidligere publiserte innsyn, uten å rette ny henvendelse til fylkeskommunen. Dette reduserer behovet for gjentatte bestillinger på samme dokument.

Likevel er det per i dag krevende å redusere de samlede kostnadene samtidig som man ønsker å styrke meroffentligheten ytterligere. Erfaringen viser at økt tilgjengelighet gjennom eInnsyn også fører til flere innsynsbegjæringer, noe som igjen krever konkrete vurderinger og oppfølging fra ansatte i rådsområdene.