32/2024 Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra Øyvind Solum (MDG) om støy fra russebusser

  • Nummer: 32/24
  • Dato innsendt: 23.04.2024
  • Dato besvart: 30.04.2024
     

Som kjent har en del russebusser montert svært kraftige lydanlegg, som ofte både er i bruk når de kjører rundt og når de står parkert gjennom natten på ulike steder, som en del av russens rulling og festing.

De fleste av oss tåler nok å bli vekket en gang i blant av festende russ, og er ikke veldig plaget, samtidig som vi kanskje heier på et samfunn med rom til litt festing og unner ungdommen det. Så er det likevel slik at enkelte områder ser ut til å være særlig utsatt på måter hvor tusener av husstander holdes våkne nesten hver natt i en måned, og hvor dette gjentar seg år for år. Det kan dermed synes som dette er hensyn som bør veies opp mot hverandre langt bedre enn i dag, og hvor det bør være mulig å feste på måter som ikke har så store negative konsekvenser for så mange.

I Follo ser det ut til at Hvervenbukta og Bunnefjorden er særlig belastet. Busser fra Oslo, Akershus og kanskje flere områder samles i områdene fra Ingierstrand og mot Svartskog og fester gjennom natten, selv om mange av de aktuelle parkeringsplassene skal være forsøkt avstengt. Resultatet er at innbyggere blant annet langs hele østsiden av Nesodden blir holdt våkne i lange perioder, da lyden bærer lett på tvers av vannet.

Det kan sikkert også være lignende utfordringer flere steder, men her rapporteres det om at dette er en årlig og langvarig foreteelse som for mange innbyggere oppleves uutholdelig. Å komme gjennom dagen når man ikke har fått sove, eller bare har sovet en halv natt, og at dette fortsetter dag etter dag, går åpenbart ut over mulighetene for å komme seg gjennom dagen på en god måte. For mange kan det også vanskeliggjøre arbeid, studier og annet nødvendig. Det kan åpenbart også påvirke både fysisk og psykisk helse. Dette bør derfor anses som en alvorlig utfordring for folkehelsen, og hvor man kunne tenke seg at det oppstår en handlingsplikt for å avhjelpe denne utfordringen.

Saken har åpenbart også flere sider. Hvordan slår så høylytt musikk ut på trafikksikkerheten for sjåførene selv, eller andre trafikanter? Og hvordan påvirker dette hekkende fugler eller annet dyreliv et område med stort biologisk mangfold?

Det kan virke som det er en viss ansvarspulverisering når det gjelder disse utfordringene, og at dette dermed gjentar seg og fortsetter, selv om utfordringene er kjente. Jeg lurer derfor på hva som er fylkeskommunens handlingsrom, hva man har gjort med saken så langt og hva mer som kan vurderes. En del av russen kan være fylkeskommunens egne, men mange er nok også fra nabokommuner. Uansett griper dette inn i en rekke andre felt som på sett og vis ikke bare handler om hva man måtte mene om russefeiringen som sådan.

  1. Hvilket direkte eller indirekte handlingsrom er det vi har for å begrense lydforurensningen som blir resultatet av mange av dagens lydanlegg i russebusser?
  2. Hva er det konkret fylkeskommunen har gjort for å ivareta folkehelse, friluftsverdier og trafikksikkerhet knyttet til denne problematikken?
  3. Har fylkeskommunen dialog med Statsforvalter, kommunene, vegvesenet, politiet eller andre aktuelle aktører for å finne løsninger?
  4. Vil fylkesrådet vurdere å ta flere initiativ, og i så fall hvilke, i lys av at dette ser ut til å være et vedvarende problem?

Svar fra fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse, Ida Lindtveit Røse:

Fylkesråden vil begynne med å takke representanten for spørsmålene. 

1. Hvilket direkte eller indirekte handlingsrom er det vi har for å begrense lydforurensningen som blir resultatet av mange av dagens lydanlegg i russebusser? 

Politiet håndhever lover og regler, herunder straffelovens §181 om ordensforstyrrelser. Når en opplever ekstrem støy, kan politiet kontaktes på 02800. 

2. Hva er det konkret fylkeskommunen har gjort for å ivareta folkehelse, friluftsverdier og trafikksikkerhet knyttet til denne problematikken? 

Folkehelse og støy er knyttet sammen gjennom deres påvirkning på menneskers helse og trivsel. Støy kan være en faktor som påvirker folkehelsen negativt. Langvarig eksponering for høye støynivåer kan føre til helseproblemer som søvnforstyrrelser, stress, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, og redusert konsentrasjon og oppmerksomhet. Støy fra russen er for en begrenset periode og dermed kan vi ikke anse det som langvarig støy, med risiko for helseproblemer. Men støyen vil i kunne oppleves som en negativ faktor for livskvaliteten til de berørte. 

Det finnes flere studier som viser at støy påvirker fugl og deres leveområder. Studier om støy fra russetreff er etter hva vi kjenner til begrenset, men konklusjoner fra øvrige støystudier viser at høye støynivåer kan føre til stressreaksjoner og påvirke atferden til fugl. Støy kan påvirke fuglenes sangadferd, og høye støynivåer kan føre til redusert reproduktiv suksess ved å påvirke egglegging og ungepleie. Hvis russetreff blir et gjentakende fenomen på et bestemt sted, kan det føre til endringer i fuglenes habitatbruk i området. 

3. Har fylkeskommunen dialog med Statsforvalter, kommunene, vegvesenet, politiet eller andre aktuelle aktører for å finne løsninger? 

Fylkeskommunen samarbeider med Trygg Trafikk, Statens vegvesen og politiet om holdningsskapende arbeid blant ungdom og russ. Det er planlagt et russeseminar for neste kull i november. Det blir for Follo og Østfold. Trygg Trafikk og Statens vegvesen har temadager og skolebesøk i videregående skoler i Akershus. Akershus fylkeskommune deltar i tiltaket "Sett grenser-si ifra!" på flere videregående skoler i 2024, men her er det vg2 elever og lærlinger som får tilbudet om undervisning, altså ikke russen. 

Statsforvalteren er statens fagmyndighet for støy i hvert enkelt fylke og har en viktig rolle i å sikre at støyforurensning håndteres på en effektiv måte for å beskytte befolkningens helse og trivsel. Fylkeslegen, som også er en del av statsforvalterembetet, behandler klagesaker og fører tilsyn etter folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern. 

Kommunene har ansvar for tilsyn med støyforhold og for å håndheve gjeldende regelverk. Dette innebærer blant annet å følge opp klager fra innbyggere angående støy, utføre støymålinger ved behov og pålegge tiltak for å redusere støyen hvis nødvendig. 

4. Vil fylkesrådet vurdere å ta flere initiativ, og i så fall hvilke, i lys av at dette ser ut til å være et vedvarende problem?

Fylkeskommunen kan regulere ved å sperre av områder eller skilte stoppforbud dersom aktiviteten foregår på fylkeskommunal vei og grunn. Dette har Oslo kommune gjort i Hvervenbukta uten at det har stoppet aktiviteten.