38/24 Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra Kristoffer Robin Haug (MDG) om å sikre at kollektivtransporten er tilgjengelig for alle, også i praksis

  • Nummer: 38/24
  • Dato innsendt: 07.05.2024
  • Dato besvart: 15.05.2024
     

Det er 50.000 mennesker i Norge som har rullestol på utlån fra NAV: https://nhf.no/for-tillitsvalgte/abc-om-nhf/tall-og-fakta/

Ruter sier selv at “Alle skal kunne bruke kollektivtilbudet på en likestilt måte” https://ruter.no/kjop-billett/om-bord/reise-med-rullestol/. Tilgjengelig, universelt utformet bussreise er regulert i EU gjennom: "Regulation (EU) No 181/2011(...) concerning the rights of passengers in bus and coach transport and amending Regulation (EC) No 2006/2004 Text with EEA relevance" som dermed også gjelder Norge via EEA. https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2011/181/oj

Reguleringen omfatter bla. følgende punkter, for å sikre tilgjengelighet av busstransport: “11. Member States should endeavour to improve existing infrastructure where this is necessary to enable carriers to ensure access for disabled persons and persons with reduced mobility as well as to provide appropriate assistance. 12. In order to respond to the needs of disabled persons and persons with reduced mobility, staff should be adequately trained.”

Dessverre viser nylige saker i media at dette ikke er tilfelle i praksis. At rullestolbrukere risikerer å ikke få transportbehovene sine møtt i praksis, og kan oppleve at de blir usikre på det å i det hele tatt bruke offentlige kommunikasjonsmidler som buss.

Dette er ikke en unik utfordring for Akershus. Bufdirs rapport "Bruk av kollektivtransport i befolkningen og blant personer med nedsatt funksjonsevne fra 2017", beskriver bla. at det generelt rapporteres inn følgende utfordringer som personer med nedsatt bevegelsesevne opplever: “Vanskeligheter med om bord- og avstigning (57 %), vanskeligheter med å komme seg til holdeplass (37 %) eller lang avstand til holdeplass (37 %), forhold på holdeplassen (27 %), dårlig vintervedlikehold (27 %) og mangel på bistand fra sjåfør (19 %).”

Hvordan vil fylkesråden følge opp Ruter for å sikre at de får til god nok opplæring og dermed kompetanse hos sjåførene fra sine underleverandører, slik at de kan ivareta passasjerer med bevegelsesnedsettelse på rett måte?

Svar fra fylkesråd for samferdsel, Håkon Snortheim

Fylkesråd vil begynne med å takke for spørsmålet. 

Ruter AS har minstekrav til at operatøren overholder plikten til å ikke diskriminere kunder, slik det er beskrevet i likestilling og diskrimineringsloven §§ 6-8. Dette innebærer at reisende ikke skal oppleve diskriminering ved å ikke få komme med bussen fordi den ikke er universelt utformet eller at føreren ikke yter nødvendig assistanse i forbindelse med på/avstigning. 

I kontraktene Ruter AS har med operatør blir det stilt en rekke minstekrav og evalueringskrav tilknyttet kompetanse innen bevegelsesfrihet for funksjonshemmede. Operatøren er ansvarlig for opplæring av eget personell og for at alt personell innfrir kompetansekravene gjennom hele kontraktsperioden, og Ruter er ansvarlig for å følge opp at dette gjennomføres i henhold til minstekrav. 

Ruter AS har i tillegg utviklet et opplæringskonsept hvor blant annet målsettingen er å gi førerne trygghet og kompetanse til å levere gode kundeopplevelser til alle, og det er lagt ekstra fokus på kunder med nedsatt funksjonsevne. 

Tilgjengelighet for mennesker med funksjonsnedsettelser er viktig målsetning for fylkesråden. Fylkesråden følger blant annet Ruteres arbeid gjennom styringsindikatoren Opplevd bevegelsesfrihet for funksjonshemmede som er vedtatt på generalforsamling. Tema er også del av dialogen vi har med Ruter. 

Fylkesråden har selv forsøkt å reise kollektivt i rullestol. Erfaringen fra forsøket er at det fortsatt er mye som gjenstår for å gjøre kollektivtrafikken tilgjengelig nok for alle. Fylkesrådet skriver i sin politiske plattform at det skal være attraktivt å reise kollektivt. Fylkesrådet understreker at dette også gjelder reisende med funksjonsnedsettelse.