• Nummer: 53/24
• Dato innsendt: 07.06.2024
• Dato besvart: 13.06.2024

Barn i familiar med lav inntekt har sjeldnare tannregulering enn barn frå høginntektshushaldninger, viser ferske tallfrå Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er fordi tannregulering er noko ein må betale for sjøl.

I dag har barn og unge under 18 år rett på tannbehandling etter tannhelsetjenesteloven § 1 – 3, og skal motta sin behandling uten å betale vederlag, i den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). § 1-1. 
Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Som eneste unntak til dette har man kjeveortopedisk behandling, altså tannregulering. Denne behandlast og finansierast etter folketrygdloven § 5 – 6, jfr. 13 tannhelsetjenesteloven § 2 – 2. Etter folketrygdloven § 5 – 6 ytes det "stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom.", altså at ein kan få dekka noko, alt etter kor alvorleg det er, men det meste må ein som foreldre betale sjølv.

Mesteparten av kjeveortopedisk behandling i Norge vert utført av privatpraktiserande spesialistar i kjeveortopedi utan avtale med fylkeskommunane, og det er i dag heller ingen prisregulering av kjeveortopedisk behandling.

Resultata frå SSB sin analyse frå 2012 til 2022 viser at bruk av tannregulering hos barn og unge avhenger av inntektsnivået til foreldra. Mens 13,4 prosent av barn blant dem med lågast inntekt brukte tannregulering i perioden, var tilsvarende tall 20,5 prosent blant dei med høgast inntekt. Det betyr at barn i husholdningar med høgast inntekt bruker tannregulering omtrent 50 prosent meir enn barn i husholdningar med lågast inntekt.

Mange barn og unge med behov for tannregulering må i tillegg reise langt for å få behandling, og mange av dei trenger reisefølge. Og sjølv om reiser i forbindelse med behandling hos kjeveortoped vert dekka av Pasientreiser, så vil det for mange vere snakk om å miste ein heil eller halv arbeidsdag.
Tilgangen til tannregulering er derfor svært skeivt fordelt både fordi det kostar mykje og fordi tilbodet ikkje er tilgjengeleg i heile fylket.

Ein måte å sikre eit meir tilgjengeleg tannhelsetilbod, er å gjere som Nordland som for nokre år sidan gjennomførte eit forsøk med å tilsette kjeveortopedar i den offentlege tannhelsetenesta, og per i dag har ein i Nordland fire kjeveortopedar i den fylkeskommunale tannhelsetenesta.

Representanten har derfor følgande spørsmål til fylkesråden:

1)Har fylkesrådenoversikt over kva for privatpraktiserande spesialistar innan kjeveortopedi som har tilbod i Akershus?
2)Har fylkeskommunen i dag avtale med kjeveortopedar, kven er dei og kor er dei i så fall lokalisert? Og kva for pasientar er det som kan bruke denne tenesta?
3) I Nordland hadde dei eit prosjekt der de tilsette kjeveortopedar i den offentlege tannhelsetenesta for å sikre at barn og unge i distriktet også fekk tilgang til tannregulering, er noko tilsvarande vore forsøkt i Akershus?
4) Har fylkeskommunen oversikt over prisane og kvaliteten på det kjeveortopediske tilbodet i Akershus?
5) Kven fører tilsyn med den kjeveortopediske behandlinga i fylket?
6) Er fylkesråden einig i at det er rimeleg at tannregulering til barn og unge ikkje skal vere basert på foreldra dine sin inntekt eller kor i fylket du bur?
7) Vil fylkesråden se på mogleigheita for å gjennomføre ein pilot med kjeveortopedi i den fylkeskommunale tannhelsetenesta?

Svar fra fylkesråd for kultur, næring og tannhelse Ole-Jacob Johansen

1)Har fylkesrådenoversikt over kva for privatpraktiserande spesialistar innan kjeveortopedi som har tilbod i Akershus?

Svar:

Det finnes i dag ingen oversikt over etablerte allmenntannleger eller spesialister innen odontologi i privat sektor. Dersom det skal la seg gjøre må helsedirektoratet komme med en forskrift som pålegger etableringene og gi slik opplysning til fylkeskommunen. En slik forskrift er etterspurt av fylkestannhelsesjefen i Akershus hos, fylkeslegen, statsforvalteren og helsedirektoratet.

Det er i dag slik at vi må benytte Googlesøk og lister hos NTF. Disse søkene gir bare et omtrentlig bilde. P.t. kan det se ut som at det er sirka 25 tannklinikker i Akershus som tilbyr kjeveortopedi.

Disse er lokalisert på følgende steder: 
Hadeland, Eidsvoll, Jessheim, Årnes, Kjeller, Strømmen, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal, Sofiemyr, Kolbotn, Ski, Ås, Vestby, Nesodden, Bekkestua, Stabæk, Lysaker, Sandvika, Asker. I tillegg benyttes TkØ og odontologisk fakultet ved UiO.

2)Har fylkeskommunen i dag avtale med kjeveortopedar, kven er dei og kor er dei i så fall lokalisert? Og kva for pasientar er det som kan bruke denne tenesta?
Svar:
Fylkeskommunen har ingen avtale med kjeveortopeder i Akershus. Det er fordi dekningen av kjeveortopeditjenester er svært godt dekket i vårt område og det er god geografisk spredning.
Fylkesråden kan informere om at det er fritt for pasientene å velge hvilken spesialist de ønsker å benytte.

3) I Nordland hadde dei eit prosjekt der de tilsette kjeveortopedar i den offentlege tannhelsetenesta for å sikre at barn og unge i distriktet også fekk tilgang til tannregulering, er noko tilsvarande vore forsøkt i Akershus?
Svar:
Nei, et slik prosjekt er ikke forsøkt i Akershus. I motsetning til Nordland er kjeveortopedi godt tilgjengelig hos oss, og behovet for å sikre tilgang på tjenesten er godt sikret, slik det er organisert i dag. Det samme gjelder andre spesialisttjenester innen odontologi.

4) Har fylkeskommunen oversikt over prisane og kvaliteten på det kjeveortopediske tilbodet i Akershus?
Svar:
Fylkeskommunen har ikke oversikt over hvilke honorarer de ulike kjeveortopedene opererer med. Refusjon fra HELFO ved kjeveortopedisk behandling varierer fra 100% til 40%, avhengig av alvorlighetsgraden.
Det er i dag fri prisfastsetting hos spesialister, og ved ordinær behandling av voksne pasienter i privat og fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Pasienter som mottar kjeveortopedisk behandling, vil derfor få en regning på en egenandel som kan variere mellom 6.000 – 35.000 kroner. (Fri honorartakst – HELFO-dekning = pasientens egenandel)
Når det gjelder kvaliteten på det kjeveortopediske arbeidet i Akershus, så er det i det store og hele av god kvalitet.

5) Kven fører tilsyn med den kjeveortopediske behandlinga i fylket?
Svar:
Helsetilsynet, fylkeslegen og statsforvalteren fører slikt tilsyn.
Fylkesråden kan informere om at dersom fylkeskommunen inngår avtaler med private tilbydere, for eksempel kjeveortopeder, vil Fylkestannlegen i henholdt til tannhelsetjenesteloven § 4-1 (Privat tannhelsevirksomhet) ha ansvaret for slikt tilsyn.

6) Er fylkesråden einig i at det er rimeleg at tannregulering til barn og unge ikkje skal vere basert på foreldra dine sin inntekt eller kor i fylket du bur?
Svar:
NAV kan bidra til særlige utgifter (egenandel) til kjeveortopedi. Denne opplysningen plikter tannleger og kjeveortopeder å gi sine pasienter.

7) Vil fylkesråden se på mogleigheita for å gjennomføre ein pilot med kjeveortopedi i den fylkeskommunale tannhelsetenesta?
Svar:
Det er ikke riktig å starte en pilot med kjeveortopedi i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Akershus nå. Dersom vi skulle hatt en slik pilot, så ville vi også måtte kreve en egenandel. Det er fordi vi ikke kan tilby et kryss-subsidiert tilbud i forhold til faktiske utgifter, og for ikke å gi den fylkeskommunale tannhelsetjenesten en fordel. Dette følger av tannhelsetjenesteloven § 5-3.(Plikt til å utarbeide atskilte regnskaper mv.), Vederlagsforskriften § 5 (Kjeveortopedisk behandling) og krav fra ESA, https://www.eftasurv.int/newsroom/updates/state-aid-norway-must-change-financing-public-dental-health-care-services:nb. ESA følger nøye med på om det er kryss-subsidiering i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Norge.