• Nummer: 99/24
• Dato innsendt: 11.10.2024
• Dato besvart: 18.10.2024

Fylkesrådet har på kort varsel valgt å utsette offentliggjøring av sitt forslag til budsjett for 2025. I NRK hevder fylkesrådsleder og fylkesråd for finans at regjeringens forslag til statsbudsjett neste år kutter cirka 250 millioner kroner i inntekter for Akershus. 

Akershus fylkeskommune har en anslått vekst på 3,3 pst. fra 2024 til 2025, eller om lag 299,6 mill. kroner. Deflatoren er på 4,1 pst., slik at realveksten for Akershus blir -0,8 pst. (3,3-4,1). Hvis Akershus hadde hatt en nominell vekst lik deflatoren (4,1 pst.) ville fylkeskommunen hatt om lag 72 mill. kroner mer i 2025 – dvs. det er en realnedgang på 72 mill. kroner fra 2024 til 2025. 

1. Hvilket tall er nedgang på 250 millioner beregnet fra? Er utgangspunktet fylkesrådets egne prognoser og forventninger? Hvilke kriteriedata har blitt lagt til grunn, og i hvilke kriterier oppstår avvikene? 

2. I brev til fylkestinget 11/10 skriver fylkesrådet at Akershus øker sitt nedtrekk gjennom utgiftsutjevningen uventet mye. Hva slags nedtrekk lå til grunn i fylkesrådets prognoser og anslag? 

3. Det nye inntektssystemet ble vedtatt i Stortinget i 2023, med virkning fra 2024. Overgangsfasen på to år har også vært kjent siden 2023, med 50% innfasing i 2025. Hvorfor kommer utfallet av endringene i inntektssystemet for kommunenen overraskende på fylkesrådet i 2024? 

4. I statsbudsjettet for 2025 foreslås det blant annet for Akershus:

- Økning i frie midler på 299, 557 mill kr.

-Økning i vedlikehold av fylkesveier til 66 mill. kr, i tillegg til rentekompensasjonsordning til fylkesveier på 33,6 mill. kr. 

- Statens andel i byvekstavtalen og til utviklingen av kollektivtransporten- og tilbudet i Akershus opprettholdes 

- Økte midler til fagskolene

- Kulturfond på 7,727 mill. kr. 

- Regionale utviklingsmidler på 22,5 mill. kr.

Tatt disse midlene og overføringene i betraktning, hvor stort er de reelle overføringene fra statlige myndigheter til Akershus for 2025? Og hvor stor økning utgjør de reelle overføringene fra fjoråret?

5. I Høyres alternative statsbudsjett for 2024 ble overføringene fylkeskommunene kuttet med en milliard, og i Fremskrittspartiets forslag ble overføringene kuttet med 1,2 milliarder kroner. Hvis det er riktig som fylkesrådsleder uttaler til NRK, at det er nødvendig å kutte i kollektivtibud og skoler med dette budsjettet, hva slags kutt ville Akershus da måtte ta dersom Høyre eller FrPs alternative forslag hadde blitt vedtatt? 

6. I brevet fra fylkesrådsleder og fylkesråd for finans til fylkestinget står det at fylkesrådet er tvunget til å utsette budsjettfremleggelsen av sitt eget budsjett. Hvorfor velger ikke fylkesrådet å legge fram sitt budsjett for fylkestinget til fristen, og deretter levere en tilleggsproposisjon til fylkestinget i etterkant? 

7. Hvorfor ble NRK informert om denne saken før fylkestinget ble informert? 

8. Hvorfor har NRK mottatt informasjon om Akershus økonomiske situasjon som ikke er offentliggjort for fylkestinget på nåværende tidspunkt, 11. oktober kl. 15.30? Når skal fylkestinget få tilleggsnotatet som media har tilgang på, der mer utfyllende informasjon om denne saken fremkommer? 

9. Fylkesrådet har ansvar for å levere informasjon og tallgrunnlag til fylkestingets budsjettbehandling, for å muliggjøre gode demokratiske prosesser i behandlingen av årsbudsjett. Når fylkesrådet leverer viktige saker forsinket, blir prosessene i fylkestinget og komiteene dårligere. Hva vil fylkesrådet gjøre for å sikre at store og viktige saker leveres til avtalte frister til fylkestinget i tiden som kommer?

Fra fra fylkesråd for finans og organisasjon Tom Staahle

Fylkestingsrepresentanten Elin L'Estrange (AP) har sendt skriftlige spørsmål til fylkesrådet om fylkesrådets budsjettforslag 2025. I det følgende gis svar på fylkestingsrepresentantens spørsmål. 

1. Hvilket tall er nedgang på 250 millioner beregnet fra? Er utgangspunktet fylkesrådets egne prognoser og forventninger? Hvilke kriteriedata har blitt lagt til grunn, og i hvilke kriterier oppstår avvikene? 

Svar: 

Fylkesrådets omtale av 250 mill. kr lavere inntekter i statsbudsjettet enn forventet, er beregnet ut ifra et inntektsanslag som ble gjort i vår/sommer på grunnlag av regjeringens omtale av anslått vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i kommuneproposisjonen for 2025, samt tilgjengelige kriteriedata oversendt til landets fylkeskommuner fra Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Denne informasjonen er lagt inn i prognosemodell for fylkeskommunenes frie inntekter som KS har utarbeidet og som har vært brukt av landets fylkeskommuner i mer enn 20 år. Etter det vi er kjent med, er modellen i bruk av alle landets fylkeskommuner. 

Årets prognosemodell ble oppdatert etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2024, og Kommuneproposisjonen i juni. Det er denne versjonen som Akershus fylkeskommune har brukt som grunnlag for sine inntektsanslag fram til regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett den 7. oktober i år.

Det er brukt kriteriedata som er oversendt til landets fylkeskommuner fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Inntektsavvikene oppstår hovedsakelig knyttet til følgende kriterier: 

- Reiseavstand for å nå 11000 innbyggere 

- Sysselsatte etter bo- og arbeidssted, skalert 

- Normerte kostnader ferje 

- Vedlikeholdsbehov fylkesveg

Det kuttet i inntekter Akershus får i 2025 som er langt mer enn tidligere anslått, er imidlertid ikke først og fremst knyttet til endringer i kriterieverdiene. Hovedårsaken er at Akershus har fått et vesentlig større trekk i utgiftsutjevningen i inntektssystemet enn det Akershus fikk i 2024. Dette som følge av at en beregningsteknisk tallstørrelse som brukes i utgiftsutjevningen, «beregnet utgiftsbehov pr innbygger», har økt med rundt 15 prosent fra 2024 til 2025.

Vi viser ellers til svar på neste spørsmål. 

2. I brev til fylkestinget 11/10 skriver fylkesrådet at Akershus øker sitt nedtrekk gjennom utgiftsutjevningen uventet mye. Hva slags nedtrekk lå til grunn i fylkesrådets prognoser og anslag? 

Svar:

Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene angir at Akershus er ca. 22-23 prosent billigere å drifte pr. innbygger enn landsgjennomsnittet av landets fylkeskommuner. Dette blir uttrykt gjennom en såkalt kostnadsnøkkelindeks i inntektssystemet. 

Konsekvensen av dette er at Akershus fylkeskommune hvert år får et trekk gjennom utgiftsutjevningen, som en del av utregningen av fylkeskommunens rammetilskudd fra staten. Fylkeskommuner som ut ifra kostnadsnøkkelen er beregnet som billigere enn landsgjennomsnittet, får et trekk i utgiftsutjevningen. Fylkeskommuner som ut ifra kostnadsnøkkelen er beregnet som dyrere pr innbygger enn landsgjennomsnittet, får et tillegg gjennom utgiftsutjevningen. Summen av omfordelingene mellom landets fylkeskommuner er 0. 

I 2024 var Akershus beregnet til å være 22,21 prosent billigere å drifte pr innbygger enn landsgjennomsnittet (dvs. at Akershus hadde en kostnadsnøkkelindeks på 0,7779). Ut ifra kostnadsnøkkelindeksen i 2025 var imidlertid Akershus beregnet til å være 22,96 prosent billigere å drifte enn landsgjennomsnittet (dvs. at Akershus da hadde en kostnadsnøkkelindeks på 0,7704). Selv om dette er små tallmessige endringer, medfører dette store økonomiske utslag for Akershus i form av større trekk gjennom utgiftsutjevningen. 

Fylkesrådets anslag for hvor stort trekk Akershus var forventet å få i utgiftsutjevningen for 2025, var basert på et anslag for «beregnet utgiftsbehov pr innbygger», som er en tallstørrelse som utgiftsutjevningen er basert på. Akershus la til grunn den informasjonen som forelå for oss, og som var innarbeidet som en del av KS prognosemodell for frie inntekter. Dette er en metode som også andre fylkeskommuner bruker for å anslå omfanget av årets utgiftsutjevning. 

«Beregnet utgiftsbehov pr innbygger» i denne modellen er en beregningsteknisk tallstørrelse. Dette utgiftsbehovet beregnes ved å summere fylkeskommunenes regnskapsførte utgifter i 2023 for de sektorer som er omfattet av kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene (som videregående opplæring, kollektivtransport, fylkesveier mv.) Disse regnskapstallene for landets fylkeskommuner er videre framskrevet med veksten i frie inntekter for 2024, og anslaget for veksten i 2025, korrigert for oppgaveendringer og nye saker i statsbudsjettet for 2025. Dette er en beregning som Kommunal- og distriktsdepartementet utfører årlig i forbindelse med beregningene for statsbudsjettet. 

«Beregnet utgiftsbehov pr innbygger» endrer seg vanligvis 3-5 prosent årlig. I år endret denne størrelsen seg rundt 15 prosent. Denne store endringen var ikke på forhånd varslet av departementet, og var svært uventet og får stor negativ effekt. 

Konsekvensen av dette er at når «beregnet utgiftsbehov pr innbygger» øker sterkt, så øker også Akershus fylkeskommunes trekk i utgiftsutjevningen. Ut ifra dialog med Kommunal- og distriktsdepartementet og KS, framstår forklaringen på den sterke veksten i fylkeskommunenes regnskapstall fra 2022 til 2023 at det helt på slutten av 2022 var sterk prisvekst som følge av krigen i Ukraina og generell markedsuro i denne perioden. Dette slo fullt ut i fylkeskommunenes regnskapstall 2023, slik at det ble en relativt stor vekst i regnskapstallene fra 2022 til 2023.

Akershus fylkeskommune er den fylkeskommunen i landet som har nest lavest indeks på kostnadsnøkkelen, dvs. får nest størst trekk pr innbygger gjennom utgiftsutjevningen av landets fylkeskommuner. Det er derfor endringen slår så hardt økonomisk ut for Akershus. 

Informasjonen om at Akershus vil få et større trekk gjennom utgiftsutjevningen i 2025, var en informasjon som først fullt ut forelå for fylkesrådet 7. oktober, da regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett for 2025, og Akershus fikk tilgang på den beregningstekniske dokumentasjonen til regjeringens forslag til rammetilskudd til landets fylkeskommuner. 

Fylkesrådet har siden fremleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2025 jobbet med å verifisere konsekvensen av dette. Fredag 11. oktober 2024, etter å ha vært i dialog med fagmiljøer i KS og KDD, konstatere fylkesrådet at det regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 får den konsekvens at Akershus sitt nedtrekk gjennom utgiftsutjevningen øker uventet mye fra 2024 til 2025. 

Dette utgjør om lag en kvart milliard kroner i lavere inntekter enn det fylkesrådet i Akershus tidligere har anslått i henhold til tidligere beskrivelser av metoden for inntektsanslag ovenfor. 

3. Det nye inntektssystemet ble vedtatt i Stortinget i 2023, med virkning fra 2024. Overgangsfasen på to år har også vært kjent siden 2023, med 50% innfasing i 2025. Hvorfor kommer utfallet av endringene i inntektssystemet for kommunen overraskende på fylkesrådet i 2024? 

Svar: 

Endringene i inntektssystemet for Akershus har vært lenge kjent, og har ikke kommet overraskende på fylkesrådet i Akershus i år. Disse økonomiske virkningene har inngått i fylkesrådets inntektsanslag for 2025-2028.

4. I statsbudsjettet for 2025 foreslås det blant annet for Akershus: 

- Økning i frie midler på 299, 557 mill kr. 

- Økning i vedlikehold av fylkesveier til 66 mill. kr, i tillegg til rentekompensasjonsordning til fylkesveier på 33,6 mill. kr.

- Statens andel i byvekstavtalen og til utviklingen av kollektivtransporten- og tilbudet i Akershus opprettholdes - Økte midler til fagskolene - Kulturfond på 7,727 mill. kr. 

- Regionale utviklingsmidler på 22,5 mill. kr. 

Tatt disse midlene og overføringene i betraktning, hvor stort er de reelle overføringene fra statlige myndigheter til Akershus for 2025? Og hvor stor økning utgjør de reelle overføringene fra fjoråret? 

Svar: 

På nåværende tidspunkt er det ikke kjent for fylkesrådet de samlede og reelle statlige overføringer til Akershus fylkeskommune for 2025. Spørsmålet ovenfor viser til noen av tildelingene som pr i dag er omtalt i regjeringens forslag til statsbudsjett. Vi vil bemerke at dette kun er et forslag til budsjett, og vi må avvente en fordeling av øremerkede tilskudd først når det er fattet et flertallsvedtak i Stortinget. Fylkesrådet avventer dette. 

Akershus var en del av Viken fylkeskommune i fjor. Størrelsen på overføringer fra staten til tidligere Viken fylkeskommune i 2023 er ikke en relevant sammenligningsstørrelse for Akershus som følge av dette. For 2024 har vi ikke fullstendig oversikt over samlede statlige overføringer for dette året. Dette framgår av fylkeskommunens regnskap for 2024, som ferdigstilles i februar 2025.

5. I Høyres alternative statsbudsjett for 2024 ble overføringene fylkeskommunene kuttet med en milliard, og i Fremskrittspartiets forslag ble overføringene kuttet med 1,2 milliarder kroner. Hvis det er riktig som fylkesrådsleder uttaler til NRK, at det er nødvendig å kutte i kollektivtibud og skoler med dette budsjettet, hva slags kutt ville Akershus da måtte ta dersom Høyre eller FrPs alternative forslag hadde blitt vedtatt? 

Svar: 

Regjeringen utgår av partiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er deres statsbudsjett og prioriteringer som ligger til grunn for de overføringer Akershus Fylkeskommune mottar. Fylkesrådet forholder seg til den enhver tid sittende regjering og de flertallsvedtak som fattes i Stortinget. 

6. I brevet fra fylkesrådsleder og fylkesråd for finans til fylkestinget står det at fylkesrådet er tvunget til å utsette budsjettfremleggelsen av sitt eget budsjett. Hvorfor velger ikke fylkesrådet å legge fram sitt budsjett for fylkestinget til fristen, og deretter levere en tilleggsproposisjon til fylkestinget i etterkant? 

Svar: 

Forslag til statsbudsjett ble fremlagt 7. oktober kl. 10:00. Administrasjonen og Finansråden startet umiddelbart arbeidet med å gå gjennom dette for å se hvilke justeringer som måtte gjøres i det forslaget til budsjett som fylkesrådet har jobbet med. Det er ikke uvanlig at det med behov for små justeringer etter fremleggelsen av statsbudsjettet, men resultatet av gjennomgangen i år må kunne sies å være ekstraordinært og overraskende. 

Det ville vært uansvarlig av fylkesrådet å ikke gå grundig gjennom hva et uventet kutt på om lag en kvart milliard betyr for fylkeskommunens tjenester. 

7. Hvorfor ble NRK informert om denne saken før fylkestinget ble informert? 

Svar: 

Fylkesrådet kjenner seg ikke igjen i påstand om at NRK har fått et konfidensielt notat. All informasjon vi har gitt er hentet fra åpne kilder, og kan leses ut av forslaget til statsbudsjett. Det er imidlertid, som nevnt ovenfor, et relativt komplisert system som krever forklaring. Fylkesrådet tar sikte på å gå detaljert gjennom dette i møte med finanskomiteen vedrørende budsjettet neste uke. 

Slik fylkesrådet ser det er det ikke utsettelse av budsjettfremleggelsen som er det dramatiske i denne saken. Dramatikken gjelder effekten av statsbudsjettet for våre innbyggere. Konsekvensene det får å ta et nedtrekk på om lag 250 millioner omtrent over natten er dramatisk. 

Innbyggerne våre fortjener at vi som politikere står samlet om å sikre dem tjenester vi er pålagt å levere. Klarer vi å mobilisere på tvers av politiske farger for å legge press på stortinget for å redusere dette kuttet, så har vi som folkevalgte i Akershus gjort jobben vår. Vi håper hele fylkestinget vil bidra til dette.

8. Hvorfor har NRK mottatt informasjon om Akershus økonomiske situasjon som ikke er offentliggjort for fylkestinget på nåværende tidspunkt, 11. oktober kl. 15.30? Når skal fylkestinget få tilleggsnotatet som media har tilgang på, der mer utfyllende informasjon om denne saken fremkommer? 

Svar: 

Arbeidet med å gjennomgå effekten av disse oppdateringene i utgiftsutjevningen er kompliserte og først mot slutten av forrige uke var vi sikre på hva som var resultatet av endringene. Vi valgte da å gå offentlig ut med utregningen fredag 11. oktober. Vi varslet først fylkestingets medlemmer, og deretter internt i organisasjonen, før saken ble lagt ut på nettet. NRK fikk informasjon når informasjonen var sendt ut til fylkestinget. 

9. Fylkesrådet har ansvar for å levere informasjon og tallgrunnlag til fylkestingets budsjettbehandling, for å muliggjøre gode demokratiske prosesser i behandlingen av årsbudsjett. Når fylkesrådet leverer viktige saker forsinket, blir prosessene i fylkestinget og komiteene dårligere. Hva vil fylkesrådet gjøre for å sikre at store og viktige saker leveres til avtalte frister til fylkestinget i tiden som kommer? 

Svar: 

Det ble lagt til grunn at Fylkesrådet skulle legge frem sitt budsjettforslag 14. oktober. I henhold til Fylkestingets vedtatte økonomireglement skal Fylkesrådet legge frem sitt budsjettforslag innen utløpet av oktober måned – det er ivaretatt. Fremleggelsen er skjøvet på i 1 uke til den 21.10.24. Fylkestinget skal fatte sitt budsjettvedtak 14. desember – det gir komiteer og fylkestinget i overkant av 7 uker til å behandle budsjettforslaget fra Fylkesrådet. Tidligere fremlagte tidsplan med frister for spørsmål og svar på spørsmål vil Fylkesrådet stå ved, og Fylkesrådet vil møte i de møter der Finanskomiteen og eventuelt Fylkestinget justerer sin tidsplan, for å redegjøre for å sikre en god behandling av budsjettet.