Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen i Viken 2021–2024

  1. 1 Innledning
  2. 2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter
    1. 2.1 Opplæringsloven
    2. 2.2 Lov om gjennomføring av straff
    3. 2.3 Sentrale styringsdokumenter
  3. 3 Rammebetingelser
    1. 3.1 Tildeling av ressurser
    2. 3.2 Organisering
    3. 3.3 Skoletilbudet ved fengselsenhetene i Viken fylkeskommune
    4. 3.4 Rådgivningstjenesten
  4. 4 Fokusområder for planperioden
  5. 5 Mål og tiltak
    1. 5.1 Mål 1 – Helhetlig opplæring
    2. 5.2 Mål 2 – Fag- og yrkesopplæring
    3. 5.3 Mål 3 – Dokumentasjon
    4. 5.4 Mål 4 – Tverrfaglig samarbeid
  6. 6 Om enhetene
    1. 6.1 Drammen fengsel
    2. 6.2 Halden fengsel
    3. 6.3 Ila fengsel og forvaringsanstalt
    4. 6.4 Indre Østfold fengsel
    5. 6.5 Ravneberget: Ravneberget fengsel, Halden fengsel/avdeling Sarpsborg og Østfold friomsorgskontor
    6. 6.6 Ringerike fengsel
    7. 6.7 Romerike fengsel
  7. 7 Oppsummering
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter

Opplæring har lange tradisjoner i norsk fengselshistorie. I 1969 ble ansvaret for opplæringen overført fra fengselsvesenet til skoleverket. Prinsippet om at straffen er frihetsberøvelse fremfor tap av sivile rettigheter gjelder fremdeles. I det følgende vil det ses nærmere på lovverk og sentrale styringsdokumenter som er underliggende premisser for de målsettingene som settes for opplæringen i kriminalomsorgen i Viken. 

2.1 Opplæringsloven

De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring er forankret i Opplæringsloven.

Fylkeskommunens ansvar for opplæring er hjemlet i Opplæringsloven § 13-2 a:  

  • Fylkeskommunen har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring etter denne loven for innsatte i fengsel innenfor vedkommende fylkeskommune. Når opplæring skjer i fengsel, skal kriminalomsorgen sørge for nødvendige lokaler til formålet. 

2.2 Lov om gjennomføring av straff

I Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) påpekes det at det skal legges til rette for at den innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid (§ 18). Det påpekes videre i § 1-4 at den domfelte har aktivitetsplikt. Opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte, og deltakelse i et aktivitetstilbud utløser dagpenger.  

Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven § 4:

  • Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet.  

Retningslinjene til lovens § 4, fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, presiserer at domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. 

2.3 Sentrale styringsdokumenter

I tillegg til opplæringsloven og straffegjennomføringsloven foreligger det en rekke styringsdokumenter som er sentrale for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. Målet med opplæringen er å bidra til å gi den enkelte innsatt mulighet til å mestre sitt liv bedre. Fra høsten 2020 trådde fagfornyelsen i kraft, og den vil bli innført trinnvis over en periode på 3 år. Fagfornyelsen er begrunnet med følgende:  

  1. Det elevene og lærlingene lærer skal være relevant. Samfunnet og arbeidslivet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer … 
  2. Elevene og lærlingene skal få mer tid til dybdelæring. Mange av læreplanene har vært for omfattende. For å legge gode rammer for dybdelæring, kan vi ikke bare fylle på med nytt innhold. Vi må gjøre tydelige prioriteringer.
  3. Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene og de forskjellige delene av læreplanverket skal henge bedre sammen.  

En godt tilrettelagt opplæring er et sentralt element i arbeidet for den enkeltes rehabilitering. St.meld. nr. 27, den første stortingsmeldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen, staker ut en ny kurs for opplæring innenfor kriminalomsorgen ved bl.a. vektlegging av at opplæringen skal bli mer yrkesrettet og at realkompetansevurderinger skal brukes i større grad enn tilfellet er i dag. Videre skal det legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs og bruken av digitale verktøy skal økes.  

St.meld. nr.14, Kompetansereformen – lære hele livet, ble lagt frem 22.04.20. Kompetansereformen har to hovedmål.  Det første målet er at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Alle skal få mulighet til å fornye og supplere sin kompetanse, slik at flere kan stå lenger i arbeid. Det andre målet er å tette kompetansegapet, det vil gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.  

Rundskriv nr. G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats for de domfelte og varetekts innsatte. Ifølge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvaret for å initiere og følge opp forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på ulike nivåer. De har også ansvar for samordning av planer rundt den enkelte innsatte. Opplæringssektoren gis blant annet ansvaret for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse. Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i hjemkommune/hjemfylkeskommune. 

Forrige kapittel Neste kapittel