Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen i Viken 2021–2024
3 Rammebetingelser
Opplæringen som gis i kriminalomsorgen i Viken fylkeskommune preges av rammebetingelser som økonomiske ressurser, sikkerhetsnivå, type og lengde på straffen, soningsforhold, flytting mellom fengsler og så videre. Rammebetingelsene gir ulike muligheter og begrensninger for opplæringen.
3.1 Tildeling av ressurser
Staten, ved Kunnskapsdepartementet, dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er en avtale staten gjorde med fylkeskommunene i 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet. Avtalen om tilskudd omfatter ikke utgifter til leie av undervisningslokaler, da fengslene er ansvarlig for å fasilitere dette.
Tilskuddsordningen ble i 2016 evaluert av Deloitte AS. På bakgrunn av evalueringen ble forvaltningen av tilskuddsordningen lagt om fra 01.01.2019. Utdanningsdirektoratet har det overordnede ansvaret for forvaltningen av tilskuddsordningen, mens Fylkesmannen i Vestland er delegert det koordinerende ansvaret. Tilskuddet er budsjettstyrt og blir bevilget på egen post i statsbudsjettet. Hovedtildelingen til fylkeskommunen fastsettes på grunnlag av antall soningsplasser i det enkelte fylke. I tillegg får fylkeskommunen med særskilt tildelte oppgaver til opplæring innenfor kriminalomsorg tilskudd for tilbudene om; ungdomsenhet, oppfølgingsklasser, enhet for tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU) og enhet for narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). I forbindelse med overgang fra gammel til ny modell for tilskuddsberegning, er det en overgangsordning på fem år; økning/reduksjon i tilskudd skal fases inn med 1/5-del hvert år. I 2019 fikk Akershus-, Buskerud- og Østfold fylkeskommune tildelt totalt 87 059 000 kroner.
Ifølge avtalen fra 1988 kan den enkelte fylkeskommune etter søknad også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Opplæringsavdelingene rapporter nøkkeltall jevnlig til Fylkesmannen i Vestland.
3.2 Organisering
Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven § 13-3. Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Siden 1993 har Fylkesmannen i Vestland har fått delegert det landsdekkende ansvaret for opplæringen fra Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen i Vestland har også ansvaret for faglig/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid på området. Den enkelte fylkesmann har ansvar for tilsyn og kontroll med opplæringen i fengslene i egne fylker.
Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet ellers. Alle fengslene i Viken er tilknyttet en fylkeskommunal videregående skole. Viken er en del av Kriminalomsorgen region øst og region sør. Regionskontorene har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner.
Kriminalomsorgsdirektoratet tilbyr en IKT-løsning til bruk for skoleverket til opplæring av innsatte i kriminalomsorgen. Denne løsningen heter Desktop for skolen (DFS) og er eid og driftet av Kriminalomsorgsdirektoratet. Målsettingen for denne løsningen er todelt. Den skal gi 6 opplæringssektoren rammene til å gjennomføre opplæring med bruk av IKT, i tråd med gjeldende regelverk, og samtidig fylle kriminalomsorga sitt behov for sikkerhet. Det er kriminalomsorga som eier IKT-løsningen.
3.3 Skoletilbudet ved fengselsenhetene i Viken fylkeskommune
Innsattgruppen kjennetegnes i stor grad av individer med manglende positiv skolehistorikk, manglende mestring i skolesammenheng, og mange er ikke klar for skolens forpliktelser og rammer. En stor del av de innsatte har utfordringer med å fungere i skolesammenheng. Ole Johan Eikeland m.fl. (2016) «Utdanning, arbeid, ønske og planar» gir et samlet bilde av norske innsatte over 18 år sin utdanningsbakgrunn, utdanningsaktivitet som innsatt og deres utdanningsønsker. Rapporten viser blant annet at:
- 8 % av alle innsatte har ikke har fullført grunnopplæringen.
- 49,4 % innsatte og 26,9 % av innbyggerne i Norge har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.
- 63,4 % av alle innsette under 25 år har ikke fullført treårig videregående opplæring.
- 43 % av alle innsette får opplæring i fengsel.
Skolene ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også kompetansegivende kurs. De yrkesfaglige utdanningsmulighetene skolene tilbyr er i samsvar med fengselets praksisarenaer og verksteder. Skolene i fengselet tilbyr grunnskoleopplæring, videregående opplæring, samt kompetansegivende kurs.
De aller fleste elevene har individuelt tilrettelagte planer for opplæringen. Det er inntak til skoletilbudene gjennom hele året. På flere av enhetene legges det også til rette for universitets- og høyskolestudier.
Oppfølgingsklassen er et skoletilbud for voksne, som drives i tett samarbeid med Kriminalomsorgen. Oppfølgingsklassen har blant annet «som mål å lette overgangen fra utdanning under straffegjennomføring til deltakelse i ordinær utdanning for en del innsatte» jf. St.meld. nr. 27 (2004–2005). Målgruppa er fortrinnsvis de som:
- soner fengselsstraff i form av elektronisk kontroll eller annen §16-soning
- soner fengselsstraff i institusjon (§12)
- er prøveløslatt med eller uten vilkår
- har sonet ferdig fengselsstraff
- er dømt til Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)
- er dømt til samfunnsstraff
3.4 Rådgivningstjenesten
Rådgiverne ved skolene i fengslene har orientering om skoletilbudet til alle nyinnsatte. Videre tilbys sosialrådgivning (i samarbeid med NAV), yrkesveiledning, studieveiledning, oppfølging av deltakere og selvstudenter, samt karriereveiledning. Rådgiverne har også ansvar for å motivere til, og organisere realkompetansevurderinger. Skolene ved rådgiver samarbeider med fengselet rundt kartlegging av nye forvaringsdømte og domfelte, og bidrar til å utarbeide en soningsplan.
Rådgiverne har også nær kontakt med fengselets tilbakeføringskoordinator i forbindelse med løslatelser og overføringer.