Lærekandidatordningen er en individuelt tilpasset ordning for deg som har eller vil få utfordringer med å oppnå full yrkeskompetanse. Dette kan være for deg som har:
- hatt individuelt tilpasset undervisning
- mangler karaktergrunnlag eller ikke har vurdering ved overgang til opplæring i bedrift
- som har bestått Vg1 og Vg2, men som av ulike årsaker skal ha en tilpasset læreplan i bedrift
Avklaring angående opplæringsløp som lærekandidat skjer mellom elev/søker, foresatte, skole og eventuelt pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)/fag- og yrkesopplæring.
Målet er at lærekandidaten skal:
- ha opplæring etter en individuell plan
- mestre opplæringssituasjonen
- oppnå så høy kompetanse som mulig
- bli best mulig kvalifisert for arbeidslivet
- ta en kompetanseprøve ved slutten av læretiden, tilpasset kandidatens mål
Lærebedriften skal lage en tilpasset lærekandidatplan som:
- beskriver hvilke mål du som lærekandidat skal nå i løpet av læretiden
- er individuell og kan endres underveis i samarbeid med deg, lærebedriften og fylkeskommunen
- lages med utgangspunkt i den generelle læreplanen og det enkelte fag sin læreplan, bedriftens arbeidsoppgaver og kandidatens forutsetninger og muligheter
Som lærekandidat skal du ha både en opplæringskontrakt og en arbeidsavtale.
Når du tegner opplæringskontrakt skal du også skrive en arbeidsavtale med bedriften.
Arbeidsavtalen skal:
- regulere arbeidstid og løn
- gjelde for den samme tidsperioden som lærekontrakten
Du må tegne ny arbeidsavtale hvis du skal fortsette i bedriften etter opplæringstiden.
Les mer om arbeidsavtale på Arbeidstilsynet sine hjemmesider.
Lærekandidaten skal opp til en kompetanseprøve ved slutten av læretiden. Dette er en individuell prøve som blir utarbeidet på bakgrunn av de målene lærekandidaten har fått opplæring i, og arbeidsoppgaver som kandidaten er kjent med. Prøvens varighet blir også tilpasset kandidatens mål for opplæringen.
Kompetanseprøven skal legge til rette for mestring for lærekandidaten. Etter at kompetanseprøven er bestått, vil lærekandidaten få utdelt et kompetansebrev. Les mer om kompetanseprøver.
Som lærekandidat:
- har du samme rettigheter som de ansatte i bedriften du jobber i
- har du rett til lønn
- må du gjøre deg kjent med opplæringskontrakten din og hva som kreves av deg for å få fullført utdanningen din
- Som lærekandidat er du både arbeidstaker og under utdanning i lærebedriften. Du skal ha inngått og signert på både en opplæringskontrakt og en arbeidsavtale med bedriften. Opplæringskontrakten skal godkjennes av fylkeskommunen.
- Du har rett til opplæring etter gjeldende læreplan. Opplæringen skal tilpasses dine behov og forutsetninger.
- Du har rett på vurdering og veiledning underveis gjennom hele læretiden din. Halvårsvurdering skal dokumenteres av lærebedriften.
- Lærebedriften skal legge til rette for at du deltar aktivt i egen læring og utvikling
- Du har rett til et trygt arbeidsmiljø fritt for mobbing og trakassering.
- Lærebedriften har ansvar for å melde deg opp til kompetanseprøven.
- Kompetanseprøven kan gjennomføres tidligst tre måneder før læretiden er ferdig
- Du har rett til permisjon på grunn av for eksempel fødsel, militærtjeneste og lignende.
- Du kan etter avtale med bedriften søke om å utvide læretiden.
- følge interne regler i bedriften og bli kjent med bedriftens rutiner
- møte presis på jobb
- vise engasjement og interesse
- være aktiv i egen læring og dokumentere det du har jobbet med underveis
- bli godt kjent med egen tilpasset lærekandidatplan
Endre kontrakt underveis
- Lærekandidatordningen er en fleksibel ordning med muligheter for tilpasninger underveis
- Klarer lærekandidaten å kvalifisere seg til fagprøven, kan kontrakten endres til en lærekontrakt
- Lærekandidaten må ha bestått karakterkravene og klare å fullføre med alle læreplanmål i faget
- Det er mulig å søke om unntak for kravet om bestått i inntil to av fellesfagene
- Lærekandidaten endrer da status til lærling med fag- eller svennebrev som mål
Skjema for endring av kontraktstype
Les mer om hva du kan få i lønn som lærekandidat
Etter at du er ferdig som lærekandidat og har opparbeidet deg nok praksis i faget, kan du ta fag-/svenneprøven som praksiskandidat. Da må du i så fall kunne vise til minst fem års allsidig, dokumentert praksis i lærefaget.
Fylkeskommunen vil gjøre en konkret individuell vurdering av praksisen din og hvor mange måneder/år denne vil utgjøre. Den tiden du har gått på videregående skole, i lære som lærekandidat og den tiden du har jobbet i faget, vil telle som praksis, men ikke nødvendigvis fullt ut.
Fylkeskommunen vil i sin vurdering se på hvilke fag og kompetansemål du har vært igjennom og bestått i opplæringsløpet ditt (skole og lære), men også attester fra arbeidsgiver på yrkespraksisen din etter ferdig skole/læretid. For å gå godkjent mest mulig praksis, må du kunne vise til ««allsidig, dokumentert praksis i tilknytning til det aktuelle lærefaget».
Dersom du har vært igjennom de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen for faget, vil du kunne få godskrevet læretiden fullt ut som praksistid. Men det er viktig å være klar over at selv om du har fullført et fireårig opplæringsløp, gis det ikke automatisk fire år for dette. Lærekandidatordningen er en individuelt tilpasset ordning, og det er store variasjoner når det gjelder innholdet i opplæringen som er gitt den enkelte i skole og bedrift, og derfor vurderes også dette individuelt.
Merk også! For å ta fag-/svenneprøven som praksiskandidat, må du også ha bestått en skriftlig eksamen i lærefaget. Denne eksamenen blir laget utfra Vg3-læreplanen. Les mer om praksiskandidatordningen.
Vil du si opp læreplassen din, kan du kontakte fag- og yrkesopplæring i Akershus for veiledning. Det samme gjelder hvis du har blitt sagt opp og har spørsmål om dette.
Bedriften er ansvarlig for å ha ulykkes- og yrkesskadeforsikring på lærlingen som jobber der.
Les mer om de ulike forsikringene lærlingen er dekket av
Lån og stipend
Som lærekandidat kan du ha rett til både stipend og lån fra Lånekassen. Du må vente med å søke til lærekontrakten din er godkjent.
Søk stipend og lån på Lånekassen.no