Retningslinjer for desentralisert ordning for kulturarenaer

8.1 Hva regnes som kulturarena

1. Flerfunksjonshus med for eksempel utstillingslokaler, bibliotek og kultursal
2. Spesialiserte kulturbygg
3. Kultursal, aula, allrom, flerbruksrom, samlingssal
4. Kulturlokaler og øvelokaler i skoler. Når det søkes om tiltak i skolenes bygg, er det et krav at lokalene det søkes om midler til skal være tilgjengelig for kunst- og kulturaktiviteter utenfor skoletid.
5. Arenaer som viser profesjonell kultur og kunst for barn og unge, for eksempel gymsaler som brukes i forbindelse med Den kulturelle skolesekken (DKS). Kun kostnader til tiltak som går direkte på å høyne kvaliteten på kunst- og kulturformidling skal tas med i prosjektbudsjettet.
6. Debatt- og formidlingsarealer i bibliotek
7. Teater-/scenekunstlokale
8. Visnings- og formidlingslokale for visuell kunst
9. Tilrettelegging for formidling av kunst og kultur i museumsbygg
10. Lokale verksteder for øving/produksjon av kultur
11. Lokale arenaer som for eksempel samfunnshus, grendehus, forsamlingshus, ungdomshus eller livssynsnøytrale seremonirom som inneholder kulturaktiviteter (for eksempel dans, teater, musikk og kunstformidling). Her må behovskartleggingen dokumentere at kulturaktiviteter utgjør en vesentlig del av driften.

8.2 Det gis ikke tilskudd til følgende typer lokaler

1. Lokaler med religiøst formål
2. Lokaler for tros- og livssynsorganisasjoner
3. Mindre grendehus og forsamlingshus som primært har sosialt formål
4. Lokaler som bygges og drives bare for en enkelt forening
5. Bygg hvor de som driver aktivitetene har råderett til lokalene og selv regulerer utleie til andre brukere ut fra egne behov
6. Lokaler for kommersielle kulturformål, som
   1. Faste galleri for salg
   2. Selskapslokaler
   3. Verksteder og utstillingslokaler for salg
   4. Kino
   5. Ordinære museumsbygg
   6. Utearenaer for framføring, med begrenset bruk gjennom året

8.3 Hva kan det søkes om tilskudd til

For å realisere en kulturarena der det ikke er noen fra før, kan tilskudd gis til:

1. Kjøp av lokale til kulturformål
2. Nybygging av kulturarena
3. Ombygging og modernisering av eksisterende lokale til kulturformål

I et eksisterende lokale kan det gis tilskudd til: 

1. Tilrettelegging av romakustikk og til lydisolasjon
2. Tilrettelegging for universell utforming
3. Lagerløsninger for kulturarenaen, men også for eksterne brukere
4. Tilrettelegging for visuell kunst, for eksempel
   1. Visningsrom
   2. Formidlingsrom og rom for diskusjon, refleksjon og samtale om kunsten, samt workshops i kunstneriske teknikker
   3. Belysning og lysforhold av permanent karakter
   4. Blending av permanent karakter
   5. Skjerming av permanent karakter
5. Permanent eller fastmontert inventar, for eksempel
   1. Vindusblending
   2. Amfiløsning
   3. Teleskoptribuner
   4. Scenerigg
   5. Teknikk (for eksempel lys, lyd- og sceneteknikk)
   6. Teleslynge

8.4 Det gis ikke tilskudd til

1. Vedlikehold og drift
2. Kulturverntiltak
3. Rehabilitering av en kulturarena som er yngre enn 10 år
4. Kulturarena som har mottatt maksimalt tilskudd for mindre enn 10 år siden
5. Dekking av gjeld
6. Erverv av grunn
7. Kjøkkeninnredning og hvitevarer
8. Utomhusarbeider, for eksempel
   1. tilførsels- og avløpsledninger for vann og kloakk
   2. tilførselsledninger for elektrisitet
   3. inngjerding
   4. veger og parkeringsplasser
9. Løst utstyr, som for eksempel
   1. stoler og bord
10. Ferdigstilte byggeprosjekt som det ikke er søkt om støtte til tidligere
11. Som en hovedregel må søknad fremmes første gang senest i løpet av kalenderåret etter ferdigstillelse av anlegget. Det gis imidlertid unntak fra dette for prosjekter som ble ferdigstilt i den perioden denne søknadsordningen var stengt for nye søknader, det vil si for søknadsårene fra og med 2021 til og med 2024. Det forutsettes at disse søknadene blir sendt inn senest for søknadsåret 2025.

8.5 Hvilke krav stilles til prosjektet

Vi vil på det sterkeste anbefale at man benytter veilederen Skolen som kulturarena (PDF, 3 MB) som et verktøy i prosessen. Den peker på forhold som er vesentlige for alle bygg som skal inneholde kulturfunksjoner, også andre offentlige formålsbygg, som for eksempel sykehjem som skal ha lokale for demenskor og besøk av Den kulturelle spaserstokken. I kapittel 6.1 «Sjekkliste. Hvordan realisere skolen som lokal kulturarena» stilles en rekke spørsmål som er grunnleggende for planleggingen. Størrelsen og omfanget av prosjektet vil avgjøre hvor dypt det er nødvendig å gå i planleggingen, og hvilke rådgivere man har behov for.

1. Prosjektet må være planlagt ut fra definerte behov. Disse må beskrives i et eget vedlegg (Behovsbeskrivelse)
2. Hensyn til bærekraft må vurderes (for eksempel miljømessig, sosial eller økonomisk).
3. Prosjektet skal gjennomføres i tråd med gjeldende krav i plan- og bygningsloven, gjeldende TEK-forskrift, og annen relevant lovgivning.
4. Kulturarenaen skal oppfylle krav til universell utforming, inkludert akustikk.
5. Kravene gjelder både ved nybygg og ombygging/rehabilitering.
6. Kulturarenaen må gis en god estetisk arkitektonisk utforming i samsvar med arenaens funksjon og etter regler i plan- og bygningsloven. Begrepet «god arkitektonisk utforming» er et samlebegrep for integrering av visuelle kvaliteter, brukbarhet, funksjonalitet og universell utforming. Det handler ikke bare om utseendet, men alle elementer i plan- og bygningsloven som skal balanseres mot hverandre for å få en tilfredsstillende helhet, både ved prosjektering og utførelse.
7. Kulturarenaen skal ha en funksjonell utforming. Relevant teknisk ekspertise skal derfor involveres allerede i starten av planleggingsfasen, for eksempel akustisk kompetanse, sceneteknisk kompetanse og fagkompetanse på visuell kunst.

De fleste av kravene her vil være ivaretatt dersom «Norsk Standard NS3467:2023 Steg og leveranser i byggverkets livssyklus», samt veilederen Skolen som kulturarena (PDF, 3 MB) blir lagt til grunn fra oppstart av prosjektet.

8.6 Spesifikke krav for søknader til lokaler for musikkformål

Tilskudd fra denne ordningen skal sikre musikklokaler med god kvalitet. Det er avgjørende for både tilhører og utøver. Når det søkes om midler til lokaler hvor musikk er ett av bruksområdene, kreves det derfor at Norsk Standard NS-ISO 23591:2021 og/eller NS 8178:2023 følges.

1. Kriteriene i standarden er gitt for ulike musikkformer, uavhengig av bygningstypen lokalene befinner seg i, og uavhengig av om musikkutøvelse er primær bruk av lokalet eller om det er et flerbrukslokale.
2. Det skal brukes akustikkfaglig og lydfaglig kompetanse.
3. Dersom søknaden gjelder et flerbrukslokale, skal det være tydelig prioritering av bruksformål, samt krav til variabel akustikk dersom flere musikkformål inngår i hovedbruksområdene.
4. Når det søkes om tilskudd til flerbrukslokaler der musikk inngår som ett av de prioriterte bruksområdene, skal hvert bruksområde tilfredsstille standarden. Dette gjelder spesielt dersom de andre bruksområdene er teater, foredrag eller kinobruk.
5. I denne sammenhengen anses øving og konsert som flerbruk, grunnet ulike behov.
6. Det skal deles inn i prioriterte bruksområder, og øvrige bruksområder. De prioriterte bruksområdene skal beskrives i søknaden samt prioriteres innbyrdes.
7. Ved rehabilitering av lokaler til musikkformål skal det gjennomføres akustiske målinger som skal ligge til grunn for vurdering og anbefaling av tiltak.
8. Det skal legges vekt på støyisolasjon mot tilstøtende lokaler.
9. Det skal foretas etterkontroll og dokumentasjon av lokalets akustiske egenskaper.

8.7 Krav til lokalet etter ferdigstilling av prosjektet

1. Kulturarenaen skal benyttes til kulturformål i minst 20 år.
2. Arenaen skal være åpen for all lovlig kulturvirksomhet.
3. Ingen må stenges ute av religiøse, sosiale eller politiske årsaker.
4. Når det søkes om tiltak i skolenes bygg, er det et krav at lokalene det søkes om midler til skal være tilgjengelig for kunst- og kulturaktiviteter utenfor skoletid.
5. Dersom kulturarenaen blir stengt i tre måneder eller mer, plikter huseier å orientere fylkeskommunen på forhånd. Denne plikten påhviler også kommunen. Fylkeskommunen har rett til å stille vilkår for slik midlertidig stenging. Blir bygget ikke åpnet igjen i løpet av seks måneder, regnes stengingen som mislighold, med mindre det foreligger skriftlig godkjennelse for en forlenget stenging.
6. Dersom den fremtidige drift av kulturbygget er truet, skal huseier uten ugrunnet opphold orientere fylkeskommunen om dette. Denne plikten påhviler også kommunen.
7. Salg eller deling av kulturarenaen, eller overføring av drift, skal ikke skje uten at fylkeskommunen på forhånd har gitt skriftlig samtykke om det.
8. Huseier plikter å holde bygget i godkjent teknisk stand, samt se til at sikkerhetsforskrifter etterleves. Bygget må vedlikeholdes slik at det ikke blir verditap utover det som følger av normal bruk og elde.
9. Dersom kulturarenaen ikke lenger blir brukt i samsvar med opprinnelig formål, kan det medføre at mottatt tilskudd må tilbakebetales. I så fall kan Akershus fylkeskommune pålegge mottakeren å betale tilbake hele det mottatte tilskuddsbeløpet. Akershus fylkeskommune fatter eventuelt vedtak om dette.