2.1 FNs bærekraftsmål som overordnet prinsipp
Plan- og bygningslovens formålsparagraf slår fast at planlegging skal bidra til bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. For å lykkes med dette skal også Agenda 2030 og FNs 17 bærekraftsmål legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen. Agenda 2030 er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Og bærekraftsmålene bidrar til å binde det globale sammen med det lokale, og skal inspirere til innsats på alle forvaltningsnivåer.
Figuren viser hvordan økonomi og samfunn henger sammen med, og er avhengig av biosfæren.
Azote Images for Stockholm Resilience Center, Stockholms Universitet. Figuren er oversatt til norsk av Tank Design.
Skal vi lykkes med å nå målene innen 2030, må alle deler av samfunnet bidra, og bærekraftsmålene legges derfor til grunn for regional planstrategi. Gjennom de regionale planprosessene blir sentrale tematikker og utfordringer drøftet og forankret bredt i samfunnet. Planprosessene er godt egnede arenaer for å jobbe strategisk med oppfølging av FNs bærekraftsmål, og med forståelsen av hva de innebærer for oss i vår regionale kontekst.
I dag vet vi at økonomi, ulikhet og miljø påvirker hverandre gjensidig. Vi vet også at verdens klima- og miljøsystemer svekkes på en måte som kan være en trussel for fremtidig samfunnsliv. Vi legger derfor kunnskapen om planetens tålegrenser til grunn for valgene vi tar.
I Akershus sikres rettighetene til personer med funksjonshindringer på lik linje med andre, og universell utforming skal ivaretas på en systematisk måte i planarbeidet.
Regional planstrategi 2024–2028 skal bidra til en mer bærekraftig utvikling og omstilling i hele Akershus. Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og vi skal bidra til at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser i Naturavtalen, Parisavtalen og klimaavtalen med EU fra 2019.
2.2 Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging
Hvert fjerde år legger regjeringen fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. Nasjonale forventninger skal følges opp i arbeidet med både planstrategier og planer i fylkeskommunene og kommunene, og legges til grunn av statlige myndigheter når de deltar i planprosessene.
I dokumentet er det formulert 72 forventninger til fylkeskommunene og kommunene som omhandler:
- Samordning og samarbeid i planleggingen
- Trygge og inkluderende lokalsamfunn
- Velferd og bærekraftig verdiskaping
- Klima, natur og miljø for framtida
- Samfunnssikkerhet og beredskap
Blant forventingene finner vi blant annet at planlegging må skje i tråd med ny jordvernstrategi fra 2023, at arealplanlegging skal bidra til reduserte utslipp, arealbeslag og transportbehov, at samfunns- og arealplanleggingen brukes som virkemiddel for å utjevne forskjeller og forebygge levekårsutfordringer, og at den baseres på et oppdatert og godt kunnskapsgrunnlag.
Regjeringen trekker frem at Norge har gode forutsetninger for å nå bærekraftsmålene, men at det blir utfordrende å nå målene om reduksjon av klimagassutslipp, ansvarlig forbruk, ressursbruk, bevaring av naturmangfold og mindre ulikhet. Regional og kommunal planlegging er gode verktøy for å avveie interesser og hensyn på vei mot et mer bærekraftig samfunn.
2.3 Statlige planretningslinjer
I tillegg til nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er det fem statlige planretningslinjer (SPR) som skal danne grunnlag for regional planlegging:
- Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2021)
- Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018)
- Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014)
- Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (1995)
- Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994)
Både statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, samt statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging har våren 2024 blitt sendt på høring. Akershus vil vurdere de nye retningslinjene i den videre planleggingen.
2.4 Arven fra Viken
Akershus fylkesting har vedtatt å bygge ny regional planstrategi på regional planstrategi for Viken. Dette henger sammen med et ønske om å komme raskt i gang med nye regionale planer, som kan intensivere arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Regional planstrategi 2020–2024 er brukt som et utgangspunkt, og tilpasset nye Akershus, ny kunnskap og nye prioriteringer.
Viken fylkeskommune overleverte også et plangrunnlag for tre helhetlige regionale planer til Akershus fylkeskommune. Akershus fylkesting har vedtatt å videreføre arbeidet med regional plan for økt livskvalitet, deltakelse og likeverd og regional plan for kompetanse og verdiskaping. I prosessen med å utarbeide regional planstrategi er det avklart at regional plan for kompetanse og verdiskaping og regional plan for areal og mobilitet skal utarbeides i samarbeid med Oslo. Plangrunnlaget er fremdeles et viktig grunnlag for dette planarbeidet.
Akershus fylkeskommune har syv gjeldende regionale planer, i tillegg til to regionale vannforvaltningsplaner. Plangrunnlaget for tre nye regionale planer fra Viken ble utarbeidet med sikte på å erstatte de syv regionale planene.