3 Hvordan jobber vi for å nå bærekraftsmålene?
Bærekraftsmålene ble vedtatt av alle FNs medlemsland i 2015. Etter dette ble målene gitt ny mening, da regjeringen Solberg i 2019 tydelig statuerte at bærekraftsmålene skulle legges til grunn for samfunnsutviklingen gjennom regional og kommunal planlegging også i Norge. I dag gjenspeiles bærekraftsmålene i planarbeid som utvikles i kommuner og fylker i hele Norge.
Samtidig har mye endret seg siden 2019. Både Covid-19-pandemien, flere internasjonale konflikter, og stadig høyere globale levekostnader trekkes av FN frem som tre megatrender som gjør at veien til bærekraftsmålene flere steder har kommet kortere, og noen steder også gått tilbake i forhold til det man så for seg på vei inn i 2020.
I Norge og andre skandinaviske land, har vi heldigvis gode forutsetninger for å nå mange av bærekraftsmålene. Til tross for store utfordringer knyttet til fire komplekse samfunnsutfordringer: reduserte klimagassutslipp, ansvarlig forbruk og ressursbruk, bevaring av naturmangfold og mindre ulikhet, så er det fullt mulig å klare dette gjennom god planlegging, samarbeid og politisk vilje.
Tverrgående og sektorovergripende arbeidsformer er viktige for å for å løse slike komplekse samfunnsutfordringer. Denne måten å jobbe på kalles «entry points for transformation» av FN, «missions » av EU, og i Norge kaller vi dette samfunnsoppdrag. Et samfunnsoppdrag etableres for å mobilisere og engasjere nasjonale, regionale og lokale myndigheter, forskere, bedrifter, investorer og lokalsamfunn til arbeide sammen om konkrete løsninger på komplekse samfunnsutfordringer.
Akershus skal være en miljøvennlig, bærekraftig, moderne og innovativ region. Vi tror at det å samle innsats om overordnede og ambisiøse mål og samfunnsoppdrag, vil gi kraft og dynamikk som kan åpne for både innovasjon, nytenking og forpliktende samarbeid på veien til en mer bærekraftig fremtid.
For å få dette til, videreutvikler vi det helhetlige perspektivet som ble lagt til grunn for arbeid med bærekraftsmålene i regional planstrategi 2019. Vi har gjort innsatsområdene mer konkret og relevant for Akershus, ved å vise til sentrale utviklingstrekk og muligheter i fylket vårt. Utviklingstrekkene har også vært sentral del av tidlig dialog om ny regional planstrategi med kommuner og formannskap våren 2024.
Matrisen viser seks innsatsområder og fire virkemiddelkategorier for bærekraftig utvikling.
Originalfigur er utviklet til Global Sustainable Development Report 2019: The Future is Now – Science for Achieving Sustainable Development, (United Nations, New York, 2019)
I tiden som ligger foran oss, vil vi ta med oss både innsatsområdene og delmålene i utarbeidelsen av nye regionale planer for fylket vårt. På denne måten kan vi sammen utforske handlingsrommet som finnes om vi bruker virkemidlene våre på tvers av fylke, kommune, næringsliv og sivilsamfunn.
3.1 Forpliktende samarbeid og helhetlig virkemiddelbruk
For å nå bærekraftsmålene, peker FN på behov for økt ambisjonsnivå, transformativ politikk, og en integrert tilnærming for organisering og koordinering av innsats og virkemidler.
Som samfunnsaktører i Akershus, har vi alle tilgang til forskjellige verktøy for å oppnå endring. Det er disse verktøyene som kalles virkemidler. For å utvide perspektivet, kan vi sortere virkemidlene under fem kategorier:
1. Styring og forvaltning
Dette handler om virkemidler som brukes for å styre samfunnsutviklingen, inkludert prosesser, retningslinjer og strukturer som er på plass for å sikre beslutningstaking. For eksempel vil gjennomføring og oppfølging av en regional planprosess være et virkemiddel under denne kategorien, det samme vil gjelde lover, krav, målsettinger, forbud og styringssystemer.
2. Økonomi og finans
I denne kategorien finner vi for eksempel målrettede investeringer, støtteordninger, skatter og avgifter som kan vri utviklingen i en ønsket retning.
3. Forskning, innovasjon og kompetansebygging
I denne kategorien finner vi utvikling og oppskalering av ny teknologi, og bærekraftig innovasjon. Innovasjon kan både handler om teknologi, men også nye praksiser og måter og gjøre ting på. Det å utvikle og bruke ny kunnskap om sosiale, miljømessige, kulturelle og politiske effekter og aspekter knyttet til bærekraftig omstilling er også et virkemiddel under denne kategorien.
4. Mobiliserende og informative virkemidler
Her finner vi virkemidler som handler om hvordan vi alene eller sammen med andre kan bidra til endring og omstilling der vi er. Dette kan handle både om adferdsendring på individnivå, og felles «grasrotorganisering» og informasjonsdeling for å stimulere til bærekraftig omstilling sammen med andre. Etablering av nettverk og informasjonsdeling er eksempel på virkemiddel som kan sorteres under denne kategorien.
5. Kapasitetsbygging
Tilstrekkelig kapasitet til å bidra til omstilling er en forutsetning for et mer bærekraftig samfunn. Dette handler om å legge til rette for å kunne ta langsiktige strategiske avgjørelser, jobbe på tvers av siloer, ta steget bort fra etablerte praksiser som ikke er bærekraftige, og legge til rette for kontinuerlig læring igjennom nettverk og dialog.
Illustrasjon og oversikt over de fem virkemiddelkategoriene som er beskrevet i avsnittet over.For å få til bærekraftig omstilling, må flere aktører jobbe sammen om å bruke disse virkemidlene der de er relevante. Både fylkeskommunen og andre samfunnsaktører vil ha tilgang til å bruke ulike virkemidler innenfor de forskjellige kategoriene samtidig og hver for seg. Vi må bruke virkemidlene både for å styrke nye, mer bærekraftige løsninger, men også for å fase ut etablerte praksiser og systemer som ikke er bærekraftige.