Forord og innledning

1 Forord, sammendrag og innledning

Forord

Viken fylkeskommune eier i overkant av 6000 km fylkesvei inkludert fortau, gang- og sykkelvei, holdeplasser

Olav Skinnes (Sp), Fylkesråd for distrikt og fylkesveier Tom-Egil Jensen

og terminaler. Det samlede transportarbeidet på fylkesveiene er omfattende, noe som også har konsekvenser blant annet for trafikkulykker, støy og miljøulemper. Fylkeskommunen organiserer lokalt kollektivtilbud i Viken. I tillegg bidrar fylkeskommunen til samordning av areal- og transportpolitikken i regionen. Fylkeskommunen har også en viktig rolle i å teste og ta i bruk ny teknologi og nye forretningsmodeller innen infrastruktur og mobilitet. Fylkeskommunen har stor betydning for de samlede mobilitetsløsningene i fylket. Å utarbeide en strategi for Viken fylkeskommunes samferdselsoppgaver er derfor en stor jobb. Jeg vil takke alle som har bidratt i denne prosessen.

Samferdselsstrategien er utarbeidet av rådsområde Samferdsel i perioden februar–september 2020. Andre rådsområder har blitt involvert underveis gjennom to referansegruppemøter, separate møter og dialog. Sammenheng med regional planstrategi og ivaretagelse av overordnede temaer som bærekraft, virkemiddelbruk og helhetlig planlegging har blitt særlig vektlagt. Ledergruppe Viken behandlet oppstart av arbeidet i februar 2020, og Fylkesrådet behandlet en underveisrapportering i juni. I tillegg har samferdselskomiteen, brukerrådene og regionråd blitt orientert om arbeidet.

Neste skritt blir et handlingsprogram for samferdsel med konkrete prioriteringer. Jeg håper resultatet vil bidra til positive endringer for vikensamfunnet, og, ikke minst, for den enkelte bruker.

Olav Skinnes
fylkesråd for samferdsel

Sammendrag

Viken fylkeskommune har et vidt spekter av samferdselsoppgaver som er viktige for den enkelte innbygger og for utvikling av vikensamfunnet, blant annet gjennom forvaltning av fylkesveier, drift av lokalt kollektivtilbud og ansvar for regionalt trafikksikkerhetsarbeid. Uansett om målet er lavere klimagassutslipp, økt biologisk mangfold, bedre velferd, gode lokalsamfunn eller økt næringsutvikling, er det vesentlig hvordan vi legger til rette for forflytning av mennesker, varer og tjenester. Denne forflytningen omtales som «mobilitet», og målene er knyttet til å øke mobilitetens positive effekter og minimere de negative. Nullvisjonen for drepte og hardt skadde i veitrafikken ligger til grunn.

Formålet med Samferdselsstrategi 2022–2033 er å samle og samordne gjeldende overordnede føringer for bruk av fylkeskommunens egne virkemidler på samferdselsområdet. På bakgrunn av strategien skal Viken fylkeskommune utarbeide et handlingsprogram for samferdsel med konkrete prioriteringer innen drift og investering, herunder også bruk av fylkeskommunens fagkompetanse.

Det viktigste grunnlaget for samferdselsstrategien er gjeldende areal- og transportplaner fra Akershus, Buskerud og Østfold. Dette er satt inn i en Viken-kontekst og tar hensyn til nye politiske føringer. Særlig viktig er Regional planstrategi 2020-2024 Veien til et bærekraftig Viken, som bygger på FNs bærekraftsmål og som angir fem langsiktige utviklingsmål for vikensamfunnet. Disse målene er knyttet til sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, kombinert med omstilling og samarbeid. Samferdselsstrategien legger bærekraft og de langsiktige utviklingsmålene til grunn. Hvilke strategier og tiltak som er aktuelle for å følge opp målene, påvirkes av nye trender på mobilitetsområdet, som digitalisering, delingsbaserte mobilitetsløsninger, nye forretningsmodeller og ny teknologi.

En hovedutfordring på samferdselsområdet er å fremme funksjonelle, enkle og sikre mobilitetsløsninger. Dette er viktig for både innbyggere og næringsliv. Bedre mobilitetsløsninger må ta hensyn til behovet for å redusere klimagassutslipp og negative miljøkonsekvenser, å bruke arealer og infrastruktur på en effektiv måte, og å bidra til gode bomiljøer og attraktive omgivelser.

For å møte disse utfordringene skal prioriteringene på samferdselsområdet bygge på tre hovedstrategier:

vektlegge de langsiktige utviklingsmålene innen oppfølging av drift, investering og arbeidsoppdrag
rett innsats på rett sted
mer mobilitet for pengene

Hovedstrategiene følges opp med strategier for å oppnå bærekraftig mobilitet i ulike områder i Viken:

strategier for byer og større tettsteder, herunder også supplerende strategier for Oslopakke 3-området, Nedre Glomma og Buskerudbyen
strategier for distriktsområder
strategier for regionale hovedveier

Prioriteringsgrunnlaget for handlingsprogrammet vektlegger behovet for å vedlikeholde, istandsette og oppgradere eksisterende infrastruktur framfor å bygge nytt. Ved kapasitetsutvidelser skal fylkeskommunen prioritere kollektivtransport, sykling og gåing. Utredning av tiltak skal bygge på å redusere transportbehov, utnytte dagens infrastruktur bedre og å løse behovene med mindre tiltak, før eventuelt store prosjekter vurderes. Fylkeskommunen skal også bidra til å teste og ta i bruk ny teknologi.

For å nå målene må et bredt spekter av styrende, økonomiske, informative og innovative virkemidler benyttes. Fylkeskommunen har ikke myndighet over alle disse alene. Samarbeid blir derfor avgjørende for å nå målene. Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere på mobilitetsområdet, blant annet knyttet til kommunen som planmyndighet, part i bypakker og byvekstavtaler, og som pådriver i lokal sentrumsutvikling. Andre samarbeidspartnere er statlige etater, næringsliv, skoler, miljøer innenfor forskning og kunnskapsutvikling og frivillige organisasjoner.

Virkemidler for å nå et mål kan bidra positivt til måloppnåelse også på andre områder. Et eksempel er at redusert personbiltrafikk og mer gåing og sykling både kan redusere klimagassutslipp, gi bedre folkehelse og bedre fremkommeligheten for næringslivet. Andre ganger kan innsats for å nå mål på ett område svekke muligheten for å nå mål på andre, for eksempel på grunn av begrensede arealer og økonomiske ressurser. Det er da nødvendig å ha noen føringer for prioriteringene. De overordnede føringene i samferdselsstrategien kan oppsummeres i følgende punkter:

Bredden i FNs bærekraftsmål og planetens tålegrenser blir lagt til grunn for måloppnåelse innen drift og investering.
Omstilling, innovasjon og samarbeid skal bidra til måloppnåelse.
Klima og miljø er løftet fram særskilt, og skal ved målkonflikter og prioriteringsdilemmaer veie tungt, særlig ved valg av prosjekter i byområder.
Folkehelse, sosiale og økonomiske faktorer blir særlig vektlagt i utforming av prosjekter, samt i valg av prosjekter i distriktsområder.
Sosial bærekraft blir særlig vektlagt i pilotprosjekter, ved bruk av ny teknologi, i samarbeidsprosjekter/partnerskap og i tilskuddsordninger.
Økonomisk bærekraft oppnås gjennom å møte behov på en kostnadseffektiv måte og å ta i bruk kontraktstrategier og innkjøpsmakt for å stimulere til bærekraftig verdiskaping.

Avslutningsvis oppsummeres føringer og virkemidler for fylkeskommunen knyttet til planforvaltning, veiforvaltning og helhetlig virkemiddelbruk på mobilitetsområdet, samt andre forhold som har betydning for handlingsprogrammet. Dette kan for eksempel være at det må tas hensyn til konklusjoner fra pågående utredningsarbeid, nye politiske vedtak og ny kunnskap.

1.1 Formål

Samferdselsstrategi for Viken fylkeskommune 2022–2033 er en temastrategi som samler og samordner de gjeldende overordnede føringene for bruk av fylkeskommunens egne virkemidler. Formålet er at prioriteringer for fylkesvei, kollektivtransport og andre samferdselsoppgaver, herunder også bruk av fylkeskommunens fagressurser, skal bidra til å nå Vikens overordnede mål.

Samferdselsstrategien skal følges opp gjennom handlingsprogram for samferdsel, hvor de konkrete prioriteringene på samferdselsområdet vil skje.

1.2 Styringssystem

Regional planstrategi utgjør overbygningen i Viken fylkeskommunes plansystem, og ble vedtatt av fylkestinget i Viken 18. desember 2020. Planstrategien redegjør for regionale utviklingstrekk, fastsetter langsiktige samfunnsmål og prioriterer hvilke spørsmål vikensamfunnet skal behandle i videre regional planlegging. Planstrategien beskriver både planbehov og er grunnlaget for videre samarbeid gjennom regionalt planarbeid og partnerskap.

Figur 1. Styringssystem for Viken fylkeskommune.

Målene i regional planstrategi skal legges til grunn for nye planer og partnerskap – inklusive samferdselsstrategien, samt for rullering av eksisterende planer og handlingsprogram. På denne måten sikrer vi sammenhengen mellom langsiktige mål, prioriteringer og virkemidler.

Viken fylkeskommune utarbeider regionale planer i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. En regional plan kan gjelde for hele fylket, for deler av fylket, på tvers av fylker eller for et avgrenset tema. Plan- og bygningsloven regulerer hvordan vi utarbeider planer, blant annet med krav til medvirkning, og planene skal legges til grunn for kommunale og statlige virksomheter.

Fylkeskommunen har behov for å utarbeide temastrategier og andre typer strategier som et planvirkemiddel for å spisse den fylkeskommunale innsatsen innen utvalgte temaer. En temastrategi, som denne samferdselsstrategien, er tilknyttet fylkeskommunens egen virksomhet og legger langsiktige føringer og politiske prioriteringer for fylkeskommunens egne ressurser. Temastrategier er ikke lovpålagt, men utarbeides etter behov, og kan utarbeides i samarbeid med andre relevante aktører.

Regionale planer og temastrategier skal følges opp gjennom handlingsprogram, som redegjør for tiltak og ressurser. I handlingsprogrammet skal fylkeskommunens oppfølging knyttes til realistiske rammer i økonomiplanen. Den politiske behandlingen av fylkeskommunens årsbudsjett og økonomiplan fastsetter de endelige rammene, som ligger til grunn for gjennomføring det enkelte år. Det henvises ellers til Viken fylkeskommunes system for ledelse og styring.

Et helhetlig kvalitetssystem er viktig for å ha en felles plattform for rutiner og prosesser for Viken fylkeskommunes virksomhet. Avvikssystemet for interne hendelser og oversikt over styrende dokumenter var av det første som kom på plass. Et førstegenerasjons kvalitetssystem for infrastruktur i Viken er under arbeid, og vi vil ta relevante føringer i kvalitetssystemet inn i handlingsprogramarbeidet.

Det er vedtatt at Statens vegvesens håndbøker for veiutforming ligger til grunn for utformingskrav både i egne og eksterne prosjekter som berører fylkesveiene. Fylkeskommunen har myndighet til å fravike veinormaler for fylkesveier, med unntak av fravik knyttet til bruer og tunneler, som behandles av Vegdirektoratet. Det er også aktuelt for fylkeskommunen å utarbeide egne normaler med standardkrav tilpasset fylkesveiene i Viken.

1.3 FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. Bærekraftsmålene inngår i FNs Agenda 2030 og består av 17 mål for en bærekraftig utvikling, samt en erklæring om hvordan verden skal oppnå målene.

FN

Flere av delmålene under FNs bærekraftsmål berører transport direkte. Se figur 3.

Transport berører også andre bærekraftsmål, spesielt knyttet til mindre ulikhet (mål 10) ved å gi alle praktisk og økonomisk mulighet til å delta i arbeidsliv og utdanning, samt ha en aktiv fritid. Mål 8, om anstendig arbeid og økonomisk vekst, er viktig forbi mobilitet muliggjør yrkesdeltakelse og næringsutvikling. Transport er en stor bidragsyter til klimagassutslipp, det gjør at mål 13, reduksjon i klimagassutslipp og miljøulempe, er spesielt relevant. Viken fylkeskommune har som mål å bli fossilfri i 2028 og at utslipp av klimagasser skal reduseres med 80 prosent innen 2030.

FNs bærekraftsmål 3: God hele og livskvalitet

Mål 3.6: Innen 2020 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker.

FNs bærekraftsmål 9 Industri, innovasjon og infrastruktur

Mål

9.1: Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, inkludert regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle.

Mål 9.4: Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet.

FNs bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og tettsteder

Må

l 11.2: Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris og bedre sikkerheten på veiene, særlig ved å legge til rette for kollektivtransport og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre.

Figur 3. Konkrete delmål som direkte angår samferdselsområdet. Det forventes oppdatering av mål 3.6.

Å legge FNs bærekraftsmål til grunn handler likevel først og fremst om en helhetlig tankegang og tilnærming til samfunnsutvikling. Målene må ses i sammenheng og nås best ved samarbeid (mål 17). Politikk og prioriteringer skal holde seg innenfor planetens tålegrenser (se definisjon i begrepslisten), samtidig som vi sikrer et godt, trygt og rettferdig liv til menneskene nå og i framtiden. Det er da ikke tilstrekkelig å se på de lokale og regionale konsekvensene her og nå. Varer og tjenester må vurderes i et livsløpsperspektiv globalt (mål 12). Denne helhetlige tankegangen må legges til grunn hvis samferdselsprioriteringene skal bidra til et bærekraftig vikensamfunn.

1.4 Langsiktige mål for Vikensamfunnet

Fylkestinget i Viken vedtok 12. desember 2019 at FNs bærekraftsmål skal danne rammen og premissene for regional planstrategi, og dermed for hele vikensamfunnet. For å få til en ønsket samfunnsutvikling, må det gjennomgående og radikale endringer til i hvordan vi tenker og arbeider. Figur 4 viser hvordan Regional planstrategi legger opp til at Viken skal jobbe.

Figur 6. Her ser du langsiktige utviklingsmål i sentrum. Omkring ligger 6 innsatsområder, og ytterst finner du regionale planer, partnerskap og temastrategier.

Regional planstrategi har fem langsiktige utviklingsmål. De handler om hvordan Viken kan bidra til å nå de 17 bærekraftsmålene i agenda 2030, og beskriver et fremtidsbilde av hvordan vi ønsker at Viken skal se ut i 2030. For å nå disse målene må vi arbeide systematisk og på tvers av fag og sektorer. Her beskrives de fem målene og hvordan disse gjenspeiles i samferdselsstrategien.

Natur, klima og planetens tålegrenser

I 2030 er hensynet til naturen og planetens tålegrenser grunnleggende for all samfunnsutvikling i Viken. Viken er et bærekraftig og klimasmart lavutslippssamfunn, som har god kunnskap om våre økosystemer, og som tar vare på det biologiske mangfoldet, naturområdene og matjorda i Viken. Vi vektlegger beredskap, klimatilpasning og matsikkerhet, og forvalter våre naturressurser langsiktig, effektivt og nyskapende. Resultatet er gode levekår og et godt livsgrunnlag for dagens og morgendagens innbyggere.

Forskning har identifisert grenser for hva planeten vår tåler av menneskelig forbruk, og hvis de krysses, vil det utløse ukontrollerbare miljøforandringer på hele kontinenter eller hele planeten. Det er vist til ni grenser vi må holde oss innenfor, herunder klima, biologisk mangfold, arealutnyttelse, nitrogen- og fosforutslipp, ozonlaget, forsuring av havet, bruk av ferskvann, partikkelforurensing og kjemisk forurensing. En bærekraftig utvikling innebærer derfor at politikken legger planetens tålegrenser til grunn.

Fylkeskommunens samferdselspolitikk påvirker dette utviklingsmålet direkte gjennom driftsopplegg for fylkesveiene, investeringsprosjekters arealbeslag og utforming, forvaltning av veikapitalen og drift av kollektivtilbudet. I tillegg kan prioriteringene påvirke folks reisevaner, bruk av miljøvennlig drivstoff og utvikling av ny teknologi som har betydning for mobilitetens miljø- og klimafotavtrykk.

God livskvalitet og like muligheter

I 2030 lever alle mennesker i Viken verdige og meningsfylte liv. Vi har trygge arbeidsplasser og tilgang til relevant utdanning. Fylket kjennetegnes av gode, varierte boområder med levende møteplasser. Kulturlivet er rikt, og vi kan dyrke natur- og friluftsinteressene våre. Vikensamfunnet er åpent, mangfoldig og inkluderende.

Dette utviklingsmålet innebærer at mobilitetsløsningene skal være inkluderende og gi mobilitet for alle, også med tanke på ulikheter i økonomi, alder, kunnskap, helse, funksjonsevne og bosted. Mobilitet er en grunnleggende forutsetning for deltagelse i og tilgang til utdanning, arbeid, møteplasser, friluftsopplevelser og så videre. Det skal heller ikke være systematiske forskjeller (når det gjelder) på hvem som opplever mobilitetens ulemper i form av støy, dårlig luftkvalitet, sikkerhet, trygghet og barrierer. Nullvisjonen for drepte og hardt skadde i veitrafikken ligger til grunn.

Grønn og rettferdig verdiskaping

I 2030 er Viken en nyskapende, internasjonalt konkurransedyktig og mangfoldig næringsregion som leder an i det grønne skiftet. Vi har attraktive private og offentlige arbeidsplasser, velfungerende markeder, ledende forsknings- og kompetansemiljøer og høy sysselsetting. Vi har et rettferdig og anstendig arbeidsmarked. Viken viser vei i utviklingen av sirkulær økonomi. Vekst og verdiskaping i Viken tar hensyn til naturen, ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap, og skaper velferd og god livskvalitet for innbyggerne.

Mobilitetsløsningene bygger opp under grønn og rettferdig verdiskaping gjennom prioriteringer som sikrer beredskap og som bedrer framkommeligheten for næringstransport og arbeidsreisende. Samtidig handler dette om å bygge opp under innovasjon, gjenbruk, naturverdier og velferd gjennom samarbeid med partene i arbeidslivet, kontraktstrategier og bevisst bruk av fylkeskommunens innkjøpsmakt på samferdselsområdet for å fremme bærekraftig nyskaping og næringsutvikling. Delingsbaserte transportløsninger og en utvikling i retning av mobilitet som en tjeneste, kan skape nye arbeidsplasser og inngå i en framtidig sirkulær økonomi.

Omstilling og tillit

I 2030 er Viken et sterkt og trygt samfunn, som kan møte både kjente og uforutsette utfordringer og endringer. I Viken har vi verktøyene vi trenger for å vende utfordringer til muligheter. Vikensamfunnet er godt forberedt på både akutte og langsiktige konsekvenser av klima- og miljøendringene. Næringslivet har god evne til å håndtere og utnytte endringer i teknologi, kompetansebehov og økonomiske forutsetninger. I 2030 deltar mange innbyggere i utviklingen av Viken, og vi har tillit til hvordan fylket styres. Innbyggerne har framtidstro og opplever høy grad av trygghet, livskvalitet, tilhørighet, frihet og tillit.

Det pågår store endringer på samferdselsområdet gjennom ny teknologi, nye mobilitetsløsninger og nye forretningsmodeller. En overgang fra privat eierskap til mer delingsbaserte transportløsninger er et eksempel. Samtidig kan økt bruk av hjemmekontor både skape nye muligheter og utfordringer, med færre reiser og mindre sosial kontakt i arbeidslivet. Det er viktig at vikensamfunnet møter disse endringene på en måte som gjør at de skaper tillit og bygger opp under en ønsket samfunnsutvikling. Innbyggerne skal oppleve at dette gir nye muligheter og en enklere hverdag, ikke at det skaper nye barrierer.

Sammen skaper vi Viken

I 2030 har vi sterk kultur for samarbeid og kunnskapsdeling i Viken. Vi har sterke og forpliktende partnerskap hvor offentlige aktører, næringsliv, frivillighet, forskning og enkeltmennesker deltar. Samarbeidet foregår på tvers av geografi og forvaltningsnivåer. Viken deltar aktivt i nasjonalt og internasjonalt arbeid. Det gir oss kunnskap, kompetanse og gjennomslag til å nå målene vi har satt oss.

Det er allerede sterke og forpliktende samarbeid på samferdselsområdet, blant annet gjennom bypakker, planforvaltning, jernbanefora og nettverk. Fylkeskommunen deltar også på internasjonale samarbeidsarenaer. I årene framover blir det viktig å vurdere om vi har de riktige arenaene med rett deltagelse og rett innhold med tanke på å nå de øvrige langsiktige utviklingsmålene.

Innsatsområder for tverrfaglig samarbeid

Inspirert av FNs ekspertrapport «The Future is Now» (2019) legger regional planstrategi opp til at Viken skal jobbe med de langsiktige utviklingsmålene gjennom seks tverrfaglige innsatsområder. Innsatsområdene beskriver hvilke utfordringer og mål som må ses i sammenheng for at Viken skal bli et bærekraftig samfunn. Dette skal stimulere til samarbeid på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer (stat, fylke, kommune) og motvirke en sektorisert tilnærming til problemløsning. En gjennomgang av innsatsområdene kan leses i Regional planstrategi.

1.5 Eksisterende planer og fremtidige planbehov

Regionale planer fra Akershus, Buskerud og Østfold gjelder inntil disse blir rullert, opphevet eller avløst av nye planer. Eksisterende planer ligger derfor til grunn for samferdselsstrategien. Dette gjelder særlig planer innen areal og transport, men også planer knyttet til folkehelse, klima og energi, og næringsutvikling. Samferdselsstrategien forholder seg til gjeldende regionale planer som følger:

Retningslinjer og bestemmelser er fortsatt gjeldende. Hovedtrekkene i retningslinjer og bestemmelser gjengis, men er ellers ikke gjentatt i samferdselsstrategien.

Mål og strategier settes inn i en Viken-kontekst og sees i lys av politisk plattform, høringsutkast til regional planstrategi, samt andre politiske føringer for Viken fylkeskommune.

Gjennom medvirkningsprosessen i forbindelse med utarbeidelse av regional planstrategi ble det avdekket ønske om få regionale planer, som i større grad er tverrfaglige og sektorovergripende. Dette står i motsetning til en mer tradisjonell tilnærming med sektoriserte planer. Samtidig ble det gitt innspill om en rekke forskjellige temaer som bør behandles i planarbeidet. I valget av planer har derfor hensynet til å få positive synergieffekter av samarbeid på tvers, og å se temaer og fagområder i sammenheng, veid tungt. Det er gjennom regional planstrategi besluttet at Viken skal utarbeide tre nye regionale planer:

økt livskvalitet, deltakelse og likeverd
kompetanse og verdiskaping
areal og mobilitet

Klima og miljø, folkehelse og samarbeid er tverrgående temaer som skal inkluderes i alle de regionale planene.

De tre nye regionale planene i sammenheng med de tre tverrgående temaene Viken fylkeskommune

Forholdet mellom samferdselsstrategi for Viken fylkeskommune 2022-2033 og de nye regionale planene er ikke endelig avklart. Det er uansett behov for en temastrategi fram til de regionale planene er utarbeidet og vedtatt. Særlig forholdet mellom samferdselsstrategien og regional plan for areal og mobilitet må vurderes som del av arbeidet med den regionale planen.

1.6 Samfunnsmål

Samfunnsmålet har blitt til gjennom en faglig og politisk prosess der de ulike føringene for temastrategiarbeidet er sett i sammenheng. Her skal mål fra gjeldende regionale planer og nye føringer for Viken balanseres på en hensiktsmessig måte. Følgende samfunnsmål for samferdsel i Viken fylkeskommune legges til grunn i samferdselsstrategien:

Viken fylkeskommune vil bygge sin politikk og sine prioriteringer på FNs bærekraftsmål og planetens tålegrenser, og bidra til å redusere vikensamfunnets klima- og miljøavtrykk.

Viken er en konkurransedyktig og bærekraftig transportregion med

effektiv og miljøvennlig bruk av areal og infrastruktur
mobilitetsløsninger som er funksjonelle, enkle og sikre å bruke for alle trafikanter og kjøretøygrupper
gode bomiljøer og attraktive omgivelser

Samfunnsmålet skal følges opp gjennom effektmål som beskriver gevinsten Viken fylkeskommune forventer ved å ta samferdselsstrategien i bruk. Disse skal være konkrete og målbare. Effektmål utarbeides som del av handlingsprogrammet.

1.7 Tidsperspektiv, usikkerhetsvurdering og rullering

Samferdselsstrategien dekker samme tidsperiode som Samferdselsdepartementets NTP – Nasjonal transportplan 2022-2033. Føringer for en 12-årsperiode innebærer alltid en betydelig grad av usikkerhet om økonomiske konjunkturer, teknologiutvikling, ny kunnskap, økonomiske rammer, endringer i lover og reguleringer og så videre. Mobiliteten er i endring blant annet som følge av ny teknologi, nye forretningsmodeller og utviklingen innen mikromobilitet, med rask fremvekst av eksempelvis el-sparkesykler og enhjulinger. Denne utviklingen kan påvirke rammene for demokratisk styring, personvern og innovasjon som vi ikke ser rekkevidden av i dag.

I 2020 ble verden rammet av Covid-19-pandemien, noe som har medført endringer i verden og i Viken. Pandemien vil prege økonomi, handel og samfunnsutvikling i lang tid. Dette vil ha konsekvenser for offentlige budsjetter og privatøkonomi, og også føre til endringer når det gjelder mobilitetsbehov og valg av mobilitetsløsninger. Digitale arenaer har i større grad blitt tatt i bruk i arbeidslivet – mobilitetsbehov og reisevaner er endret, kanskje for godt.

Kunnskap om samfunnets sårbarhet som en følge av Covid-19-pandemien, vil kunne gi nye rammer og føringer for areal- og transportplanleggingen. Samferdselsstrategien er basert på gjeldende regionale planer, og vi mangler kunnskap om hvordan pandemien vil påvirke samfunnet. Samferdselsstrategien er derfor i liten grad tilpasset den nye situasjonen. Det er sannsynlig at hovedmønsteret i areal- og transportpolitikken vil ligge fast, men usikkerheten er større enn tidligere. I tillegg er Viken fylkeskommune en ny virksomhet der mange rammer og strategier ikke er på plass.

Rullering av samferdselsstrategien vil som hovedregel skje hvert fjerde år. Siden dette er en førstegenerasjons temastrategi i en tid med stor usikkerhet, kan det være aktuelt med en tidligere oppdatering av dokumentet. Det tas derfor sikte på rullering etter to år. Dette må også vurderes i lys av arbeidet med ny regional plan for areal og mobilitet i Viken.