Samferdselsstrategi 2022-2033

  1. 1 Forord, sammendrag og innledning
    1. 1.1 Formål
    2. 1.2 Styringssystem
    3. 1.3 FNs bærekraftsmål
    4. 1.4 Langsiktige mål for Vikensamfunnet
    5. 1.5 Eksisterende planer og fremtidige planbehov
    6. 1.6 Samfunnsmål
    7. 1.7 Tidsperspektiv, usikkerhetsvurdering og rullering
  2. 2 Viken fylkeskommune som samfunnsutvikler
  3. 3 Status og utfordringer
    1. 3.1 Beskrivelse av mobilitet i samfunnet
    2. 3.2 Klima og miljøavtrykk
    3. 3.3 Effektiv og miljøvennlig bruk av areal og infrastruktur
    4. 3.4 Funksjonelle, enkle og sikre mobilitetsløsninger
    5. 3.5 Gode bomiljøer og attraktive omgivelser
    6. 3.6 Utfordringer
    7. 3.7 Synergieffekter og prioriteringsdilemmaer
  4. 4 Strategier
    1. 4.1 Hovedstrategier for bærekraftig mobilitet i Viken
    2. 4.2 Strategier for byer og større tettsteder
    3. 4.3 Supplerende strategier for Oslopakke 3, Bypakke Nedre Glomma og Buskerudbyen
    4. 4.4 Regionalt hovednettvei
  5. 5 Prioriteringsgrunnlag for handlingsprogram
    1. 5.1 Overordnede prioriteringer
    2. 5.2 Prioriteringer innen planforvaltning
    3. 5.3 Prioriteringer for fylkeskommunens infrastruktur
    4. 5.4 Helhetlig virkemiddelbruk
    5. 5.5 Øvrige forhold med betydning for handlingsprogrammet
  6. 6 Begrepsliste
  7. 7 Kilder
    1. 7.1 Prosessen og muntlige kilder
    2. 7.2 Regionale planer og strategier
    3. 7.3 Sektorplaner, temastrategier og avtaler
    4. 7.4 Øvrig kunnskapsgrunnlag
  8. 8 Vedlegg 1
    1. 8.1 Fylkeskommunen som veiforvalter og veimyndighet
      1. 8.1.1 Overordna utredninger og analyse
      2. 8.1.2 Planlegging
      3. 8.1.3 Utbygging
      4. 8.1.4 Drift og beredskap
      5. 8.1.5 Vedlikehold
      6. 8.1.6 Planforvaltning og arealbruk
    2. 8.2 Fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport
      1. 8.2.1 Drift av det fylkeskommunale kollektivtilbudet
      2. 8.2.2 Skoleskyss, transportløyver og TT-ordning
      3. 8.2.3 Koordinering av kollektivtilbud og samarbeidsavtale med Jernbanedirektoratet
      4. 8.2.4 Knutepunktutvikling
      5. 8.2.5 Innfartsparkering
    3. 8.3 Samarbeid, kunnskap og omstilling på mobilitetsområdet
      1. 8.3.1 Bypakker og byvekstavtaler
      2. 8.3.2 Øvrig mobilitetssamarbeid i Viken
      3. 8.3.3 Universell utforming og mobilitet for alle
      4. 8.3.4 Trafikksikkerhet
      5. 8.3.5 Påvirkning
      6. 8.3.6 Fylkeskommunen som kunnskapsbygger
      7. 8.3.7 Digitalisering og innovasjon
  9. 9 Vedlegg 2
  10. 10 Vedlegg 3

4 Strategier

Strategier og prioriteringer tar utgangspunkt i beskrivelsene i kapittel 2 og 3, samt regional planstrategi for Viken, vedtatt 18.12.2020. De tar også hensyn til vurderingene av synergier og prioriteringsdilemmaer.

Dette kapitelet beskriver Viken fylkeskommunes strategier for å møte hovedutfordringene på mobilitetsområdet. Strategiene gir retning i arbeidet innen drift, investering og bruk av fylkeskommunens fagkompetanse. Strategiene har ikke en tradisjonell inndeling med løsninger for den enkelte mobilitetsform eller tiltaksområde, isteden er det lagt vekt på å se helhetlig på mobilitet i Viken. Dette innebærer å vurdere temaer, virkemidler og budsjettposter i sammenheng. Figuren under viser hvordan dette gjøres i samferdselsstrategien. 

Samferdselsstrategien ser temaer og tiltaksområder i sammenheng innenfor mobilitetsområdet. I tillegg til de overordnede hovedstrategiene for bærekraft i Viken, er strategiene fordelt på fire ulike tematiske områder. - Klikk for stort bildeFigur 10. Samferdselsstrategien ser temaer og tiltaksområder i sammenheng innenfor mobilitetsområdet. I tillegg til de overordnede hovedstrategiene for bærekraft i Viken, er strategiene fordelt på fire ulike tematiske områder.

4.1 Hovedstrategier for bærekraftig mobilitet i Viken

Ut fra samfunnsmålet, hovedutfordringene og føringene fra regional planstrategi er det utledet tre hovedstrategier. Strategiene skal bidra til å nå langsiktige utviklingsmål, være tilpasset lokale forhold og møte behovene på en kostnadseffektiv måte.

Vektlegge vikensamfunnets langsiktige utviklingsmål innen oppfølging av drift, investering og arbeidsoppdrag.

Samferdsel er et kraftfullt virkemiddel i samfunnsutviklingen. Det er derfor viktig at mobilitetsstrategiene legger både samfunnsmålet for samferdsel (kapittel 1.6) og de langsiktige utviklingsmålene for vikensamfunnet (kapittel 1.4) til grunn. For å møte hovedutfordringene på mobilitetsområdet og nå samfunnsmålet, skal de strategiske valgene ta hensyn til både menneskelige, økonomiske og miljømessige konsekvenser.

Mobilitetsstrategiene skal bidra til livskvalitet og gode lokalsamfunn, og til å nå klima- og miljømålene. De samlede klimakonsekvensene og samlet belastning av helheten i samferdselsstrategien, med tanke på arealavtrykk og slitasje på natur og miljø (som f.eks. plastforurensing fra bildekk m.m.), må utredes og vektlegges.  

Scenarieanalyser som kan belyse hvordan annen politikk og mulig samfunnsutvikling kan skape et annet resultat, vil være et viktig virkemiddel for å sikre robuste strategier. Vi må utnytte potensialet innen omstilling, innovasjon, ny teknologi og samarbeid for å nå målet om bærekraftig mobilitet i tråd med planetens tålegrenser.

Rett innsats på rett sted

Viken er et mangfoldig fylke med ulike mobilitetsutfordringer. Vi må derfor tilpasse innsatsen til de lokale forholdene. I byer og tettsteder kan mange basere sitt daglige reisebehov på gåing, sykling, kollektivtransport og delingsbaserte mobilitetsløsninger, mens i distriktet vil disse transportformene i større grad utgjøre et supplement til privatbil. Redusert transportbehov, teknologiutvikling og en overgang til fossilfrie drivstoff kan bidra til redusert klima- og miljøavtrykk. I byområdene kreves i tillegg en kombinasjon av bilbegrensende tiltak og tilrettelegging for en klimavennlig arbeidsdeling mellom ulike transportmidler og mobilitetsløsninger. Utfordringene knyttet til å kunne tilby sikre mobilitetsløsninger er ulik i og utenfor byområder. På samme måte vil muligheten for fysisk aktivitet og rekreasjon avhenge av omgivelser og tilgang til områder der det er effektivt, hyggelig og trygt å gå og sykle. Det er viktig at tiltak bygger opp om stedsutvikling og stedsidentitet.

Mer mobilitet for pengene

Vi skal nå målene på en kostnadseffektiv måte, enten målet er knyttet til velferdsmessige forbedringer, samfunnsøkonomi eller miljømessige gevinster. Vi må som hovedregel basere mobiliteten på infrastrukturen som allerede finnes. Dette innebærer at vi må vurdere om vi kan oppnå bærekraftig mobilitet ved å utnytte infrastrukturen mer effektivt eller gjennom å skalere ned investeringsprosjekter. Vi skal ta i bruk smart trafikkstyring og andre innovative løsninger for å utnytte eksisterende vei bedre, og vi skal kartlegge potensialet for budsjettmessige og samfunnsøkonomiske innsparinger. 

Videre skal vi prioritere drift, vedlikehold, istandsetting og utbedring av eksisterende infrastruktur, framfor å bygge nye anlegg. Ved eventuelle kapasitetsøkninger, skal vi prioritere kollektiv, sykkel og gange. Samtidig skal vi prioritere investeringer som er framtidsrettede og kostnadseffektive i et livsløpsperspektiv.

4.2 Strategier for byer og større tettsteder

Mobiliteten i byer og større tettsteder i Viken har en del fellestrekk som gjør det naturlig å ha egne strategier for disse områdene. Viktige kjennetegn er:

  • Det forventes befolknings- og aktivitetsvekst som skaper behov for samarbeid om infrastruktur- og transporttiltak.
  • Det å gjøre gange, sykkel og kollektiv til foretrukne transportformer krever både regulering av personbiltrafikken og tilrettelegging for prioriterte transportformer og nye mobilitetsløsninger.
  • Det er behov for samarbeid om redusert transportbehov og redusert vekst i personbiltrafikken, blant annet gjennom samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Dette omfatter også samarbeid om en helhetlig parkeringspolitikk.
  • Næringslivet opplever kø som en viktig transportbarriere.

I tre byområder pågår allerede et bredt og forpliktende areal- og transportsamarbeid, se kapittel 4.3 nedenfor. Andre kommuner jobber med bærekraftig mobilitet i form av mobilitetskartlegging, sykkelplaner, gatebruksplaner og lignende. I Moss er det et forpliktende samarbeid om areal- og transportpolitikken gjennom Miljøløftet Moss, og det pågår et areal- og transportsamarbeid i Ringeriksregionen. Viken fylkeskommune må vurdere hva slags type samarbeid og planarbeid som er aktuelt for andre byer og tettsteder.

Byer og tettsteder i Viken har ulike mobilitetsutfordringer, behov og virkemidler. Vi må derfor vurdere hvilke av strategiene under vi skal benytte i det enkelte byområde og for det enkelte tettsted. Definisjonen av senterstruktur er litt ulik i gjeldende regionale planer fra Akershus, Buskerud og Østfold. Vurderinger rundt hvilke byer og tettsteder i Viken som har spesifikke by- og tettstedsutfordringer, bør avklares gjennom ny regional plan for areal og mobilitet.

Viken fylkeskommune vil følge opp hovedstrategiene og nå samfunnsmålet gjennom å:

  • Oppfylle nullvisjonen for trafikksikkerhet og nullvekstmål i personbiltrafikken gjennom bredt areal- og mobilitetssamarbeid, og prioritere virkemidler inn mot kommuner som forplikter seg til en politikk i tråd med nullvekstmålet.
  • Finne rett arbeidsdeling mellom ulike transportmidler og mobilitetsløsninger, særlig med tanke på å fremme samspillet mellom gåing, sykling, mikromobilitet, kollektivtransport og trafikksikkerhet.
  • Bruke intelligent trafikkstyring og andre regulatoriske, kommunikasjonsmessige og teknologiske virkemidler aktivt for å utnytte infrastrukturen bedre, og for å kunne påvirke befolkningens valg av bærekraftige mobilitetsløsninger.
  • Prioritere kollektiv, sykkel og gange på strekninger der det er nødvendig å erstatte mange bilreiser for å oppnå bærekraftig mobilitet.
  • Legge til rette for deling av offentlige og private kjøretøy og øke samkjøringsgraden.
  • Bidra til spleiselag for pilotprosjekter der fylkeskommunens deltagelse er viktig for å utvikle nye teknologiske løsninger som har potensial for å løse mobilitetsutfordringer i byer og tettsteder, med særlig vekt på prosjekter rettet mot mobilitet for alle.
  • Sikre statlig medfinansiering av tiltak som bidrar i overgangen til bærekraftig mobilitet innen både person- og godstransport.
  • Delta i arbeid for mer effektiv, miljøvennlig og trafikksikker bylogistikk.
  • Videreutvikle samarbeidsarenaer og vurdere spleiselag og forpliktende partnerskap for konkrete satsinger innenfor for eksempel trafikksikkerhet og sykkel.
  • I og mellom befolkningstette områder er det behov for et sammenhengende sykkelveinett, og på sterkt trafikkerte strekninger skal vi i størst mulig grad legge til rette for myke trafikanter når en fylkesvei bygges/utbedres. 
  • Gang- og sykkelveier i Viken skal kunne fristilles fra eksisterende veitrase. Vi må vurdere muligheten til å utnytte gamle ferdselstraseer for å redusere nedbygging av matjord og spare kostnader. 
  • Vurdere hvordan et endret arbeidsmønster med mer bruk av hjemmekontor og desentraliserte arbeidsplasser kan påvirke trafikkvekst og annen belastning på veier, kollektivtrafikk og aktuell infrastruktur, og hvordan fylkeskommunen kan støtte en positiv utvikling. 
  • I planprosesser og i utvikling av transportløsninger skal vi legge vekt på transportløsninger på vannveiene som kan avlaste eksisterende samferdselsinfrastruktur, komplettere denne og bedre fremkommeligheten. 

 

4.3 Supplerende strategier for Oslopakke 3, Bypakke Nedre Glomma og Buskerudbyen

har Viken fylkeskommune supplerende strategier for byområdene som inngår blant de ni største byområdene i Norge, og som staten har åpnet for å inngå byvekstavtaler med. Dette gjelder Oslopakke 3-området, Nedre Glomma og Buskerudbyen. I tillegg til nullvekstmålet skal byvekstavtalene også bidra til en mer effektiv arealbruk. De tre byområdene varierer i størrelse og egenart, og de framtidige byvekstavtalene vil sannsynligvis ha ulik innretning. Likevel er det mye som forener dem og som gjør det naturlig å se disse områdene i sammenheng i Viken.

Kart over kommuner i Viken som er med i Oslopakke 3, Nedre Glomma og Buskerudbyen - Klikk for stort bildeFigur 11. Kart over kommuner i Viken som er med i Oslopakke 3, Nedre Glomma og Buskerudbyen

Prioritering av tiltak som bidrar til måloppnåelse i inngåtte avtaler og oppfølging av fylkeskommunens ansvar i partnerskapene, må være en grunnleggende forutsetning for Vikens innsats i de tre avtaleområdene. Byvekstavtaler vil gi Viken fylkeskommune tilgang på viktige verktøy for å sørge for bedre samordning i areal- og transportpolitikken.

Lokale, regionale og nasjonale myndigheter har forpliktet seg til mål om nullvekst i personbiltrafikken, og potensialet for flere kollektivreisende, gående og syklende er betydelig. Dette må skje gjennom en kombinasjon av areal- og mobilitetstiltak. Ved siden av å legge til rette for gode alternativer til privatbil, er det nødvendig med bilrestriktive tiltak i sentrumsområdene. Jernbanen spiller en sentral rolle for interntrafikken (særlig i Oslo og Akershus) og for inn- og utpendling, og pågående jernbanesamarbeid vil være viktig å videreføre.

Viken fylkeskommune vil følge opp hovedstrategiene og nå samfunnsmålet gjennom å:

  • Legge til rette for pakker og avtaler som kutter utslipp, gir bedre luft, kutter i antall biler i bysentrum og styrker kollektiv- og sykkeltilbudet.
  • Sikre finansiering av store kollektivprosjekter gjennom en videreføring av spleiselag med staten.
  • Redusere trengsel og belastningen fra rushtrafikk gjennom å påvirke reisevaner i samarbeid med kommuner og næringsliv.
  • Sikre at tiltaksportefølje og utforming av prosjekter løser behovene på en kostnadseffektiv måte.
  • Være pådriver for samarbeidsløsninger for uttesting og utvikling av transportløsninger på vannveiene, som kan avlaste eksisterende samferdselsinfrastruktur, komplettere denne og bedre fremkommeligheten. 

Strategier for distriktsområder

Store deler av Viken kjennetegnes av spredt bebyggelse og lang avstand til sentrumsfunksjoner og arbeidsplasser. Det er store områder med fjell- og skogsområder, landbruk og fritidsbebyggelse. Mange av disse kommunene har betydelige natur- og utmarksressurser og en unik natur- og kulturarv å forvalte. Også innenfor større byområder finnes lokalsamfunn som har landlig preg og som har klare fellestrekk med typiske distriktskommuner, som høy utpendling, høye bilandeler og lite tilrettelegging for gående og syklende.

For distriktsområder vil tilrettelegging for gange og sykling være mest aktuelt rundt skoler og lokale sentrumsområder. Viktige begrunnelser for tilrettelegging for gange og sykkel i distriktene er hensynet til trafikksikkerhet, sentrumsutvikling og bedre folkehelse. Det samlete transportomfanget i distriktene er for lavt til at overgang til gåing, sykling og kollektivtransport i særlig grad kan bidra til redusert klimaavtrykk. Distriktenes bidrag på dette området vil være knyttet til redusert transportbehov og redusert klimaavtrykk fra motorisert transport som følge av teknologiutvikling og økt bruk av fossilfrie drivstoff.

Kapasitetsøkende infrastrukturtiltak vil være lite aktuelt som tiltak i distriktsområder fordi kapasiteten i veinettet er tilstrekkelig, med unntak av spesielle situasjoner knyttet til hytte- og fritidsreiser eller uønskede hendelser. Satsing på drift, vedlikehold og oppgradering av eksisterende infrastruktur vil ligge til grunn for Vikens arbeid med samferdsel i disse områdene, blant annet av hensyn til å forebygge alvorlige trafikkulykker. Det vil også være aktuelt å supplere med å teste ny teknologi og nye mobilitetsløsninger.

Viken fylkeskommune vil følge opp hovedstrategiene og nå samfunnsmålet gjennom å:

  • Utvikle bygdemiljøpakker der mobilitet er et viktig virkemiddel.
  • Bidra til kommunenes arbeid med stedsutvikling gjennom samordnet areal- og mobilitetsplanlegging.
  • Bruke tilgjengelige virkemidler for å forebygge utforkjøringsulykker og redusere konsekvensene av slike ulykker.
  • Bidra til helhetlige mobilitetsløsninger i tråd med distriktsnæringers transportbehov.
  • Sikre at framkommelighet for tungtransport er ivaretatt på fylkesveiene i distriktet. Viken er et skogfylke hvor det er viktig med et fylkesveinett som har en nødvendig bæreevne for tømmerbiler hele året.  
  • Sikre digital mobilitet gjennom bredbåndsutbygging i områder der dette ikke ivaretas av kommersielle aktører.
  • Utnytte potensialet innen digitalisering for å redusere transportbehovet.
  • Legge til rette for at flere kan velge kollektivtransport på hele eller deler av lengre reiser, særlig arbeidsreiser til større arbeidsplasskonsentrasjoner.
  • Arbeide for at kollektivtransporttilbudet er godt tilpasset skolenes start- og sluttider.
  • Videreutvikle et brukertilpasset bestillingstilbud og teste ut nye mobilitetsløsninger i områder med lavt trafikkgrunnlag for ordinære bussruter.
  • Vurdere hvordan gåing og sykling kan bli et sterkere supplement til personbiltrafikk uten store investeringer. Prioritere tilbud til skoleelever ved nye anlegg.
  • Vurdere hvordan vi kan påvirke hytte- og fritidsreiser for å unngå store framkommelighetsproblemer på bestemte dager og årstider.
  • Videreutvikle samarbeidsarenaer og vurdere spleiselag og forpliktende partnerskap for konkrete satsinger innen trafikksikkerhet og sykkel.
  • Legge til rette for bruk av gamle ferdselstraseer for gåing og sykling. 
  • Vurdere hvordan endringer i arealpolitikken kan påvirke utvikling og behov på samferdselsområdet, og hvordan forventet trafikkvekst etter gjeldende regionale planer og utvikling i kommunene vil påvirkes av innstramminger eller oppmykninger i arealpolitikken.

Vurdere potensialet og mulighetene for å tilbakeføre veier som har blitt erstattet eller supplert av nye veier, til naturen/andre formål enn bilvei.

4.4 Regionalt hovednettvei

I og mellom byene, tettstedene og bygdene i Viken er det et omfattende veinett som binder sammen de ulike delregionene, og som knytter Viken sammen med tilgrensende områder og utlandet. Det regionale hovedveinettet omfatter veistrekninger og forbindelseslinjer som har en spesielt viktig funksjon for vikensamfunnet.

For dette veinettet vil det være særlig viktig at veiene har en utforming og tilstand som gjør at de kan oppfylle brukernes behov for framkommelighet og sikkerhet. Fylkesveinettet har varierende standard, bruk og regional betydning, og omfatter også et høyt antall bruer, tunneler og andre konstruksjoner. I vurderinger av behov for tiltak, vil veiens funksjon være en del av vurderingsgrunnlaget.

Viken fylkeskommune vil følge opp hovedstrategiene og nå samfunnsmålet gjennom å:

  • Innhente vedlikeholdsetterslep og prioritere veier med en viktig funksjon og strekninger med særlig kritisk forfall.
  • Sikre at prioritering og forvaltning blir basert på veienes funksjon, nullvisjonen og veienes potensial for gåing, sykling, kollektivtransport og nye mobilitetsløsninger. 
  • Ivareta beredskap på fylkesveier som ikke har omkjøringsmuligheter. 
  • Legge bedre til rette for reiser hvor ulike transportmidler kombineres, for eksempel i form av flere innfartsparkeringsplasser. 
  • Tilrettelegge for at lastebilnæringen og andre med veien som arbeidsplass har tilgang på nødvendige fasiliteter langs viktige veier for næringslivet. 
  • Legge til rette for at fylket har en godt utbygd ladestruktur for elbiler, med stasjoner for hurtigladning i alle kommuner langs hovedveinettet, og sørge for at det bygges ut et tilfredsstillende nett med fyllestasjoner for gass og hydrogen.