4.1 Hovedstrategier for bærekraftig mobilitet i Viken

Ut fra samfunnsmålet, hovedutfordringene og føringene fra regional planstrategi er det utledet tre hovedstrategier. Strategiene skal bidra til å nå langsiktige utviklingsmål, være tilpasset lokale forhold og møte behovene på en kostnadseffektiv måte.

Vektlegge vikensamfunnets langsiktige utviklingsmål innen oppfølging av drift, investering og arbeidsoppdrag.

Samferdsel er et kraftfullt virkemiddel i samfunnsutviklingen. Det er derfor viktig at mobilitetsstrategiene legger både samfunnsmålet for samferdsel (kapittel 1.6) og de langsiktige utviklingsmålene for vikensamfunnet (kapittel 1.4) til grunn. For å møte hovedutfordringene på mobilitetsområdet og nå samfunnsmålet, skal de strategiske valgene ta hensyn til både menneskelige, økonomiske og miljømessige konsekvenser.

Mobilitetsstrategiene skal bidra til livskvalitet og gode lokalsamfunn, og til å nå klima- og miljømålene. De samlede klimakonsekvensene og samlet belastning av helheten i samferdselsstrategien, med tanke på arealavtrykk og slitasje på natur og miljø (som f.eks. plastforurensing fra bildekk m.m.), må utredes og vektlegges.  

Scenarieanalyser som kan belyse hvordan annen politikk og mulig samfunnsutvikling kan skape et annet resultat, vil være et viktig virkemiddel for å sikre robuste strategier. Vi må utnytte potensialet innen omstilling, innovasjon, ny teknologi og samarbeid for å nå målet om bærekraftig mobilitet i tråd med planetens tålegrenser.

Rett innsats på rett sted

Viken er et mangfoldig fylke med ulike mobilitetsutfordringer. Vi må derfor tilpasse innsatsen til de lokale forholdene. I byer og tettsteder kan mange basere sitt daglige reisebehov på gåing, sykling, kollektivtransport og delingsbaserte mobilitetsløsninger, mens i distriktet vil disse transportformene i større grad utgjøre et supplement til privatbil. Redusert transportbehov, teknologiutvikling og en overgang til fossilfrie drivstoff kan bidra til redusert klima- og miljøavtrykk. I byområdene kreves i tillegg en kombinasjon av bilbegrensende tiltak og tilrettelegging for en klimavennlig arbeidsdeling mellom ulike transportmidler og mobilitetsløsninger. Utfordringene knyttet til å kunne tilby sikre mobilitetsløsninger er ulik i og utenfor byområder. På samme måte vil muligheten for fysisk aktivitet og rekreasjon avhenge av omgivelser og tilgang til områder der det er effektivt, hyggelig og trygt å gå og sykle. Det er viktig at tiltak bygger opp om stedsutvikling og stedsidentitet.

Mer mobilitet for pengene

Vi skal nå målene på en kostnadseffektiv måte, enten målet er knyttet til velferdsmessige forbedringer, samfunnsøkonomi eller miljømessige gevinster. Vi må som hovedregel basere mobiliteten på infrastrukturen som allerede finnes. Dette innebærer at vi må vurdere om vi kan oppnå bærekraftig mobilitet ved å utnytte infrastrukturen mer effektivt eller gjennom å skalere ned investeringsprosjekter. Vi skal ta i bruk smart trafikkstyring og andre innovative løsninger for å utnytte eksisterende vei bedre, og vi skal kartlegge potensialet for budsjettmessige og samfunnsøkonomiske innsparinger. 

Videre skal vi prioritere drift, vedlikehold, istandsetting og utbedring av eksisterende infrastruktur, framfor å bygge nye anlegg. Ved eventuelle kapasitetsøkninger, skal vi prioritere kollektiv, sykkel og gange. Samtidig skal vi prioritere investeringer som er framtidsrettede og kostnadseffektive i et livsløpsperspektiv.

4.2 Strategier for byer og større tettsteder

Mobiliteten i byer og større tettsteder i Viken har en del fellestrekk som gjør det naturlig å ha egne strategier for disse områdene. Viktige kjennetegn er:

• Det forventes befolknings- og aktivitetsvekst som skaper behov for samarbeid om infrastruktur- og transporttiltak.
• Det å gjøre gange, sykkel og kollektiv til foretrukne transportformer krever både regulering av personbiltrafikken og tilrettelegging for prioriterte transportformer og nye mobilitetsløsninger.
• Det er behov for samarbeid om redusert transportbehov og redusert vekst i personbiltrafikken, blant annet gjennom samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Dette omfatter også samarbeid om en helhetlig parkeringspolitikk.
• Næringslivet opplever kø som en viktig transportbarriere.

I tre byområder pågår allerede et bredt og forpliktende areal- og transportsamarbeid, se kapittel 4.3 nedenfor. Andre kommuner jobber med bærekraftig mobilitet i form av mobilitetskartlegging, sykkelplaner, gatebruksplaner og lignende. I Moss er det et forpliktende samarbeid om areal- og transportpolitikken gjennom Miljøløftet Moss, og det pågår et areal- og transportsamarbeid i Ringeriksregionen. Viken fylkeskommune må vurdere hva slags type samarbeid og planarbeid som er aktuelt for andre byer og tettsteder.

Byer og tettsteder i Viken har ulike mobilitetsutfordringer, behov og virkemidler. Vi må derfor vurdere hvilke av strategiene under vi skal benytte i det enkelte byområde og for det enkelte tettsted. Definisjonen av senterstruktur er litt ulik i gjeldende regionale planer fra Akershus, Buskerud og Østfold. Vurderinger rundt hvilke byer og tettsteder i Viken som har spesifikke by- og tettstedsutfordringer, bør avklares gjennom ny regional plan for areal og mobilitet.

4.3 Supplerende strategier for Oslopakke 3, Bypakke Nedre Glomma og Buskerudbyen

har Viken fylkeskommune supplerende strategier for byområdene som inngår blant de ni største byområdene i Norge, og som staten har åpnet for å inngå byvekstavtaler med. Dette gjelder Oslopakke 3-området, Nedre Glomma og Buskerudbyen. I tillegg til nullvekstmålet skal byvekstavtalene også bidra til en mer effektiv arealbruk. De tre byområdene varierer i størrelse og egenart, og de framtidige byvekstavtalene vil sannsynligvis ha ulik innretning. Likevel er det mye som forener dem og som gjør det naturlig å se disse områdene i sammenheng i Viken.

Figur 11. Kart over kommuner i Viken som er med i Oslopakke 3, Nedre Glomma og Buskerudbyen

Prioritering av tiltak som bidrar til måloppnåelse i inngåtte avtaler og oppfølging av fylkeskommunens ansvar i partnerskapene, må være en grunnleggende forutsetning for Vikens innsats i de tre avtaleområdene. Byvekstavtaler vil gi Viken fylkeskommune tilgang på viktige verktøy for å sørge for bedre samordning i areal- og transportpolitikken.

Lokale, regionale og nasjonale myndigheter har forpliktet seg til mål om nullvekst i personbiltrafikken, og potensialet for flere kollektivreisende, gående og syklende er betydelig. Dette må skje gjennom en kombinasjon av areal- og mobilitetstiltak. Ved siden av å legge til rette for gode alternativer til privatbil, er det nødvendig med bilrestriktive tiltak i sentrumsområdene. Jernbanen spiller en sentral rolle for interntrafikken (særlig i Oslo og Akershus) og for inn- og utpendling, og pågående jernbanesamarbeid vil være viktig å videreføre.

Strategier for distriktsområder

Store deler av Viken kjennetegnes av spredt bebyggelse og lang avstand til sentrumsfunksjoner og arbeidsplasser. Det er store områder med fjell- og skogsområder, landbruk og fritidsbebyggelse. Mange av disse kommunene har betydelige natur- og utmarksressurser og en unik natur- og kulturarv å forvalte. Også innenfor større byområder finnes lokalsamfunn som har landlig preg og som har klare fellestrekk med typiske distriktskommuner, som høy utpendling, høye bilandeler og lite tilrettelegging for gående og syklende.

For distriktsområder vil tilrettelegging for gange og sykling være mest aktuelt rundt skoler og lokale sentrumsområder. Viktige begrunnelser for tilrettelegging for gange og sykkel i distriktene er hensynet til trafikksikkerhet, sentrumsutvikling og bedre folkehelse. Det samlete transportomfanget i distriktene er for lavt til at overgang til gåing, sykling og kollektivtransport i særlig grad kan bidra til redusert klimaavtrykk. Distriktenes bidrag på dette området vil være knyttet til redusert transportbehov og redusert klimaavtrykk fra motorisert transport som følge av teknologiutvikling og økt bruk av fossilfrie drivstoff.

Kapasitetsøkende infrastrukturtiltak vil være lite aktuelt som tiltak i distriktsområder fordi kapasiteten i veinettet er tilstrekkelig, med unntak av spesielle situasjoner knyttet til hytte- og fritidsreiser eller uønskede hendelser. Satsing på drift, vedlikehold og oppgradering av eksisterende infrastruktur vil ligge til grunn for Vikens arbeid med samferdsel i disse områdene, blant annet av hensyn til å forebygge alvorlige trafikkulykker. Det vil også være aktuelt å supplere med å teste ny teknologi og nye mobilitetsløsninger.

Vurdere potensialet og mulighetene for å tilbakeføre veier som har blitt erstattet eller supplert av nye veier, til naturen/andre formål enn bilvei.

4.4 Regionalt hovednettvei

I og mellom byene, tettstedene og bygdene i Viken er det et omfattende veinett som binder sammen de ulike delregionene, og som knytter Viken sammen med tilgrensende områder og utlandet. Det regionale hovedveinettet omfatter veistrekninger og forbindelseslinjer som har en spesielt viktig funksjon for vikensamfunnet.

For dette veinettet vil det være særlig viktig at veiene har en utforming og tilstand som gjør at de kan oppfylle brukernes behov for framkommelighet og sikkerhet. Fylkesveinettet har varierende standard, bruk og regional betydning, og omfatter også et høyt antall bruer, tunneler og andre konstruksjoner. I vurderinger av behov for tiltak, vil veiens funksjon være en del av vurderingsgrunnlaget.