8.1 Fylkeskommunen som veiforvalter og veimyndighet

Viken fylkeskommune er en stor veieier, og av dette følger oppgaver innen forvaltning og myndighetsutøvelse. Fylkeskommunens myndighet og forvaltningsansvar for fylkesveiene følger av veglova. Rollen som veiforvalter innebærer å ivareta og utvikle den fylkeskommunale infrastrukturen gjennom planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold. Som veimyndighet for fylkesvei har fylkeskommunen blant annet ansvaret for oppfølging av veinormalene for fylkesveinettet og har myndighet til å fravike veinormalene.

Figur 12. Viken fylkeskommunes hovedoppgaver som veieier og veiforvalter.

Overordna utredninger og analyser

Gjennom samhandling og samarbeid med offentlige og private aktører, leder eller deltar fylkeskommunen i et bredt spekter av regionale partnerskap, nettverk og samarbeidskonstellasjoner. Eksempler på dette er jernbaneforum, sykkelnettverk og trafikksikkerhetssamarbeid.

I forkant av formell planlegging kan fylkeskommunen gjennomføre forberedende utredninger, for eksempel i form av konseptvalgutredning eller mulighetsstudier.

I store statlige infrastrukturprosjekter, som konseptvalgutredninger og arbeid med byutredninger, har fylkeskommunen en medvirkende rolle. Viken har i tillegg ansvar for å bidra med faglig kompetanse og kunnskap for å ivareta interesser som særskilt berører fylkesveinettet, også gjennom utredninger i egen regi.

Viken har ansvaret for å levere det faglige grunnlaget for bompengeprosjekter på fylkesvei. Fylkeskommunen bruker det faglige grunnlaget i saker til fylkestinget og Samferdselsdepartementet bruker det (faglige grunnlaget) i regjeringens saksframlegg (bompengeproposisjoner) til Stortinget. Det faglige grunnlaget omfatter bl.a. kostnadsoverslag, trafikkanalyser og finansieringsanalyser. Flere fagmiljøer trekkes inn i arbeidet.

Planlegging

Planlegging omfatter forarbeid og utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven for investeringstiltak og større utbedringer. Gjennom utredning og planlegging skal konkrete løsninger vurderes og detaljeres, og usikkerheten knyttet til kostnader reduseres som del av prosessen.

Firetrinnsmetodikken er et hjelpemiddel innen utredning og planlegging, for å sikre at det vurderes løsninger på alle nivå; enkle løsninger, helt nye løsninger og helt nye kombinasjoner av løsninger. Løsningsutviklingen skal i fire trinn vurdere aktuelle tiltak og virkemidler som kan bidra til at målet nås:

1. Tenk om:
   Tiltak som kan påvirke transportbehovet og valg av transportmiddel
2. Optimer:
   Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur og kjøretøy
3. Bygging:
   Begrensede ombyggings- og utbyggingstiltak
4. Bygg nytt:
   Nyinvesteringer og/eller større ombygging som gjennomføres dersom behovet ikke kan dekkes med de tre tidligere stegene

Figur 13. Firetrinnsmetodikken forklart.

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Fylkeskommunen som veieier utarbeider planforslag, som behandles av kommunen som planmyndighet. En vedtatt detaljreguleringsplan er det juridiske grunnlaget for bruk av arealer til for eksempel veiformål, og er dermed en forutsetning for gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Der veiareal allerede er regulert og det kun er behov for mindre tiltak eller utbedringer, er det det ikke krav om ny reguleringsplan.

Planleggingsaktiviteten styres av politiske prioriteringer, blant annet når det gjelder å dempe veksten i personbiltrafikken og legge til rette for prioriterte transportformer som gåing, sykling, nye former for mikromobilitet, kollektivtransport og delingsbaserte transportmidler. Mange hensyn skal ivaretas i planleggingen, blant annet konsekvenser for ulike trafikantgrupper, trafikksikkerhet, universell utforming, miljøkonsekvenser og inngrep. I tillegg kan ny teknologi og nye mobilitetsløsninger stille andre krav til infrastrukturen i framtiden.

Utbygging

Når eksisterende infrastruktur ikke er tilpasset dagens mobilitetsbehov, må vi vurdere muligheten for investeringstiltak. Investering omfatter alt fra grunnerverv og byggeplanlegging til selve utbyggingen er ferdigstilt, samt oppfølging av grøntareal i garantiperioden.

I tillegg til egne investeringstiltak, følger fylkeskommunen også opp eksterne utbyggere som gjennomfører tiltak på fylkesvegnettet. Det stilles krav til standard på veganlegget, samt at anlegget følges opp undervegs. Anlegget overtas som en del av fylkeskommunens eiendom og inngår deretter i veinettet som vi har drift- og vedlikeholdsansvar for.

Fylkeskommunen er opptatt av å redusere støy fra veitrafikk. Som veieier skal fylkeskommunen gjennomføre tiltak der støynivået overskrider de lovlige grensene. For eksisterende vei reguleres dette av forurensningsforskriften, mens for ny vei gjelder retningslinje for behandling av støy i arealplaner (T1442) og tilhørende veileder.

Utbyggingsaktiviteten styres i stor grad av hvilke planer som foreligger. For å styre innsatsen i retning av for eksempel tilrettelegging for gåing, sykling og kollektivtransport, må sammensetningen av planprosjektene gjenspeile dette ønsket. Tiltak som i dag vedtas for utredning og planlegging, vil tidligst være byggeklare om anslagsvis fire år, ofte mer.

Rammen til investeringer omfatter alle investeringstiltak på fylkesveinettet i Viken, herunder også kollektivframkommelighetstiltak og gange- og sykkeltiltak. Investeringsrammen består av både ordinære fylkeskommunale midler, bompenger og belønningsmidler fra staten. Ekstern finansiering er videre mulig gjennom spleiselag og grunneierbidrag.

Fylkeskommunene er, som følge av bompengereformen fra 2015, eiere av regionale bompengeselskap. I Viken fylkeskommune gjelder dette bompengeselskapene Vegfinans AS og Fjellinjen AS. Viken er som følge av dette ansvarlig for eieroppfølgingen av disse selskapene. Garantiansvaret innebærer at Viken stiller som garantist for lån som bompengeselskapet Vegfinans AS tar opp i forbindelse med veiprosjekter. Viken er ikke garantist for Fjellinjens låneopptak.

Drift og beredskap

Fylkesveinettet i Viken omfatter et vidt spekter av veier når det gjelder blant annet funksjon, trafikkmengder, standard og omgivelser. Veinettet er også tilpasset ulike trafikantgrupper. Med dette følger et tilsvarende vidt spekter av tiltak for å sikre at veinettet til enhver tid er framkommelig, sikkert og miljøvennlig.

Drift er de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare og trygge, herunder brøyting og strøing. Drift skal også ivareta miljøkrav, blant annet knyttet til lokal luftkvalitet. I arbeidet med lokal luftkvalitet bidrar fylkeskommunen til drift av målestasjoner for å unngå overskridelser for svevestøv i henhold til forurensingsforskriften, og til støydempingstiltak. Fylkeskommunen arbeider også for å forebygge negative helseeffekter av luftforurensning gjennom god arealplanlegging i tråd med retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (t-1520).

All drift av fylkesvei er konkurranseutsatt. Driftskontraktene er det viktigste verktøyet for å ivareta daglig drift av veinettet. Eksempler på tiltak gjennom driftskontraktene er vinterdrift, lapping av hull i veibanen, grøntvedlikehold, feiing og renhold, rensk/tømming av drenssystemene og mindre vedlikehold av veiutstyr. I tillegg følger daglig inspeksjon og beredskap. Vi skal utarbeide en egen strategi for driftskontraktene i Viken.

Fylkeskommunen skal sikre at fylkesveinettet er robust i avvikssituasjoner, samt redusere sårbarheten for kritiske hendelser. Noen fylkesveier fungerer også som omkjøringsvei for riksvei. Fylkeskommunen har i tillegg lovpålagt ansvar for nødvendig og regionalt tilpasset transportberedskap i fylket.

Hva som skal tillates på og ved veien er viktig for trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Behandling av søknader knyttet til gravetillatelser, reklameskilt langs fylkesvei, arbeidsvarsling og andre tiltak med betydning for trafikksikkerheten, er derfor en viktig del av driften av veinettet.

Vedlikehold

Vedlikehold er innsats for å opprettholde eller gjenskape den standarden en vei er bygd for. De økonomiske bevilgningene har over tid vært for små til å dekke fylkesveienes vedlikeholdsbehov. Tilstanden på mange fylkesveier har derfor forfalt, og det har utviklet seg et stort vedlikeholdsetterslep.

Figur 14. Illustrasjon av tilstandsutviklingen på vei, dvs. forholdet mellom oppgradering av kvalitet og standard, ordinært vedlikehold og etterslep. (Bearbeidet fra Handlingsprogram for samferdsel i Akershus 2019-2022 og Kystverket et.al. (2014)).

Ved siden av ekstra innsats for å innhente etterslep, skal fylkeskommunen ivareta det løpende vedlikeholdet av veinettet. Dette skjer blant annet gjennom dekkefornyelser, som også kan kombineres med mindre forarbeider og eventuelle forsterkningstiltak, særlig der forventet dekkelevetid er kort uten ekstra innsats.

I praksis er det vanskelig å skille mellom behov for ordinært vedlikehold og behov for etterslepsutbedring. Det er også utfordrende å skille mellom behov for innhenting av vedlikeholdsetterslep og oppgradering, det vil si at tiltakene ikke bare gjenskaper standarden som veien var bygd for, men øker standarden utover den opprinnelige.

Planforvaltning og arealbruk

Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene og andre aktører i deres arbeid med planer og planarbeid. Fylkeskommunen har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører fylkeskommunens virkeområde eller fylkeskommunens egne planer og vedtak. Dette følger av plan- og bygningsloven (pbl) §3-2. Gjeldende regionale planer skal legges til grunn for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.

Fylkeskommunen ønsker primært å ivareta regionale interesser i planleggingen gjennom samarbeid og tidlig medvirkning i kommunale planprosesser. Fylkeskommunen kan også fremme innsigelse til kommunale planer for å ivareta viktige regionale interesser. Viktige regionale interesser på samferdselsområdet omfatter blant annet oppfølging av føringer for arealbruk og transport i gjeldende regionale planer og interesser knyttet til forvaltning av fylkesveinettet.

Viktige felles prinsipper i gjeldende areal- og transportplaner for de tidligere fylkene Buskerud, Akershus og Østfold er:

• Fremme utvikling av kompakte og bærekraftige byer og tettsteder og redusere transportbehovet.
• Legge til rette for miljøvennlige transportløsninger og redusert bilbruk.
• Sikre god utnyttelse av eksisterende infrastruktur.

8.1.1 Overordna utredninger og analyse

Gjennom samhandling og samarbeid med offentlige og private aktører, leder eller deltar fylkeskommunen i et bredt spekter av regionale partnerskap, nettverk og samarbeidskonstellasjoner. Eksempler på dette er jernbaneforum, sykkelnettverk og trafikksikkerhetssamarbeid.

I forkant av formell planlegging kan fylkeskommunen gjennomføre forberedende utredninger, for eksempel i form av konseptvalgutredning eller mulighetsstudier.

I store statlige infrastrukturprosjekter, som konseptvalgutredninger og arbeid med byutredninger, har fylkeskommunen en medvirkende rolle. Viken har i tillegg ansvar for å bidra med faglig kompetanse og kunnskap for å ivareta interesser som særskilt berører fylkesveinettet, også gjennom utredninger i egen regi.

Viken har ansvaret for å levere det faglige grunnlaget for bompengeprosjekter på fylkesvei. Fylkeskommunen bruker det faglige grunnlaget i saker til fylkestinget og Samferdselsdepartementet bruker det (faglige grunnlaget) i regjeringens saksframlegg (bompengeproposisjoner) til Stortinget. Det faglige grunnlaget omfatter bl.a. kostnadsoverslag, trafikkanalyser og finansieringsanalyser. Flere fagmiljøer trekkes inn i arbeidet.

8.1.2 Planlegging

Planlegging omfatter forarbeid og utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven for investeringstiltak og større utbedringer. Gjennom utredning og planlegging skal konkrete løsninger vurderes og detaljeres, og usikkerheten knyttet til kostnader reduseres som del av prosessen.

Firetrinnsmetodikken er et hjelpemiddel innen utredning og planlegging, for å sikre at det vurderes løsninger på alle nivå; enkle løsninger, helt nye løsninger og helt nye kombinasjoner av løsninger. Løsningsutviklingen skal i fire trinn vurdere aktuelle tiltak og virkemidler som kan bidra til at målet nås:

Figur 13. Firetrinnsmetodikken forklart.

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Fylkeskommunen som veieier utarbeider planforslag, som behandles av kommunen som planmyndighet. En vedtatt detaljreguleringsplan er det juridiske grunnlaget for bruk av arealer til for eksempel veiformål, og er dermed en forutsetning for gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Der veiareal allerede er regulert og det kun er behov for mindre tiltak eller utbedringer, er det det ikke krav om ny reguleringsplan.

Planleggingsaktiviteten styres av politiske prioriteringer, blant annet når det gjelder å dempe veksten i personbiltrafikken og legge til rette for prioriterte transportformer som gåing, sykling, nye former for mikromobilitet, kollektivtransport og delingsbaserte transportmidler. Mange hensyn skal ivaretas i planleggingen, blant annet konsekvenser for ulike trafikantgrupper, trafikksikkerhet, universell utforming, miljøkonsekvenser og inngrep. I tillegg kan ny teknologi og nye mobilitetsløsninger stille andre krav til infrastrukturen i framtiden.

8.1.3 Utbygging

Når eksisterende infrastruktur ikke er tilpasset dagens mobilitetsbehov, må vi vurdere muligheten for investeringstiltak. Investering omfatter alt fra grunnerverv og byggeplanlegging til selve utbyggingen er ferdigstilt, samt oppfølging av grøntareal i garantiperioden.

I tillegg til egne investeringstiltak, følger fylkeskommunen også opp eksterne utbyggere som gjennomfører tiltak på fylkesvegnettet. Det stilles krav til standard på veganlegget, samt at anlegget følges opp undervegs. Anlegget overtas som en del av fylkeskommunens eiendom og inngår deretter i veinettet som vi har drift- og vedlikeholdsansvar for.

Fylkeskommunen er opptatt av å redusere støy fra veitrafikk. Som veieier skal fylkeskommunen gjennomføre tiltak der støynivået overskrider de lovlige grensene. For eksisterende vei reguleres dette av forurensningsforskriften, mens for ny vei gjelder retningslinje for behandling av støy i arealplaner (T1442) og tilhørende veileder.

Utbyggingsaktiviteten styres i stor grad av hvilke planer som foreligger. For å styre innsatsen i retning av for eksempel tilrettelegging for gåing, sykling og kollektivtransport, må sammensetningen av planprosjektene gjenspeile dette ønsket. Tiltak som i dag vedtas for utredning og planlegging, vil tidligst være byggeklare om anslagsvis fire år, ofte mer.

Rammen til investeringer omfatter alle investeringstiltak på fylkesveinettet i Viken, herunder også kollektivframkommelighetstiltak og gange- og sykkeltiltak. Investeringsrammen består av både ordinære fylkeskommunale midler, bompenger og belønningsmidler fra staten. Ekstern finansiering er videre mulig gjennom spleiselag og grunneierbidrag.

Fylkeskommunene er, som følge av bompengereformen fra 2015, eiere av regionale bompengeselskap. I Viken fylkeskommune gjelder dette bompengeselskapene Vegfinans AS og Fjellinjen AS. Viken er som følge av dette ansvarlig for eieroppfølgingen av disse selskapene. Garantiansvaret innebærer at Viken stiller som garantist for lån som bompengeselskapet Vegfinans AS tar opp i forbindelse med veiprosjekter. Viken er ikke garantist for Fjellinjens låneopptak.

8.1.4 Drift og beredskap

Fylkesveinettet i Viken omfatter et vidt spekter av veier når det gjelder blant annet funksjon, trafikkmengder, standard og omgivelser. Veinettet er også tilpasset ulike trafikantgrupper. Med dette følger et tilsvarende vidt spekter av tiltak for å sikre at veinettet til enhver tid er framkommelig, sikkert og miljøvennlig.

Drift er de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare og trygge, herunder brøyting og strøing. Drift skal også ivareta miljøkrav, blant annet knyttet til lokal luftkvalitet. I arbeidet med lokal luftkvalitet bidrar fylkeskommunen til drift av målestasjoner for å unngå overskridelser for svevestøv i henhold til forurensingsforskriften, og til støydempingstiltak. Fylkeskommunen arbeider også for å forebygge negative helseeffekter av luftforurensning gjennom god arealplanlegging i tråd med retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (t-1520).

All drift av fylkesvei er konkurranseutsatt. Driftskontraktene er det viktigste verktøyet for å ivareta daglig drift av veinettet. Eksempler på tiltak gjennom driftskontraktene er vinterdrift, lapping av hull i veibanen, grøntvedlikehold, feiing og renhold, rensk/tømming av drenssystemene og mindre vedlikehold av veiutstyr. I tillegg følger daglig inspeksjon og beredskap. Vi skal utarbeide en egen strategi for driftskontraktene i Viken.

Fylkeskommunen skal sikre at fylkesveinettet er robust i avvikssituasjoner, samt redusere sårbarheten for kritiske hendelser. Noen fylkesveier fungerer også som omkjøringsvei for riksvei. Fylkeskommunen har i tillegg lovpålagt ansvar for nødvendig og regionalt tilpasset transportberedskap i fylket.

Hva som skal tillates på og ved veien er viktig for trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Behandling av søknader knyttet til gravetillatelser, reklameskilt langs fylkesvei, arbeidsvarsling og andre tiltak med betydning for trafikksikkerheten, er derfor en viktig del av driften av veinettet.

8.1.5 Vedlikehold

Vedlikehold er innsats for å opprettholde eller gjenskape den standarden en vei er bygd for. De økonomiske bevilgningene har over tid vært for små til å dekke fylkesveienes vedlikeholdsbehov. Tilstanden på mange fylkesveier har derfor forfalt, og det har utviklet seg et stort vedlikeholdsetterslep.

Figur 14. Illustrasjon av tilstandsutviklingen på vei, dvs. forholdet mellom oppgradering av kvalitet og standard, ordinært vedlikehold og etterslep. (Bearbeidet fra Handlingsprogram for samferdsel i Akershus 2019-2022 og Kystverket et.al. (2014)).

Ved siden av ekstra innsats for å innhente etterslep, skal fylkeskommunen ivareta det løpende vedlikeholdet av veinettet. Dette skjer blant annet gjennom dekkefornyelser, som også kan kombineres med mindre forarbeider og eventuelle forsterkningstiltak, særlig der forventet dekkelevetid er kort uten ekstra innsats.

I praksis er det vanskelig å skille mellom behov for ordinært vedlikehold og behov for etterslepsutbedring. Det er også utfordrende å skille mellom behov for innhenting av vedlikeholdsetterslep og oppgradering, det vil si at tiltakene ikke bare gjenskaper standarden som veien var bygd for, men øker standarden utover den opprinnelige.

8.1.6 Planforvaltning og arealbruk

Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene og andre aktører i deres arbeid med planer og planarbeid. Fylkeskommunen har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører fylkeskommunens virkeområde eller fylkeskommunens egne planer og vedtak. Dette følger av plan- og bygningsloven (pbl) §3-2. Gjeldende regionale planer skal legges til grunn for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.

Fylkeskommunen ønsker primært å ivareta regionale interesser i planleggingen gjennom samarbeid og tidlig medvirkning i kommunale planprosesser. Fylkeskommunen kan også fremme innsigelse til kommunale planer for å ivareta viktige regionale interesser. Viktige regionale interesser på samferdselsområdet omfatter blant annet oppfølging av føringer for arealbruk og transport i gjeldende regionale planer og interesser knyttet til forvaltning av fylkesveinettet.

Viktige felles prinsipper i gjeldende areal- og transportplaner for de tidligere fylkene Buskerud, Akershus og Østfold er:

• Fremme utvikling av kompakte og bærekraftige byer og tettsteder og redusere transportbehovet.
• Legge til rette for miljøvennlige transportløsninger og redusert bilbruk.
• Sikre god utnyttelse av eksisterende infrastruktur.

8.2 Fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport

Fylkeskommunen har ansvar for å tilby lokal kollektivtransport for sine innbyggere gjennom tilskudd til lokal rutetransport. Dette følger av § 22 i yrkestransportlova. Fylkeskommunen har også ansvar for skoleskyss og transporttjenesten for funksjonshemmede.

Figur 15. Viken fylkeskommunes hovedoppgaver som ansvarlig for kollektivtransport.

Drift av det fylkeskommunale kollektivtilbudet

Kollektivtilbud driftes i dag gjennom de tre selskapene Brakar AS, Østfold kollektivtrafikk og Ruter AS. Selskapene eier ikke transportmidlene selv, men inngår kontrakter med ulike operatører. Ved siden av tradisjonelle bussruter, omfatter tilbudet også båtruter, t-bane og ulike former for bestillingsruter.

Brakar AS tilrettelegger og tilbyr kollektiv persontransport i tidligere Buskerud, og er heleid av Viken fylkeskommune. Østfold kollektivtrafikk er en fylkeskommunal virksomhet som organiserer kollektivtilbudet i tidligere Østfold.

Ruter AS er eid av Oslo kommune (60 prosent) og Viken fylkeskommune (40 prosent), og Viken fylkeskommune gir tilskudd til drift og utvikling av tilbudet i tidligere Akershus (omfatter i tillegg Røyken, Hurum og Rømskog, som nå er en del av tidligere Akershus-kommuner). Ruter er i ferd med å utvikle seg fra et tradisjonelt kollektivselskap til et mobilitetsselskap, der innbyggerinvolvering og forståelsen av innbyggernes behov står sentralt og legger grunnlaget for et bredere spekter av mobilitetstjenester og mer individualiserte tjenester. Drivere i denne utviklingen er endrede krav og ønsker fra innbyggerne, en sterk teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller, der også en rekke nye aktører trer inn i transportsektoren. 

De tre tidligere fylkenes organisering av kollektivtransporten er videreført i påvente av at fylkestinget i Viken beslutter ny organisasjonsform. I 2020 startet fylkeskommunen et arbeid for å vurdere organisering av kollektivtrafikken i Viken samt forvaltning av selve eiendomsporteføljen knyttet til kollektivinfrastrukturen, eksempelvis bussanlegg og terminaler.

Kollektivterminalene i Viken har ulik eie- og driftsstruktur i de tidligere fylkene. Viken kollektivterminaler FKF er et fylkeskommunalt foretak som er heleid av Viken fylkeskommune. Foretaket forvalter, drifter og vedlikeholder fylkeskommunens bussterminaler og innfartsparkeringsplasser i tidligere Akershus. I tidligere Buskerud og Østfold eier fylkeskommunen få kollektivanlegg, og disse forvaltes av kollektivselskapene. Øvrig kollektivinfrastruktur er tilknyttet fylkesvei og driftes og forvaltes som del av veinettet.

Skoleskyss, transportløyver og TT-ordning

Fylkeskommunen har ansvaret for å organisere skoleskyss til grunnskole og videregående skoler. I det daglige følges dette opp av Ruter, Brakar og Østfold kollektivtrafikk. Elever ved over 400 barne- og ungdomsskoler i Viken har rett på skoleskyss. Kommunen betaler persontakst for alle med rett til gratis skoleskyss. Fylkeskommunen driver 58 videregående skoler med 42.000 elever, hvorav 34.000 elever har skyssrett. I tillegg har fylkeskommunen plikt til å organisere skoleskyss til private skoler.

I områder med et godt utbygd kollektivtilbud og der elevene får et ungdomskort med tilstrekkelig rabatt, kan fylkeskommunen få dispensasjon for hovedregelen om gratis skoleskyss for videregående elever. Til nå har dette omfattet sentrale deler av tidligere Buskerud. Bussruter knyttet til skoleskyss utgjør en stor andel av ruteproduksjonen, og i spredtbygde områder kan dette være det eneste kollektivtilbudet til innbyggerne.

Drosjer sees som en del av kollektivtilbudet. Med et mer brukertilpasset kollektivtilbud der busser benyttes på strekninger med størst passasjergrunnlag, kan drosjer spille en enda viktigere rolle framover, blant annet knyttet til ulike former for bestillingstilbud. Fylkeskommunen er løyvemyndighet, men dereguleringen av drosjemarkedet vil medføre endringer. Fra november 2020 falt både antallsregulering, driveplikt og regulering av sentraler bort. Enerettsordninger kan innføres i områder uten et fungerende marked. Fylkeskommunen er også løyvemyndighet for andre transportløyver: ruteløyve, løyve for transport av funksjonshemmede og selskapsvognløyve.

Fylkeskommunen organiserer transporttjenesten for funksjonshemmede. Formålet med ordningen er at personer som ikke kan benytte ordinært kollektivtilbud, skal ha et transporttilbud til fritidsreiser. Det er ca. 22.000 brukere av ordningen i dag. Forslag til nye retningslinjer har vært på høring for å få felles retningslinjer i Viken fra 2021.

Koordinering av kollektivtilbud og samarbeidsavtale med Jernbanedirektoratet

Etter regionreformen har fylkeskommunene fått et større koordineringsansvar for kollektivtrafikk, jf. Meld. St. 6 (2018 –2019) Oppgaver til nye regioner. Vi bør etablere samarbeidsavtaler mellom Jernbanedirektoratet og fylkeskommunen. Det pågår forhandlinger om rute-, pris- og billettsamarbeid (tog-avtale) for å oppnå sømløse reiser mellom tog og buss i Viken.

Fra før har Ruter etablert et billettsamarbeid med Vy for reisende lokalt i Oslo og tidligere Akershus, og for trafikkområdet i Buskerudbyene er det inngått samarbeidsavtale med Vy som sikrer sømløse reiser for ungdomskortbrukere. Bedre koordinering mellom fylkeskommunene og staten på jernbaneområdet vil bidra til at begge parter når målene innenfor kollektivområdet.

Fylkeskommunen har fått ansvaret for en årlig samordning av innspill og ønsker fra kommuner og andre regionale interessenter til Jernbanedirektoratet om togtilbudet i Viken. Fylkeskommunen skal fremme skriftlig forslag om endringer i togtilbud til Jernbanedirektoratet innen 1. juni hvert år.

Knutepunktutvikling

Fylkeskommunen har, sammen med kommunene og statlige instanser, ansvar for god knutepunktutvikling. Dette utøves gjennom fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og høringsinstans for kommuneplaner, som veieier, og som ansvarlig for kollektiv- og persontransport.

Kommunene har hovedansvaret for arealutvikling med fortetting rundt knutepunktet, samt å sørge for drosjeholdeplasser og kommunal parkering. Kommunen har også en viktig rolle som reguleringsmyndighet. Bane NOR har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen, stasjonsbygninger osv., samt tilrettelegging for parkering av biler og sykler ved togstasjonen. Fylkeskommunene har hovedansvaret for å legge forholdene til rette for god bussbetjening på kollektivknutepunktet. Fylkeskommunen har også ansvaret for ruteinformasjon og markedsføringen av rutetilbudet. Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold på riksveg i forbindelse med kollektivknutepunkt, mens fylkeskommunen har tilsvarende ansvar for fylkesvei. Det er viktig at fylkeskommunen tar en koordineringsrolle for å utvikle knutepunkt som er enkle, sikre og funksjonelle for brukerne.

Innfartsparkering

Innfartsparkering er et viktig ledd i transportsystemet. Den skal kompensere for manglende flatedekning i kollektivtilbudet og bidra til at de som bor utenfor sykkel- eller gangavstand fra stasjoner og holdeplasser skal kunne reise kollektivt. Ansvaret for innfartsparkering i Viken er fordelt på flere aktører, som har et selvstendig ansvar for egne anlegg. Viken fylkeskommunen har ansvaret for innfartsparkering i tilknytning til fylkeskommunal infrastruktur. BaneNor har ansvaret for innfartsparkering ved stasjoner og holdeplasser langs jernbanen, Statens vegvesen har ansvaret for innfartsparkering langs riksveiene, og i Oslo og Bærum har Sporveien ansvaret for innfartsparkering ved holdeplasser langs T-banelinjene. Det er viktig å samordne det langsiktige arbeidet med innfartsparkering mellom etatene.

8.2.1 Drift av det fylkeskommunale kollektivtilbudet

Kollektivtilbud driftes i dag gjennom de tre selskapene Brakar AS, Østfold kollektivtrafikk og Ruter AS. Selskapene eier ikke transportmidlene selv, men inngår kontrakter med ulike operatører. Ved siden av tradisjonelle bussruter, omfatter tilbudet også båtruter, t-bane og ulike former for bestillingsruter.

Brakar AS tilrettelegger og tilbyr kollektiv persontransport i tidligere Buskerud, og er heleid av Viken fylkeskommune. Østfold kollektivtrafikk er en fylkeskommunal virksomhet som organiserer kollektivtilbudet i tidligere Østfold.

Ruter AS er eid av Oslo kommune (60 prosent) og Viken fylkeskommune (40 prosent), og Viken fylkeskommune gir tilskudd til drift og utvikling av tilbudet i tidligere Akershus (omfatter i tillegg Røyken, Hurum og Rømskog, som nå er en del av tidligere Akershus-kommuner.) Ruter er i ferd med å utvikle seg fra et tradisjonelt kollektivselskap til et mobilitetsselskap, der innbyggerinvolvering og forståelsen av innbyggernes behov står sentralt og legger grunnlaget for et bredere spekter av mobilitetstjenester og mer individualiserte tjenester. Drivere i denne utviklingen er endrede krav og ønsker fra innbyggerne, en sterk teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller, der også en rekke nye aktører trer inn i transportsektoren. 

De tre tidligere fylkenes organisering av kollektivtransporten er videreført i påvente av at fylkestinget i Viken beslutter ny organisasjonsform. I 2020 startet fylkeskommunen et arbeid for å vurdere organisering av kollektivtrafikken i Viken samt forvaltning av selve eiendomsporteføljen knyttet til kollektivinfrastrukturen, eksempelvis bussanlegg og terminaler.

Kollektivterminalene i Viken har ulik eie- og driftsstruktur i de tidligere fylkene. Viken kollektivterminaler FKF er et fylkeskommunalt foretak som er heleid av Viken fylkeskommune. Foretaket forvalter, drifter og vedlikeholder fylkeskommunens bussterminaler og innfartsparkeringsplasser i tidligere Akershus. I tidligere Buskerud og Østfold eier fylkeskommunen få kollektivanlegg, og disse forvaltes av kollektivselskapene. Øvrig kollektivinfrastruktur er tilknyttet fylkesvei og driftes og forvaltes som del av veinettet.

8.2.2 Skoleskyss, transportløyver og TT-ordning

Fylkeskommunen har ansvaret for å organisere skoleskyss til grunnskole og videregående skoler. I det daglige følges dette opp av Ruter, Brakar og Østfold kollektivtrafikk. Elever ved over 400 barne- og ungdomsskoler i Viken har rett på skoleskyss. Kommunen betaler persontakst for alle med rett til gratis skoleskyss. Fylkeskommunen driver 58 videregående skoler med 42.000 elever, hvorav 34.000 elever har skyssrett. I tillegg har fylkeskommunen plikt til å organisere skoleskyss til private skoler.

I områder med et godt utbygd kollektivtilbud og der elevene får et ungdomskort med tilstrekkelig rabatt, kan fylkeskommunen få dispensasjon for hovedregelen om gratis skoleskyss for videregående elever. Til nå har dette omfattet sentrale deler av tidligere Buskerud. Bussruter knyttet til skoleskyss utgjør en stor andel av ruteproduksjonen, og i spredtbygde områder kan dette være det eneste kollektivtilbudet til innbyggerne.

Drosjer sees som en del av kollektivtilbudet. Med et mer brukertilpasset kollektivtilbud der busser benyttes på strekninger med størst passasjergrunnlag, kan drosjer spille en enda viktigere rolle framover, blant annet knyttet til ulike former for bestillingstilbud. Fylkeskommunen er løyvemyndighet, men dereguleringen av drosjemarkedet vil medføre endringer. Fra november 2020 falt både antallsregulering, driveplikt og regulering av sentraler bort. Enerettsordninger kan innføres i områder uten et fungerende marked. Fylkeskommunen er også løyvemyndighet for andre transportløyver: ruteløyve, løyve for transport av funksjonshemmede og selskapsvognløyve.

Fylkeskommunen organiserer transporttjenesten for funksjonshemmede. Formålet med ordningen er at personer som ikke kan benytte ordinært kollektivtilbud, skal ha et transporttilbud til fritidsreiser. Det er ca. 22 000 brukere av ordningen i dag. Forslag til nye retningslinjer har vært på høring for å få felles retningslinjer i Viken fra 2021.

8.2.3 Koordinering av kollektivtilbud og samarbeidsavtale med Jernbanedirektoratet

Etter regionreformen har fylkeskommunene fått et større koordineringsansvar for kollektivtrafikk, jamfør Melding til Stortinget 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. Vi bør etablere samarbeidsavtaler mellom Jernbanedirektoratet og fylkeskommunen. Det pågår forhandlinger om rute-, pris- og billettsamarbeid (tog-avtale) for å oppnå sømløse reiser mellom tog og buss i Viken.

Fra før har Ruter etablert et billettsamarbeid med Vy for reisende lokalt i Oslo og tidligere Akershus, og for trafikkområdet i Buskerudbyene er det inngått samarbeidsavtale med Vy som sikrer sømløse reiser for ungdomskortbrukere. Bedre koordinering mellom fylkeskommunene og staten på jernbaneområdet vil bidra til at begge parter når målene innenfor kollektivområdet.

Fylkeskommunen har fått ansvaret for en årlig samordning av innspill og ønsker fra kommuner og andre regionale interessenter til Jernbanedirektoratet om togtilbudet i Viken. Fylkeskommunen skal fremme skriftlig forslag om endringer i togtilbud til Jernbanedirektoratet innen 1. juni hvert år.

8.2.4 Knutepunktutvikling

Fylkeskommunen har, sammen med kommunene og statlige instanser, ansvar for god knutepunktutvikling. Dette utøves gjennom fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og høringsinstans for kommuneplaner, som veieier, og som ansvarlig for kollektiv- og persontransport.

Kommunene har hovedansvaret for arealutvikling med fortetting rundt knutepunktet, samt å sørge for drosjeholdeplasser og kommunal parkering. Kommunen har også en viktig rolle som reguleringsmyndighet. Bane NOR har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen, stasjonsbygninger osv., samt tilrettelegging for parkering av biler og sykler ved togstasjonen. Fylkeskommunene har hovedansvaret for å legge forholdene til rette for god bussbetjening på kollektivknutepunktet. Fylkeskommunen har også ansvaret for ruteinformasjon og markedsføringen av rutetilbudet. Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold på riksveg i forbindelse med kollektivknutepunkt, mens fylkeskommunen har tilsvarende ansvar for fylkesvei. Det er viktig at fylkeskommunen tar en koordineringsrolle for å utvikle knutepunkt som er enkle, sikre og funksjonelle for brukerne.

8.2.5 Innfartsparkering

Innfartsparkering er et viktig ledd i transportsystemet. Den skal kompensere for manglende flatedekning i kollektivtilbudet og bidra til at de som bor utenfor sykkel- eller gangavstand fra stasjoner og holdeplasser skal kunne reise kollektivt.

Ansvaret for innfartsparkering i Viken er fordelt på flere aktører, som har et selvstendig ansvar for egne anlegg.

• Viken fylkeskommunen har ansvaret for innfartsparkering i tilknytning til fylkeskommunal infrastruktur.
• BaneNor har ansvaret for innfartsparkering ved stasjoner og holdeplasser langs jernbanen. 
• Statens vegvesen har ansvaret for innfartsparkering langs riksveiene. 
• I Oslo og Bærum har Sporveien ansvaret for innfartsparkering ved holdeplasser langs T-banelinjene.

Det er viktig å samordne det langsiktige arbeidet med innfartsparkering mellom etatene.

8.3 Samarbeid, kunnskap og omstilling på mobilitetsområdet

Gjennom samarbeid, fagkompetanse, kunnskapsbygging og omstilling bidrar fylkeskommunen til bærekraftig mobilitet.

Bypakker og byvekstavtaler i Viken

Oslo og Akershus, Nedre Glomma og Buskerudbyen inngår blant de ni største byområdene som staten har åpnet for å inngå byvekstavtaler med.

Oslopakke 3 og bymiljøavtalen for Oslo og Akershus

Oslopakke 3 er et samarbeid mellom Viken fylkeskommune, Oslo kommune og staten, og ble etablert i 2008. Hele tidligere Akershus fylkeskommune, sammen med Oslo, utgjør Oslopakke 3-området. Tidligere Røyken og Hurum kommuner, som nå er slått sammen med Asker, samt Rømskog kommune, nå slått sammen med Aurskog-Høland, er foreløpig ikke del av området.

Hovedstadsområdet tiltrekker seg et betydelig antall reisende i tillegg til en omfattende interntrafikk. Oslopakke 3-området er variert, og består av både spredtbygde områder og tettsteder, i tillegg til de seks byene Lillestrøm, Sandvika, Asker, Ski, Ås og Jessheim. Oslopakke 3 er en overordnet plan for utvikling av transportsystemet i regionen gjennom utbygging og finansiering av kollektivtransporttilbudet og veiprosjekter, og gjennom regulering av persontransporten med bil. Hovedmålet er å utvikle et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem i Oslo og Akershus, begrense personbiltrafikken og redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. På tross av 20 prosent befolkningsvekst siden Oslopakke 3 ble etablert i 2007, er målet om nullvekst i personbiltrafikken nådd for Oslo og Akershus samlet. Det er stor innpendling til området og mellom kommuner i Oslopakke 3-området, men Oslo er eneste kommune med større innpendling enn utpendling.

Gjeldende avtale om Oslopakke 3 fra 2016 har en ramme på 120 milliarder 2016-kroner for årene 2017-2036. Finansieringen er forutsatt basert på bompenger (73 milliarder 2016-kroner) og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Viken fylkeskommune. I tillegg kommer statlige jernbaneinvesteringer. I Viken er nesten to tredjedeler av bompengebruken i perioden 2008 – 2024 knyttet til finansiering av kollektivtiltak. I Oslo er denne andelen nesten 80 %.

Akershus fylkeskommune og Oslo kommune inngikk i 2017 en bymiljøavtale med staten. Gjennom denne forplikter staten seg til å finansiere 50 prosent av Fornebubanen. Gjennom bymiljøavtalen bidrar staten også med belønningsmidler og midler til kollektiv-, gange- og sykkeltiltak på riksveiene i området. Samme år inngikk partene også en byutviklingsavtale om oppfølging av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. I 2019 er det framforhandlet en byvekstavtale som skal erstatte både bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen, men denne er foreløpig ikke godkjent av regjeringen.

Oslo kommune og Akershus fylkeskommune vedtok i juni 2019 handlingsprogram for Oslopakke 3 2020-2023, basert på regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Handlingsprogrammet for Oslopakke 3 rulleres hvert år.

Buskerudbyen

Partnerskapet for areal- og transportsamarbeid i Buskerudbyen startet i 2010. Byområdet består av kommunene Lier, Drammen, Øvre Eiker og Kongsberg. I tillegg til kommunene, deltar Viken fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet, med Statsforvalteren for Oslo og Viken som observatør.

De to største tettstedene er Drammen, med sammenhengende bebyggelse fra Lier til Hokksund, og Kongsberg. Flere viktige riksveier knyttes sammen i Buskerudbyområdet, herunder E18, E134, rv.35 og rv.282 til Drammen stamnetthavn. Byområdet betjenes både av lokaltog, InterCity-tog og langdistansetog på Sørlandsbanen og Bergensbanen. Hovedmål er at Buskerudbyen skal utvikles til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. Det innebærer utvikling av attraktive by- og tettstedsområder og et klimavennlig utbyggingsmønster og transportsystem.

Buskerudbyen har to finansieringskilder: samarbeidsmidler som partene bidrar med, og belønningsmidler fra staten. Området har mottatt om lag en milliard kroner i belønningsmidler i perioden 2010-2021. Utover dette må tiltak dekkes gjennom ordinære budsjetter. Det er gjennomført byutredning trinn 1 og 2. Det er tatt et lokalpolitisk initiativ for å komme i gang med forhandlinger om byvekstavtale, og det foreligger en lokalpolitisk føring om at det skal forhandles om byvekstavtale uten bompenger.

Til grunn for partenes innsats ligger regional areal- og transportplan for Buskerudbyen med handlingsprogram, som rulleres årlig. Periodevise handlingsplaner for belønningsmidler vedtas basert på avtale med staten.

Nedre Glomma

Bypakkesamarbeidet omfatter kommunene Fredrikstad og Sarpsborg. Sentrumsområdene i de to byene er i ferd med å vokse sammen, og i tillegg består kommunene av flere tettsteder og spredt bebyggelse. E6 som hovedforbindelse mellom Oslo og Göteborg, går gjennom byområdet, samt rv. 22, som knytter Borg havn til E6, E18 og Romerike. Østfoldbanens vestre linje har stasjoner i begge sentrumsområdene. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Viken fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet har inngått et samarbeid for å skape bedre bymiljø, færre køer, bedre klima og mer miljøvennlig transport. Samarbeidet startet etter at konseptvalgutredning (KVU) og kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for byområdet forelå i 2011. Målet er nullvekst i personbiltrafikken.

Bypakke Nedre Glomma fase 1 har en ramme på 1,2 mrd. kr, herav 550 mill. kr i bompenger hvor innkrevingen startet i november 2019. Det arbeides med en videreføring av bypakka med en foreløpig ramme på 12,280 mill. kr, herav 10,360 mill. kr i bompenger. I tillegg kommer belønningsmidler fra staten, som til nå har beløpt seg til 331 millioner, samt egeninnsats fra partene. Byutredning trinn 1 og 2 er gjennomført. Det forventes forhandlinger om en byvekstavtale, men som følge av nye statlige føringer med blant annet krav til lokale egenandeler, er det usikkert om (både) bypakka og en eventuell byvekstavtale blir videreført.  

Prosjektportefølje for bypakka fase 1, samt avtaler med staten om belønningsmidler og de ulike partenes handlingsprogrammer ligger til grunn for prioriteringene.

Øvrige mobilitetssamarbeid i Viken

Miljøløftet Moss

Kommunen, fylkeskommunen og vei- og jernbanemyndighetene inngikk en samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen i 2014. Fra 2019 er samarbeidet videreført i Miljøløftet Moss. Nullvekst i byintern personbiltrafikk er det operasjonelle målet.

Prosjekt med bygging av dobbeltsporet jernbane og ny Moss stasjon er igangsatt, med antatt ferdigstillelse i 2025. Ferjetrafikken fra Norges mest trafikkerte ferjesamband, Moss-Horten, har betydning for lokal framkommelighet, og ny rv. 19 mellom ferjekai og E6 er under planlegging, med antatt byggestart mot slutten av NTP-perioden 2018–2029. Statens vegvesen utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) for hovedvegsystemet som ble ferdigstilt i 2012, der Vegvesenet anbefalte en helhetlig bypakke, men arbeidet med en bypakke har foreløpig stanset opp. Det er gjennomført en forenklet byutredning om arealpolitikk som virkemiddel.

Jernbaneforum

På Østlandet finnes det til sammen fem jernbanefora som har jernbanestrekninger innenfor Vikens interesseområde. Disse foraene er primært politiske påvirkningsarenaer tradisjonelt knyttet opp mot å øve påtrykk for utbyggingen av respektive lokale og regionale banestrekninger. De forskjellige jernbaneforaene har hatt ulik betydning og påvirkningsønsker, avhengig av hvilket stadium i infrastrukturutviklingen strekningen har hatt. Fylkeskommunen blir representert politisk i samtlige fem fora, i tillegg til administrativ representasjon.

De fem jernbaneforaene som ligger i interesseområdet til Viken er:

• Forum Nye Bergensbanen
• Jernbaneforum Øst
• Jernbaneforum Kongsvingerbanen
• Jernbaneforum Hovedbanen/Gardermobanen
• Stor Oslo Nord (Rv. 4 og Gjøvikbanen)

Øvrige samarbeid/nettverk

Det er etablert flere samarbeid/nettverk i Viken for å utveksle erfaringer, øke kompetansen, samarbeide på tvers, gi råd og veiledning. De ulike samarbeidsforaene skal være møteplasser for drøftinger og diskusjon av faglige problemstillinger. Noen av møteplassene er rent fylkeskommunale, mens andre inkluderer kommuner, veieiere, fagmiljøer, forskning og andre aktuelle aktører og funksjoner.

Viken er et grensefylke, og forbindelseslinjene mot Sverige er viktige både for innbyggere og næringslivet. Mobilitetsprosjekter har stor oppmerksomhet internasjonalt, både blant offentlige og private aktører. Viken fylkeskommune deltar derfor aktivt i internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom Interregprogrammet og andre EU-programmer.

En synliggjøring av de de meste kjente samarbeidene på mobilitetsområde finnes i vedlegg 2.

Universell utforming og mobilitet for alle

Med universell utforming menes å utforme produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming. Et universelt utformet transportsystem er grunnleggende for at alle skal kunne delta på lik linje i samfunnet, for eksempel komme til og fra skolen, arbeid, kultur og fritid. Målet om mobilitet for alle innebærer ikke bare å tilfredsstille krav til universell utforming, men å arbeide bredt med driftsopplegg, informasjon, holdninger og tjenester for å bygge ned alle typer mobilitetsbarrierer.

Rettigheter og forpliktelser knyttet til universell utforming er i stor grad lovfestet, blant annet gjennom likestillings- og diskrimineringsloven og plan- og bygningsloven. Prinsippene for universell utforming er også innarbeidet i veinormalene, for å ivareta utforming av vei- og gatesystemet slik at det kan brukes av alle i så stor grad som mulig. Universell utforming skal derfor være en integrert del av fylkeskommunens ansvar innen samferdsel, fra planlegging og bygging til drift og vedlikehold. Drift og vedlikehold inkluderer blant annet god vinterdrift, frie gangveier, fungerende heiser og vedlikehold av ledelinjer. I kollektivtransporten er det krav om universell utforming av transportmidlene, men også utforming av informasjon og digitale løsninger, for eksempel for ruteopplysning og billettkjøp.

Universell utforming av hele reisekjeden er et sentralt prinsipp. En reisekjede består av flere ledd, som vei til holdeplass, informasjon, stasjon/holdeplass, billettering og transportmiddel. Flere aktører er ansvarlige for disse ulike elementene, både fylkeskommune, kommune, Statens vegvesen og kollektivselskaper spiller en viktig rolle.

For mange vil universell utforming av gangforbindelser, kollektivknutepunkt, holdeplasser, busser, t-bane, ferger og tog være tilstrekkelig til at det gir ønsket mobilitet. For andre er ikke dette tilstrekkelig. De kan ha behov for opplæring i hvordan de skal bruke mobilitetsløsningene, og noen kan ha behov for ledsaging. Noen vil uansett ha behov for tilrettelagt transport med transporttjenesten for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er derfor viktig at fylkeskommunen videreutvikler et differensiert transporttilbud som gir mobilitet til alle.

Trafikksikkerhet

Gjennom vegtrafikkloven § 40a er fylkeskommunen gitt et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Fylkeskommunen skal være en tilrettelegger og koordinator for et samstemt trafikksikkerhetsarbeid mellom de ulike offentlige og private aktørene, og skal være med å styrke samarbeidet på tvers av fagområdet. Som regional aktør skal fylkeskommunen fungere som et bindeledd mellom det nasjonale og lokale nivået, for eksempel ved å spille inn utfordringer og forslag til løsninger.

Viken fylkeskommune samarbeider med Statens vegvesen, kommuneregionene, Trygg Trafikk og politiet om en ny samhandlingsmodell for trafikksikkerhetsarbeidet i Viken. Fylkeskommunen sitter ikke alene med alle virkemidlene som skal til for å redusere tallet på trafikkulykker, og det er derfor behov for å koordinere og samordne ulike tiltak som sammen gir et helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.

Trafikksikkerhetstiltak skal være kunnskapsbaserte og målrettede. Fylkeskommunen skal følge ulykkessituasjonen tett og være en ressurs innen ulykkesanalyser. Fylkeskommunen skal bidra til økt kunnskap og kompetanse innen trafikksikkerhetsarbeidet, særlig overfor kommunene. Samtidig må fylkeskommunen ivareta trafikksikkerhet i sitt eget arbeid som veiforvalter, både innen planlegging, prosjektering, utbygging, drift og vedlikehold.

Ved siden av det lovpålagte trafikksikkerhetsansvaret, har fylkeskommunen andre roller og ansvar som også har betydning for trafikksikkerheten i fylket. Eksempler er som skoleeier, arbeidsgiver, innkjøper og ansvarlig for det regionale folkehelsearbeidet. Dette gir muligheter for å påvirke holdninger og stille krav til atferd.

Påvirkningsarbeid

Som regional utviklingsaktør kan Viken påvirke lokal samfunnsutvikling i kommunene ved å samordne både faglig og økonomisk støtte og være en kompetanserådgiver og støttespiller. Viken kan inspirere og være en aktiv pådriver for å endre befolkningens valg av reisemiddel og reisemønster, samt å forebygge trafikkulykker mm. Holdningsskapende arbeid, nettverksbygging og ulike kampanjer er eksempler på tiltak som kan bidra til økt bevissthet rundt blant annet bærekraftig mobilitet, trafikksikkerhet og mobilitet for alle.

De tre tidligere fylkeskommunene har deltatt i kampanjer og aktiviteter for å påvirke folks reisevaner, særlig med tanke på økt sykkelbruk. Dette har blant annet skjedd gjennom sykkelbysamarbeid og bypakker. I Nedre Glomma gjennomførte partene i bypakka, sammen med næringslivet, et pilotprosjekt i 2019 med HjemJobbHjem, et konsept for å endre reisevaner blant ansatte i byområdet. Det samme konseptet har startet opp i Moss, etter en bevilgning fra fylkeskommunen i 2019. I tillegg foregår mange kampanjer og mye informasjonsarbeid i regi av selskapene Ruter, Brakar og Østfold Kollektivtrafikk.

De tre fylkeskommunene har hatt ulike tilskuddsordninger. Da sams vegadministrasjon opphørte fra januar 2020, fikk fylkeskommunen tilført midlene fra staten som tidligere ble benyttet som en tilskuddsordning til kommunene for realisering av sykkelprosjekter. Tilskuddsmidler kan utløse aktivitet, bidra til at prosjekter blir realisert og skape oppmerksomhet om mobilitetstemaer som er viktige for fylkeskommunen.

Fylkeskommunen som kunnskapsbygger

Viken fylkeskommune skal til enhver tid ha den nødvendige kunnskapen beslutningstakerne og administrasjonen trenger for å ta kunnskapsbaserte valg innen mobilitet og infrastruktur. Eksempler er kunnskap om miljøtilstand, hvilken effekt driftstiltak har på miljø og trafikk, trafikksikkerhetskonsekvenser av ulike utbyggingsalternativer og utvikling i befolkningens og næringslivets mobilitetsbehov.

Kunnskapen vedlikeholdes og utvikles blant annet gjennom piloter og bruk av analyser og evalueringer av konkrete tiltak og samferdselsinvesteringer i Viken. Dette er en kunnskapsutvikling som Viken selv ivaretar. Viken er også en aktiv FOU-aktør i Regionalt forskningsfond, og deltar i større nasjonale og internasjonale prosjekter i regi av Norges forskningsråd og/eller andre FOU-aktører. Fylkeskommunen deltar når Viken er caseområde eller når temaer er spesielt viktige for Viken og overføringsverdien til Viken er stor.

I tillegg bidrar fylkeskommunen til oppbygging av spesifikk kunnskap om Viken, blant annet kunnskap om den faktiske mobiliteten i ulike områder og for ulike befolkningsgrupper. Dette skjer gjennom reisevane- og trafikkundersøkelser, datainnsamling og gjennomføring av analyser. Fylkeskommunen er derfor med på å finansiere tilleggsutvalg for utvalgte områder i den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og deltar i analyser av resultatene.

Viken fylkeskommune skal utvikle mobilitetsløsninger gjennom testing og læring sammen med innbyggerne. Piloter og utviklingsprosjekter er en viktig del av fylkeskommunens kunnskapsbygging. Brakar og Ruter har i dag flere pågående piloter knyttet til mobilitet og teknologi, blant annet selvkjørende busser.

Digitalisering og innovasjon

Digitalisering og nye teknologiske løsninger og innovasjon, både innen produktutvikling, brukermedvirkning og forretningsmodeller, er i ferd med å endre mobiliteten i samfunnet. Tilgangen til bredbånd er svært viktig for den digitale mobiliteten, og skaper ulike muligheter og begrensninger rundt omkring i Viken. Fra 2020 har fylkeskommunen fått en utvidet rolle knyttet til forvaltning av offentlig støtte, bevilget over statsbudsjettet, til bredbåndsutbygging. Viken skal benytte midlene til å bygge ut bredbånd i områder der dette ikke løses av markedet. Kommuner eller sammenslutninger av kommuner kan søke om midler. Fylkeskommunen skal også bidra aktivt med tilrettelegging for effektiv utbygging, og sørge for at lovverk og konkurranse støtter opp om utvikling av bredbåndstilbudet 

Viken fylkeskommune vil være en aktiv deltager i å utvikle framtidens mobilitet gjennom å tilrettelegge for innovasjon og nyskaping i det offentlige og i samarbeid med kommersielle aktører, i tillegg til innsatsen med bredbåndsutbygging. Dette kan blant annet skje gjennom utvikling av egne arbeidsmåter, deltagelse i andres prosjekter, gjennomføre pilotprosjekter (pilotering) og krav i kontrakter og anbud.

Figur 16. Digitalisering er å benytte digital teknologi til å endre tjenester, prosesser og arbeidsformer. Kilde: Meld. St. 30 (2019–2020).

Fylkeskommunen må gjøre strategiske valg om å være innovasjonsleder kontra å være innovasjonsfølger. Sikker og pålitelig drift kan gjøre det nødvendig å velge velprøvde produkter. Samtidig kan fylkeskommunen på noen få områder velge å være i forkant og stimulere til nye innovative offentlige anskaffelser.

I Viken pågår forskning, utvikling og innovasjon med betydning for mobilitet gjennom næringsklynger, inkubatorer, næringshager og samarbeidsprosjekter i næringslivet. Av særlig betydning er SAMS Norway (The Norwegian business cluster for autonomous mobility and transport systems), Smart Innovation, Hydrogenklyngen, Solenergiklyngen og Kongsbergklyngen. Fylkeskommunen samarbeider med og støtter opp om arbeidet i disse miljøene for å utvikle nye løsninger og kunne ta dem i bruk. Fylkeskommunen som innovasjonsaktør bygger på 5-faktormodellen, med samspill mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner, næringsliv, entreprenører, kapital og det offentlige, for å fremme innovasjon og nyskaping innen mobilitet.

8.3.1 Bypakker og byvekstavtaler

Bypakker og byvekstavtaler i Viken

Oslo og Akershus, Nedre Glomma og Buskerudbyen inngår blant de ni største byområdene som staten har åpnet for å inngå byvekstavtaler med.

Oslopakke 3 og bymiljøavtalen for Oslo og Akershus

Oslopakke 3 er et samarbeid mellom Viken fylkeskommune, Oslo kommune og staten, og ble etablert i 2008. Hele tidligere Akershus fylkeskommune, sammen med Oslo, utgjør Oslopakke 3-området. Tidligere Røyken og Hurum kommuner, som nå er slått sammen med Asker, samt Rømskog kommune, nå slått sammen med Aurskog-Høland, er foreløpig ikke del av området.

Hovedstadsområdet tiltrekker seg et betydelig antall reisende i tillegg til en omfattende interntrafikk. Oslopakke 3-området er variert, og består av både spredtbygde områder og tettsteder, i tillegg til de seks byene Lillestrøm, Sandvika, Asker, Ski, Ås og Jessheim. Oslopakke 3 er en overordnet plan for utvikling av transportsystemet i regionen gjennom utbygging og finansiering av kollektivtransporttilbudet og veiprosjekter, og gjennom regulering av persontransporten med bil. Hovedmålet er å utvikle et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem i Oslo og Akershus, begrense personbiltrafikken og redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. På tross av 20 prosent befolkningsvekst siden Oslopakke 3 ble etablert i 2007, er målet om nullvekst i personbiltrafikken nådd for Oslo og Akershus samlet. Det er stor innpendling til området og mellom kommuner i Oslopakke 3-området, men Oslo er eneste kommune med større innpendling enn utpendling.

Gjeldende avtale om Oslopakke 3 fra 2016 har en ramme på 120 milliarder 2016-kroner for årene 2017-2036. Finansieringen er forutsatt basert på bompenger (73 milliarder 2016-kroner) og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Viken fylkeskommune. I tillegg kommer statlige jernbaneinvesteringer. I Viken er nesten to tredjedeler av bompengebruken i perioden 2008 – 2024 knyttet til finansiering av kollektivtiltak. I Oslo er denne andelen nesten 80 %.

Akershus fylkeskommune og Oslo kommune inngikk i 2017 en bymiljøavtale med staten. Gjennom denne forplikter staten seg til å finansiere 50 prosent av Fornebubanen. Gjennom bymiljøavtalen bidrar staten også med belønningsmidler og midler til kollektiv-, gange- og sykkeltiltak på riksveiene i området. Samme år inngikk partene også en byutviklingsavtale om oppfølging av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. I 2019 er det framforhandlet en byvekstavtale som skal erstatte både bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen, men denne er foreløpig ikke godkjent av regjeringen.

Oslo kommune og Akershus fylkeskommune vedtok i juni 2019 handlingsprogram for Oslopakke 3 2020-2023, basert på regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Handlingsprogrammet for Oslopakke 3 rulleres hvert år.

Buskerudbyen

Partnerskapet for areal- og transportsamarbeid i Buskerudbyen startet i 2010. Byområdet består av kommunene Lier, Drammen, Øvre Eiker og Kongsberg. I tillegg til kommunene, deltar Viken fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet, med Statsforvalteren for Oslo og Viken som observatør.

De to største tettstedene er Drammen, med sammenhengende bebyggelse fra Lier til Hokksund, og Kongsberg. Flere viktige riksveier knyttes sammen i Buskerudbyområdet, herunder E18, E134, rv.35 og rv.282 til Drammen stamnetthavn. Byområdet betjenes både av lokaltog, InterCity-tog og langdistansetog på Sørlandsbanen og Bergensbanen. Hovedmål er at Buskerudbyen skal utvikles til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. Det innebærer utvikling av attraktive by- og tettstedsområder og et klimavennlig utbyggingsmønster og transportsystem.

Buskerudbyen har to finansieringskilder: samarbeidsmidler som partene bidrar med, og belønningsmidler fra staten. Området har mottatt om lag en milliard kroner i belønningsmidler i perioden 2010-2021. Utover dette må tiltak dekkes gjennom ordinære budsjetter. Det er gjennomført byutredning trinn 1 og 2. Det er tatt et lokalpolitisk initiativ for å komme i gang med forhandlinger om byvekstavtale, og det foreligger en lokalpolitisk føring om at det skal forhandles om byvekstavtale uten bompenger.

Til grunn for partenes innsats ligger regional areal- og transportplan for Buskerudbyen med handlingsprogram, som rulleres årlig. Periodevise handlingsplaner for belønningsmidler vedtas basert på avtale med staten.

Nedre Glomma

Bypakkesamarbeidet omfatter kommunene Fredrikstad og Sarpsborg. Sentrumsområdene i de to byene er i ferd med å vokse sammen, og i tillegg består kommunene av flere tettsteder og spredt bebyggelse. E6 som hovedforbindelse mellom Oslo og Göteborg, går gjennom byområdet, samt rv. 22, som knytter Borg havn til E6, E18 og Romerike. Østfoldbanens vestre linje har stasjoner i begge sentrumsområdene. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Viken fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet har inngått et samarbeid for å skape bedre bymiljø, færre køer, bedre klima og mer miljøvennlig transport. Samarbeidet startet etter at konseptvalgutredning (KVU) og kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for byområdet forelå i 2011. Målet er nullvekst i personbiltrafikken.

Bypakke Nedre Glomma fase 1 har en ramme på 1,2 milliarder kroner, herav 550 millioner kroner i bompenger hvor innkrevingen startet i november 2019. Det arbeides med en videreføring av bypakka med en foreløpig ramme på 12,280 millioner kroner, herav 10,360 millioner kroner i bompenger. I tillegg kommer belønningsmidler fra staten, som til nå har beløpt seg til 331 millioner, samt egeninnsats fra partene. Byutredning trinn 1 og 2 er gjennomført. Det forventes forhandlinger om en byvekstavtale, men som følge av nye statlige føringer med blant annet krav til lokale egenandeler, er det usikkert om (både) bypakka og en eventuell byvekstavtale blir videreført. 

Prosjektportefølje for bypakka fase 1, samt avtaler med staten om belønningsmidler og de ulike partenes handlingsprogrammer ligger til grunn for prioriteringene.

8.3.2 Øvrig mobilitetssamarbeid i Viken

Miljøløftet Moss

Kommunen, fylkeskommunen og vei- og jernbanemyndighetene inngikk en samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen i 2014. Fra 2019 er samarbeidet videreført i Miljøløftet Moss. Nullvekst i byintern personbiltrafikk er det operasjonelle målet.

Prosjekt med bygging av dobbeltsporet jernbane og ny Moss stasjon er igangsatt, med antatt ferdigstillelse i 2025. Ferjetrafikken fra Norges mest trafikkerte ferjesamband, Moss-Horten, har betydning for lokal framkommelighet, og ny rv. 19 mellom ferjekai og E6 er under planlegging, med antatt byggestart mot slutten av NTP-perioden 2018-2029. Statens vegvesen utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) for hovedvegsystemet som ble ferdigstilt i 2012, der Vegvesenet anbefalte en helhetlig bypakke, men arbeidet med en bypakke har foreløpig stanset opp. Det er gjennomført en forenklet byutredning om arealpolitikk som virkemiddel.

Jernbaneforum

På Østlandet finnes det til sammen fem jernbanefora som har jernbanestrekninger innenfor Vikens interesseområde. Disse foraene er primært politiske påvirkningsarenaer tradisjonelt knyttet opp mot å øve påtrykk for utbyggingen av respektive lokale og regionale banestrekninger. De forskjellige jernbaneforaene har hatt ulik betydning og påvirkningsønsker, avhengig av hvilket stadium i infrastrukturutviklingen strekningen har hatt. Fylkeskommunen blir representert politisk i samtlige fem fora, i tillegg til administrativ representasjon.

De fem jernbaneforaene som ligger i interesseområdet til Viken er:

• Forum Nye Bergensbanen
• Jernbaneforum Øst
• Jernbaneforum Kongsvingerbanen
• Jernbaneforum Hovedbanen/Gardermobanen
• Stor Oslo Nord (Rv. 4 og Gjøvikbanen)

Øvrige samarbeid/nettverk

Det er etablert flere samarbeid/nettverk i Viken for å utveksle erfaringer, øke kompetansen, samarbeide på tvers, gi råd og veiledning. De ulike samarbeidsforaene skal være møteplasser for drøftinger og diskusjon av faglige problemstillinger. Noen av møteplassene er rent fylkeskommunale, mens andre inkluderer kommuner, veieiere, fagmiljøer, forskning og andre aktuelle aktører og funksjoner.

Viken er et grensefylke, og forbindelseslinjene mot Sverige er viktige både for innbyggere og næringslivet. Mobilitetsprosjekter har stor oppmerksomhet internasjonalt, både blant offentlige og private aktører. Viken fylkeskommune deltar derfor aktivt i internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom Interregprogrammet og andre EU-programmer.

En synliggjøring av de de meste kjente samarbeidene på mobilitetsområde finnes i Vedlegg 2.

8.3.3 Universell utforming og mobilitet for alle

Med universell utforming menes å utforme produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming. Et universelt utformet transportsystem er grunnleggende for at alle skal kunne delta på lik linje i samfunnet, for eksempel komme til og fra skolen, arbeid, kultur og fritid. Målet om mobilitet for alle innebærer ikke bare å tilfredsstille krav til universell utforming, men å arbeide bredt med driftsopplegg, informasjon, holdninger og tjenester for å bygge ned alle typer mobilitetsbarrierer.

Rettigheter og forpliktelser knyttet til universell utforming er i stor grad lovfestet, blant annet gjennom likestillings- og diskrimineringsloven og plan- og bygningsloven. Prinsippene for universell utforming er også innarbeidet i veinormalene, for å ivareta utforming av vei- og gatesystemet slik at det kan brukes av alle i så stor grad som mulig. Universell utforming skal derfor være en integrert del av fylkeskommunens ansvar innen samferdsel, fra planlegging og bygging til drift og vedlikehold. Drift og vedlikehold inkluderer blant annet god vinterdrift, frie gangveier, fungerende heiser og vedlikehold av ledelinjer. I kollektivtransporten er det krav om universell utforming av transportmidlene, men også utforming av informasjon og digitale løsninger, for eksempel for ruteopplysning og billettkjøp.

Universell utforming av hele reisekjeden er et sentralt prinsipp. En reisekjede består av flere ledd, som vei til holdeplass, informasjon, stasjon/holdeplass, billettering og transportmiddel. Flere aktører er ansvarlige for disse ulike elementene, både fylkeskommune, kommune, Statens vegvesen og kollektivselskaper spiller en viktig rolle.

For mange vil universell utforming av gangforbindelser, kollektivknutepunkt, holdeplasser, busser, t-bane, ferger og tog være tilstrekkelig til at det gir ønsket mobilitet. For andre er ikke dette tilstrekkelig. De kan ha behov for opplæring i hvordan de skal bruke mobilitetsløsningene, og noen kan ha behov for ledsaging. Noen vil uansett ha behov for tilrettelagt transport med transporttjenesten for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er derfor viktig at fylkeskommunen videreutvikler et differensiert transporttilbud som gir mobilitet til alle.

8.3.4 Trafikksikkerhet

Gjennom vegtrafikkloven § 40a er fylkeskommunen gitt et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Fylkeskommunen skal være en tilrettelegger og koordinator for et samstemt trafikksikkerhetsarbeid mellom de ulike offentlige og private aktørene, og skal være med å styrke samarbeidet på tvers av fagområdet. Som regional aktør skal fylkeskommunen fungere som et bindeledd mellom det nasjonale og lokale nivået, for eksempel ved å spille inn utfordringer og forslag til løsninger.

Viken fylkeskommune samarbeider med Statens vegvesen, kommuneregionene, Trygg Trafikk og politiet om en ny samhandlingsmodell for trafikksikkerhetsarbeidet i Viken. Fylkeskommunen sitter ikke alene med alle virkemidlene som skal til for å redusere tallet på trafikkulykker, og det er derfor behov for å koordinere og samordne ulike tiltak som sammen gir et helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.

Trafikksikkerhetstiltak skal være kunnskapsbaserte og målrettede. Fylkeskommunen skal følge ulykkessituasjonen tett og være en ressurs innen ulykkesanalyser. Fylkeskommunen skal bidra til økt kunnskap og kompetanse innen trafikksikkerhetsarbeidet, særlig overfor kommunene. Samtidig må fylkeskommunen ivareta trafikksikkerhet i sitt eget arbeid som veiforvalter, både innen planlegging, prosjektering, utbygging, drift og vedlikehold.

Ved siden av det lovpålagte trafikksikkerhetsansvaret, har fylkeskommunen andre roller og ansvar som også har betydning for trafikksikkerheten i fylket. Eksempler er som skoleeier, arbeidsgiver, innkjøper og ansvarlig for det regionale folkehelsearbeidet. Dette gir muligheter for å påvirke holdninger og stille krav til atferd.

8.3.5 Påvirkning

Som regional utviklingsaktør kan Viken påvirke lokal samfunnsutvikling i kommunene ved å samordne både faglig og økonomisk støtte og være en kompetanserådgiver og støttespiller. Viken kan inspirere og være en aktiv pådriver for å endre befolkningens valg av reisemiddel og reisemønster, samt å forebygge trafikkulykker mm. Holdningsskapende arbeid, nettverksbygging og ulike kampanjer er eksempler på tiltak som kan bidra til økt bevissthet rundt blant annet bærekraftig mobilitet, trafikksikkerhet og mobilitet for alle.

De tre tidligere fylkeskommunene har deltatt i kampanjer og aktiviteter for å påvirke folks reisevaner, særlig med tanke på økt sykkelbruk. Dette har blant annet skjedd gjennom sykkelbysamarbeid og bypakker. I Nedre Glomma gjennomførte partene i bypakka, sammen med næringslivet, et pilotprosjekt i 2019 med HjemJobbHjem, et konsept for å endre reisevaner blant ansatte i byområdet. Det samme konseptet har startet opp i Moss, etter en bevilgning fra fylkeskommunen i 2019. I tillegg foregår mange kampanjer og mye informasjonsarbeid i regi av selskapene Ruter, Brakar og Østfold Kollektivtrafikk.

De tre fylkeskommunene har hatt ulike tilskuddsordninger. Da sams vegadministrasjon opphørte fra januar 2020, fikk fylkeskommunen tilført midlene fra staten som tidligere ble benyttet som en tilskuddsordning til kommunene for realisering av sykkelprosjekter. Tilskuddsmidler kan utløse aktivitet, bidra til at prosjekter blir realisert og skape oppmerksomhet om mobilitetstemaer som er viktige for fylkeskommunen.

8.3.6 Fylkeskommunen som kunnskapsbygger

Viken fylkeskommune skal til enhver tid ha den nødvendige kunnskapen beslutningstakerne og administrasjonen trenger for å ta kunnskapsbaserte valg innen mobilitet og infrastruktur. Eksempler er kunnskap om miljøtilstand, hvilken effekt driftstiltak har på miljø og trafikk, trafikksikkerhetskonsekvenser av ulike utbyggingsalternativer og utvikling i befolkningens og næringslivets mobilitetsbehov.

Kunnskapen vedlikeholdes og utvikles blant annet gjennom piloter og bruk av analyser og evalueringer av konkrete tiltak og samferdselsinvesteringer i Viken. Dette er en kunnskapsutvikling som Viken selv ivaretar. Viken er også en aktiv FOU-aktør i Regionalt forskningsfond, og deltar i større nasjonale og internasjonale prosjekter i regi av Norges forskningsråd og/eller andre FOU-aktører. Fylkeskommunen deltar når Viken er caseområde eller når temaer er spesielt viktige for Viken og overføringsverdien til Viken er stor.

I tillegg bidrar fylkeskommunen til oppbygging av spesifikk kunnskap om Viken, blant annet kunnskap om den faktiske mobiliteten i ulike områder og for ulike befolkningsgrupper. Dette skjer gjennom reisevane- og trafikkundersøkelser, datainnsamling og gjennomføring av analyser. Fylkeskommunen er derfor med på å finansiere tilleggsutvalg for utvalgte områder i den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og deltar i analyser av resultatene.

Viken fylkeskommune skal utvikle mobilitetsløsninger gjennom testing og læring sammen med innbyggerne. Piloter og utviklingsprosjekter er en viktig del av fylkeskommunens kunnskapsbygging. Brakar og Ruter har i dag flere pågående piloter knyttet til mobilitet og teknologi, blant annet selvkjørende busser.

8.3.7 Digitalisering og innovasjon

Digitalisering og nye teknologiske løsninger og innovasjon, både innen produktutvikling, brukermedvirkning og forretningsmodeller, er i ferd med å endre mobiliteten i samfunnet. Tilgangen til bredbånd er svært viktig for den digitale mobiliteten, og skaper ulike muligheter og begrensninger rundt omkring i Viken. Fra 2020 har fylkeskommunen fått en utvidet rolle knyttet til forvaltning av offentlig støtte, bevilget over statsbudsjettet, til bredbåndsutbygging. Viken skal benytte midlene til å bygge ut bredbånd i områder der dette ikke løses av markedet. Kommuner eller sammenslutninger av kommuner kan søke om midler. Fylkeskommunen skal også bidra aktivt med tilrettelegging for effektiv utbygging, og sørge for at lovverk og konkurranse støtter opp om utvikling av bredbåndstilbudet 

Viken fylkeskommune vil være en aktiv deltager i å utvikle framtidens mobilitet gjennom å tilrettelegge for innovasjon og nyskaping i det offentlige og i samarbeid med kommersielle aktører, i tillegg til innsatsen med bredbåndsutbygging. Dette kan blant annet skje gjennom utvikling av egne arbeidsmåter, deltagelse i andres prosjekter, gjennomføre pilotprosjekter (pilotering) og krav i kontrakter og anbud.

Figur 16. Digitalisering er å benytte digital teknologi til å endre tjenester, prosesser og arbeidsformer. Kilde: Meld. St. 30 (2019–2020).

Fylkeskommunen må gjøre strategiske valg om å være innovasjonsleder kontra å være innovasjonsfølger. Sikker og pålitelig drift kan gjøre det nødvendig å velge velprøvde produkter. Samtidig kan fylkeskommunen på noen få områder velge å være i forkant og stimulere til nye innovative offentlige anskaffelser.

I Viken pågår forskning, utvikling og innovasjon med betydning for mobilitet gjennom næringsklynger, inkubatorer, næringshager og samarbeidsprosjekter i næringslivet. Av særlig betydning er SAMS Norway (The Norwegian business cluster for autonomous mobility and transport systems), Smart Innovation, Hydrogenklyngen, Solenergiklyngen og Kongsbergklyngen. Fylkeskommunen samarbeider med og støtter opp om arbeidet i disse miljøene for å utvikle nye løsninger og kunne ta dem i bruk. Fylkeskommunen som innovasjonsaktør bygger på 5-faktormodellen, med samspill mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner, næringsliv, entreprenører, kapital og det offentlige, for å fremme innovasjon og nyskaping innen mobilitet.