Veien til et bærekraftig Viken - regional planstrategi 2020-2024

  1. 1 Forord og innledning
  2. 2 Kunnskapsbasert planlegging
  3. 3 Hva forventes av Viken?
    1. 3.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
    2. 3.2 FNs bærekraftsmål
  4. 4 Hvordan jobber vi for å nå bærekraftsmålene?
    1. 4.1 Seks innsatsområder for bærekraft
    2. 4.2 Fire virkemiddelkategorier for å jobbe med de seks innsatsområdene
    3. 4.3 Samarbeid på tvers av fylkesgrenser
    4. 4.4 God medvirkning
    5. 4.5 Covid-19
  5. 5 Vi er Viken
    1. 5.1 Regionale utviklingstrekk
  6. 6 Slik leser du målstrukturen
  7. 7 Langsiktige utviklingsmål for Viken
    1. 7.1 Natur, klima og planetens tålegrense
    2. 7.2 God livskvalitet og like muligheter
    3. 7.3 Grønn og rettferdig verdiskaping
    4. 7.4 Omstilling og tillit
    5. 7.5 Sammen skaper vi Viken
  8. 8 Seks innsatsområder for bærekraftig utvikling
    1. 8.1 Innsatsområde 1: Livskvalitet, velferd og like muligheter
      1. 8.1.1 Mål for innsatsområdet:
      2. 8.1.2 Utfordringer og muligheter:
      3. 8.1.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 1:
    2. 8.2 Innsatsområde 2: Bærekraftig og rettferdigøkonomisk system
      1. 8.2.1 Mål for innsatsområdet
      2. 8.2.2 Utfordringer og muligheter
      3. 8.2.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 2:
    3. 8.3 Innsatsområde 3: Bærekraftig arealbruk, matproduksjon og ernæring
      1. 8.3.1 Mål for innsatsområdet
      2. 8.3.2 Utfordringer og muligheter:
      3. 8.3.3 Samhandling og virkemidler innsatsområde 3:
    4. 8.4 Innsatsområde 4: Redusert klimagassutslipp og energiomlegging
      1. 8.4.1 Mål for innsatsområdet:
      2. 8.4.2 Utfordringer og muligheter:
      3. 8.4.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 4:
    5. 8.5 Innsatsområde 5: Helhetlig by- og stedsutvikling
      1. 8.5.1 Mål for innsatsområdet:
      2. 8.5.2 Utfordringer og muligheter:
      3. 8.5.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 5:
    6. 8.6 Innsatsområde 6: Miljø, økosystem og biologisk mangfold
      1. 8.6.1 Mål for innsatsområdet:
      2. 8.6.2 Utfordringer og muligheter:
      3. 8.6.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 6:
  9. 9 Planbehov
    1. 9.1 Prinsipper for plansystemet
    2. 9.2 Tverrgående temaer
    3. 9.3 Valg av planer
    4. 9.4 Regionalt planarbeid
    5. 9.5 Planbehov i perioden
      1. 9.5.1 Regional plan for økt livskvalitet, deltakelse og likeverd
      2. 9.5.2 Regional plan for kompetanse og verdiskaping
      3. 9.5.3 Regional plan for areal og mobilitet
    6. 9.6 Oversikt eksisterende versus nye planer
    7. 9.7 Fylkesrådets prioriterte temaer
    8. 9.8 Plan- og styringssystem for Viken fylkeskommune
  10. 10 Planvirkemidler
  11. 11 Begrepsliste – Regional planstrategi for Viken
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel

11 Begrepsliste – Regional planstrategi for Viken

AGENDA 2030 og FN17

Agenda 2030 er betegnelsen for handlingsplanen for global utvikling frem mot år 2030. Den ble vedtatt i FNs Generalforsamling i september 2015. Handlingsplanen inneholder 17 mål og 169 delmål som omtales som bærekraftige utviklingsmål – Sustainable Development Goals (SDG). FN har utarbeidet 232 globale indikatorer for å følge utviklingen i bærekraftsmålene.

Bærekraft/bærekraftig utvikling

Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoners skal få dekket sine behov. I denne definisjonen er det lagt særlig vekt på de fattiges behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og skape mulighet for et bedre liv. Samtidig legger den vekt på at det finnes grenser for hva naturen kan levere i dag uten at det går utover hva den kan levere i framtiden.

Vi deler bærekraftig utvikling inn i tre bærekraftsdimensjoner:

  • miljø- og klimamessig bærekraft
  • sosial bærekraft
  • økonomisk bærekraft

Miljø- og klimamessig bærekraft

Betyr at vi må drive samfunnsutvikling innenfor planetens tålegrenser, og hensynet til klimaet og naturen må være førende for alt vi gjør. Vi mennesker er helt avhengige av naturen, og måten vi bruker planetens ressurser på i dag har store konsekvenser både for kloden og oss mennesker.

Sosial bærekraft

Handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Menneskerettighetene er det viktigste grunnlaget for dette. Vi må jobbe for at alle mennesker skal ha like muligheter til et stabilt helsefremmende liv, til å få utdanning og å jobbe og leve uten diskriminering av noe slag.

Økonomisk bærekraft

Sikre økonomisk trygghet for alle, og å bruke ressursene på en slik måte at dagens økonomiske utvikling ikke går på bekostning av fremtidig økonomisk utvikling.

Generasjonsperspektivet

Generasjonsperspektivet handler om at vi er bevisst at dagens handlinger vil ha konsekvenser for hvilket samfunn våre barn og barnebarn skal leve sine liv i – både i og utenfor Vikens grenser. Se for øvrig Agenda 2030, Planetens tålegrenser og Bærekraft.

Planetens tålegrenser

Er kjent internasjonalt som «planetary boundaries», og er et begrep som først ble presentert i 2009.
Begrepet planetens tålegrenser definerer ni tålegrenser for jordkloden: klimaendringer, tap av biologisk mangfold, biogeokjemisk syklus, ozonnedbryting i stratosfæren, forsuring av havet, globalt vannforbruk, endring i arealbruk, atmosfærisk partikkelbelastning og miljøgifter.

Ifølge forskerne ved Stockholm Resilience center, som utviklet begrepet, har vi allerede gått over de definerte grenseverdiene for planeten innen fire av de ni tålegrensene. Planetens tålegrenser setter rammen for all samfunnsutvikling for at vi skal oppnå en reell bærekraftig utvikling.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold er det mangfoldet av liv som finnes på jorda. Begrepet omfatter både de levende organismene (artene), naturtypene (økosystemene) disse artene lever i, og det genetiske mangfoldet innen de enkelte artsgruppene. Sagt på en enklere måte: Biologisk mangfold er planter og dyr og deres leveområder, den levende naturen omkring oss. Utover at det biologiske mangfoldet opprettholder balansen i det globale økosystemet, finnes mange grunner til å bevare det biologiske mangfoldet. De kan generelt deles i tre hovedgrupper:

  • Direkte økonomisk verdi – mange planter og dyr har direkte økonomisk verdi fordi de kan brukes som mat, råstoff for produksjon, materialer, medisiner med mer.
  • Indirekte økonomisk verdi – Flere arter har indirekte økonomisk verdi for eksempel gjennom å bestøve avlinger, bearbeide jord, begrense skadedyr eller fordi de er grunnlaget for økoturisme eller rekreasjon.
  • Naturens egenverdi – naturen, med dyr og planter som lever i den, har en egenverdi utover menneskers behov.

Økosystem

Et økosystem er alle de levende organismene som finnes på et sted og miljøet de lever i. Et økosystem kan være lite – som en pytt, større – som en skog, eller sies å omfatte hele biosfæren, det vil si den del av Jorda (jord, vann og luft) der levende organismer kan eksistere. Alle de levende organismene i et økosystem kalles til sammen et økologisk samfunn.

Det grønne skiftet/grønn omstilling

Økonomisk vekst og utvikling som skjer innenfor planetens tålegrenser, hvor produkter og tjenester gir mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Det innebærer mindre utslipp av klimagasser, mindre forbruk av ikke-fornybare ressurser og mindre avfall og forurensing. Grønn omstilling gjelder for alle deler av samfunnet.

Sirkulærøkonomi

Er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål om å utnytte alle ressurser best mulig. Minst mulig skal kastes som avfall, men holdes i et kretsløp der stadig resirkulering fører til mindre behov for å ta ut nye råvarer. Den sirkulære økonomien er en motsats til den lineære økonomien, som har preget store deler av det moderne samfunnet med vekt på produksjon, forbruk og avfall (bruk og kast).

Bærekraftig mobilitet

Mobilitet betyr i vår sammenheng bevegelse eller forflytning av varer, tjenester og mennesker.

Bærekraftig mobilitet handler om at dagens forflytning av varer, tjenester og mennesker skal kunne gjennomføres uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Målet er samfunnsøkonomiske mobilitetsløsninger som bidrar til klima og miljøvennlig mobilitet og mobilitet for alle.

Blågrønne strukturer/blågrønn infrastruktur

(står som et mål under innsatsområder helhetlig by- og stedsutvikling) 

Gjelder mer eller mindre sammenhengende store og små naturpregede områder i og rundt steder. Det kan være landlige områder, ferskvann, kyst- og havområder som til sammen forbedrer økosystems helse og robusthet og bidrar til bevaring av biologisk mangfold. Blå-grønn infrastruktur beskytter og fremmer økosystemenes funksjon og er ofte viktige rekreasjonsarealer for mennesker.

Forrige kapittel