Veien til et bærekraftig Viken - regional planstrategi 2020-2024

  1. 1 Forord og innledning
  2. 2 Kunnskapsbasert planlegging
  3. 3 Hva forventes av Viken?
    1. 3.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
    2. 3.2 FNs bærekraftsmål
  4. 4 Hvordan jobber vi for å nå bærekraftsmålene?
    1. 4.1 Seks innsatsområder for bærekraft
    2. 4.2 Fire virkemiddelkategorier for å jobbe med de seks innsatsområdene
    3. 4.3 Samarbeid på tvers av fylkesgrenser
    4. 4.4 God medvirkning
    5. 4.5 Covid-19
  5. 5 Vi er Viken
    1. 5.1 Regionale utviklingstrekk
  6. 6 Slik leser du målstrukturen
  7. 7 Langsiktige utviklingsmål for Viken
    1. 7.1 Natur, klima og planetens tålegrense
    2. 7.2 God livskvalitet og like muligheter
    3. 7.3 Grønn og rettferdig verdiskaping
    4. 7.4 Omstilling og tillit
    5. 7.5 Sammen skaper vi Viken
  8. 8 Seks innsatsområder for bærekraftig utvikling
    1. 8.1 Innsatsområde 1: Livskvalitet, velferd og like muligheter
      1. 8.1.1 Mål for innsatsområdet:
      2. 8.1.2 Utfordringer og muligheter:
      3. 8.1.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 1:
    2. 8.2 Innsatsområde 2: Bærekraftig og rettferdigøkonomisk system
      1. 8.2.1 Mål for innsatsområdet
      2. 8.2.2 Utfordringer og muligheter
      3. 8.2.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 2:
    3. 8.3 Innsatsområde 3: Bærekraftig arealbruk, matproduksjon og ernæring
      1. 8.3.1 Mål for innsatsområdet
      2. 8.3.2 Utfordringer og muligheter:
      3. 8.3.3 Samhandling og virkemidler innsatsområde 3:
    4. 8.4 Innsatsområde 4: Redusert klimagassutslipp og energiomlegging
      1. 8.4.1 Mål for innsatsområdet:
      2. 8.4.2 Utfordringer og muligheter:
      3. 8.4.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 4:
    5. 8.5 Innsatsområde 5: Helhetlig by- og stedsutvikling
      1. 8.5.1 Mål for innsatsområdet:
      2. 8.5.2 Utfordringer og muligheter:
      3. 8.5.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 5:
    6. 8.6 Innsatsområde 6: Miljø, økosystem og biologisk mangfold
      1. 8.6.1 Mål for innsatsområdet:
      2. 8.6.2 Utfordringer og muligheter:
      3. 8.6.3 Samhandling og virkemidler, innsatsområde 6:
  9. 9 Planbehov
    1. 9.1 Prinsipper for plansystemet
    2. 9.2 Tverrgående temaer
    3. 9.3 Valg av planer
    4. 9.4 Regionalt planarbeid
    5. 9.5 Planbehov i perioden
      1. 9.5.1 Regional plan for økt livskvalitet, deltakelse og likeverd
      2. 9.5.2 Regional plan for kompetanse og verdiskaping
      3. 9.5.3 Regional plan for areal og mobilitet
    6. 9.6 Oversikt eksisterende versus nye planer
    7. 9.7 Fylkesrådets prioriterte temaer
    8. 9.8 Plan- og styringssystem for Viken fylkeskommune
  10. 10 Planvirkemidler
  11. 11 Begrepsliste – Regional planstrategi for Viken

5 Vi er Viken

Kart som viser Norge. Kartet har uthevet Viken. - Klikk for stort bilde51 kommuner hører til Viken fra 1. januar 2020. 23,4 prosent av Norges befolkning bor i Viken. Viken utgjør 7,6 prosent av Norges samlede areal.

Viken har et samlet areal på 24 593 km2, og er landets sjette største fylke i utstrekning. Per 1. januar 2020 hadde de 51 kommunene som Viken består av, et samlet folketall på 1 241 165. Like over 20 prosent av befolkningen i Viken har innvandrerbakgrunn.

Viken er landets mest folkerike fylke. Nest etter Oslo er Viken det fylket som har hatt den raskeste befolkningsveksten i Norge de siste ti årene. Mange kommuner i landet opplever nedgang i folketallet, men for Viken gjelder dette kun en håndfull kommuner.

Et stort landareal i Viken er i dag vernet. Nesten halvparten av det vernede arealet er nasjonalparker, som også omfatter områder under vann.

Viken er landets største jordbruksfylke, og hadde i 2018 et jordbruksareal på 2 025 000 dekar. I Norge er 3,4 prosent av landarealet dyrket eller dyrkbar jord. For Viken er 9,5 prosent av landarealet jordbruksareal. Likevel står primærnæringene for bare 1,3 prosent av sysselsettingen i Viken (2018), mot 2,2 prosent for landet som helhet. Viken er også et stort skogfylke og skogen utgjør 57 prosent av landarealet. Skog og skogareal er viktig for klima, økosystemtjenester og karbonlagring, og for næringer og rekreasjon.

Viken er Norges nest største hyttefylke med totalt 84 953 fritidsboliger, så vidt slått av Innlandet med 85 384 fritidsboliger per 1.1.2020.

Tjenesteyting er den dominerende næringen, og står for mer enn 90 prosent av verdiskapingen i fylket. Hele 42 prosent av arbeidsplassene er i varehandel, hotell- og restaurantnæringen, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenesteyting og eiendom. 21 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i helsesektoren, mens offentlig administrasjon og undervisning sysselsetter 13 prosent.

5.1 Regionale utviklingstrekk

Viken er et stort og mangfoldig fylke. Vi står overfor komplekse utfordringer, men har også mange muligheter for utvikling. Mangfoldet i fylket er en ressurs som må utnyttes i samfunnsplanleggingen.

Det er store regionale forskjeller

Det er store regionale forskjeller i befolkningsutvikling, demografiske forhold, økonomisk vekst og utvikling av arbeidsplasser i de ulike delene av fylket. Kunnskapsgrunnlaget til regional planstrategi avdekker også stor geografisk variasjon i næringsstrukturen. Næringslivet har flere store og tunge kunnskapsmiljøer, med innovative og lønnsomme bedrifter. Vi har et levende gründermiljø hvor arbeidsplasser skapes. Utviklingen av arbeidsplasser og økonomisk vekst må ses i sammenheng med utviklingen i Oslo. Oslo er sentrum i en stor, funksjonell arbeidsmarkedsregion, som også omfatter store deler av Viken.

Befolkningens helse og livskvalitet

Befolkningens helse og livskvalitet er avgjørende for bærekraften i et samfunn. Kunnskapsgrunnlaget viser at det er betydelige forskjeller i helse og livskvalitet i fylket. Disse forskjellene er systematiske og følger ofte inntekts- og utdanningsnivået i befolkningen. Viken er det fylket i Norge som har størst forskjell i utdanningsnivå mellom kommunene (yrkesaktiv befolkning), og man vet at de med høyere utdanning vurderer egen helse som mye bedre enn de med lavere utdanning.

Mer bærekraftig produksjon og forbruk

Mer bærekraftig produksjon og forbruk er nødvendig for en god utvikling i Viken. Avfallsmengden fra husholdningene i Viken har blitt redusert med nesten 23 prosent mellom 2015 og 2018. Andelen av husholdningsavfallet som går til materialgjenvinning og biogassproduksjon har økt, men andelen som blir gjenvunnet til andre materialer eller ombruk bør økes. I mange av hyttekommunene er gjenvinning av husholdningsavfall en utfordring.

Klimagassutslippene i Viken

Klimagassutslippene i Viken gikk ned med 9,5 prosent mellom 2009 og 2017. Dette tallet inkluderer ikke utslippene fra varer og tjenester som vi kjøper fra andre land og regioner. Skal vi klare å unngå alvorlige klimaendringer, må vi kutte alle utslipp fra fossile kilder og kraftig redusere prosessutslipp fra transport, landbruk og industri. De resterende utslippene kan ikke være større enn det som fanges opp av eller bindes i skog, jord og havbunn eller gjennom nye teknologiske løsninger. I Viken kan vi forvente at klimaendringer vil føre til kraftig nedbør, økte problemer med overvann, stormflo, flere og større flommer og flere jord- og snøskred. Økt og endret erosjon kan føre til flere kvikkleireskred.

De mest produktive landbruksarealene

Mange av de mest produktive landbruksarealene i Viken ligger i eller i nærheten av tettsteder med stor befolkningsvekst. I mange år har dette ført til at jordbruksareal er blitt bygd ned til fordel for boliger, veier, næringsvirksomhet og andre formål. Nedbygging av landområder og omlegging av jordbruket kan også være negativt for det biologiske mangfoldet.

Som følge av gunstig klima og variert geologi med kalkrike bergarter, er Viken det mest artsrike landarealet i Norge. Omtrent 80 prosent av Norges landlevende arter er representert her, og det er en svært høy tetthet av truede arter. Bebyggelse og menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til at deler av dyre- og plantelivet, både på land og i vann, er truet. I flere områder er det dyre- og plantearter av stor og særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse. For eksempel er Nordfjella og Hardangervidda sentrale leveområder for villrein, som Norge har et ansvar for i Europa. Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever i Norge.