Knusing av stein og betong vil generere støv som kan være helseskadelig og sjenerende.

• Krav om vanning og feiing av veier og tette flater
• Måle støvkonsentrasjon jf. grenseverdier i forurensingsforskriften kap.30

Støy fra knusing, pigging og tipping av stein.

• Skjerming 
• Tilpasning av driftstider      
• T-1442/2016                                            

Ved mottak eller bruk av sprengt stein, knust betong og jord vil avrenning med høyt partikkelinnhold kunne gi negative miljøeffekter.

Rent vann utenfor massemottak kan renne inn i lagringsområdene og bli forurenset. Det forurensede vannet kan deretter dra med seg mer partikler ut i vassdrag.

Et høyt partikkelnivå i vannforekomsten kan føre til negativ påvirkning av fisk og andre vannlevende organismer. Partikler fra sprengstein kan ha fysiske effekter på̊ plante- og dyreliv. Skarpe partikler kan trenge gjennom epitel og slimlag hos fisk, filtrerende bunndyr og plankton. Aluminium kan løses ut fra mineraler og jord dersom pH-verdien i vassdrag synker, som kan gi skader på fisk.

Bruk av TBM (tunnelboremaskin) vil ofte generere masser med høy finstoffandel sammenlignet med sprenging av tunnelene og denne teknikken vil kunne gi betydelig høyere partikkelinnholdet i avrenningsvannet. Den høye finstoffandelen gjør også at det er betydelig vanskeligere å få en god ressursutnyttelse av TBM-masser sammenlignet med sprengte masser.

Forslag til tiltak for rensing av partikler:

• Sedimentasjonsdammer. Viktig at dammene er riktig dimensjonert. Renseeffekter kan forbedres ved å bruke seriekoblede dammer eller bygge opp terskler i dammene.
• Flokkulering, dvs. tilsetting av kjemikalier som gjør at partiklene klumper seg sammen og faller til bunnen fortere.
• Pukkfilter. Ved å fylle sedimentasjonsbasseng/-dam med pukk filtreres vannet og partikler blir liggende igjen i pukkmassene. Pukken må bytes ut med jevne mellomrom.
• Lede alt av overflatevann utenom lagringsområdene, og deretter så til massene med egnet grasfrøblanding.

Størst utfordring ved håndtering av store mengder tunnelsprengt stein med avrenning til følsomme resipienter. 

Nitrogen bidrar til algevekst som kan lede til oksygenmangel i resipienten. Videre er det en likevekt mellom nitrogenforbindelsene ammonium og ammoniakk i vannfasen, hvilket gjør at jo høyere pH-verdi i vannet desto mer ammoniakk. Ammoniakk er akutt giftig for vannlevende organismer.  

Nitrogenkonsentrasjonene er betydelig høyere fra tunnelsprengt stein sammenlignet med stein som er sprengt i dagen. Bruk av sprøytebetong i tunneler gjør også at pH-verdien øker hvilket gir mer ammoniakk.

• I dag foreligger ingen effektive rensemetoder for overvann/anleggsvann med høyt nitrogeninnhold.
• Det som imidlertid er viktig i de tilfeller hvor konsentrasjonene av nitrogen er høye og pH-verdien er høy er å senke pH-verdien med kjemikalier før man slipper ut vannet. Det betyr at mindre av nitrogenforbindelsene foreligger på ammoniakkform og på denne måten blir giftigheten lavere.

Ved mottak av jordmasser, betong, asfalt og annet riveavfall vil disse kunne inneholde miljøgifter som kan vaskes ut og forurense grunn og vann. Mesteparten av disse forurensningene foreligger i partikkelbunden form. 

Utfylling i sjø eller vann vil kunne medføre at sediment blir virvlet opp og spres i vannet, noe som kan føre til både spredning av miljøgifter og nedslamming av naturverdier og andre verdier.

• Hjemmel: forurensningsloven § 7 annet ledd
• Fjerne partiklene fra avrenningsvannet slik at mesteparten av forurensningene fjernes med dem.
• Statsforvalteren kan stille krav om at denne typen masser lagres på tett dekke med vannoppsamling.
• Gode rutiner for mottakskontroll kan gjøre at risikoen for avrenning som inneholder miljøgifter blir betydelig lavere og at det dermed ikke er nødvendig med oppsamling av vannet for enkelte massetyper. 

Plastrester i sprengstein ved utfylling i vann/sjø. Plasten kommer fra tenningsledninger, koblingsbokser og foringsrør.

• Bruk av oljelense og oppsamling av plast innenfor lensen på overflaten.
• Bruke sprengningsteknikk for sprenging under vann som ikke gir plastforurensning. Det bør vurderes om dette er mulig å bruke i tunneler også.

Ved all form for anleggsvirksomhet vil det håndteres kjemikalier og avfall (diesel, oljer m.m.). Med dette følger det en risiko for lekkasjer til grunn og vann.

• Mindre kolli
• Oppbevaring på tank
• Dersom tankene er større enn 10 000 liter for oljeprodukter, inkl. diesel, eller 2 000 liter for andre kjemikalier så omfattes de av krav i forurensningsforskriften kap. 18 (tankforskriften).

Risiko for å spre fremmede arter ved flytting av jord fra en lokalitet til en annen.

Risiko for å påvirke truede arter når man tar i bruk arealer for masseforvaltning.

• Kartlegging av naturmiljø i forkant av tiltakene for å kunne iverksette nødvendige tiltak.

(Naturmangfoldloven, forskrift om fysiske tiltak i vassdrag, forskrift om fremmede organismer)

Er uttaksområdet eller oppfyllingsarealet under marin grense? Fare for kvikkleire? Blir nærliggende kvikkleireområder berørt?

Flytting av jordmasser fører med seg risiko, og tilføring av masser gir betydelig vektbelastning på terrenget.

• Behov for geoteknisk undersøkelse

(Plan- og bygningsloven § 28-1 og TEK17 kap. 10)

• Områder med leire bør unngås på grunn av fare for utrasning. Massemottak bør legges på sikre grunnforhold hvor det hverken oppstår problemer med komprimering av underliggende masser, eller far for ras og utglidning.

Forringes arealenes produksjonsevne for skog- og jordbruk etter oppfylling?

Flytting av jordmasser fører med seg risiko, og tilføring av masser gir betydelig vektbelastning på terrenget.

• Vilkår om minst samme produksjonskvalitet etter oppfylling i vedtak om midlertidig omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord (jordloven § 9)

• Dyrka jord bør aldri brukes til mottak for gjenvinning med mellomlagring av masser, og områder med leire bør unngås på grunn av fare for utrasning. Slike mottak bør legges på sikre grunnforhold hvor det hverken oppstår problemer med komprimering av underliggende masser, eller far for ras og utglidning.

Uttak av jomfruelige råstoffer (pukk fra steinbrudd, metaller fra malm m.m.) til byggeformål medfører miljø-, ressurs- og klimaulemper.

• Tilrettelegge for større gjenbruksandel.
• Ved gjenvinning av masser oppnås en reduksjon av disse ulempene. For det første sparer man på ikke-fornybare naturressurser hvilket også medfører mindre naturinngrep. I tillegg medfører gjenvinning av masser og bygningsavfall at en mindre mengde må deponeres og deponiene kan benyttes til annet avfall som ikke kan nyttiggjøres. Gjenvinning leder også ofte til redusert transportbehov og dermed redusert klimabelastning, spesielt om gjenvinningsanleggene har en sentral plassering i forhold til hvor overskuddsmasser genereres og hvor gjenbruksmarkedet er. Ved bruk av et felles logistikksystem vil massene også kunne rutes mest mulig effektivt for å minimalisere transportbehovet. Videre vil man redusere transportbehovet ved å plassere gjenvinningsanleggene på eller i nærheten av eksisterende anlegg for produksjon av byggeråstoffer (pukkverk, asfaltanlegg og betongfabrikker m.m.). Det vil da være muligheter for å levere overskuddsmasser/avfall til gjenvinning og ta med seg byggeråstoffer ut igjen på samme lastebil (returlass).

Belastning på folk som bor eller oppholder seg i nærområdet

• Tett dialog med naboer og andre berørte
• Gi informasjon
• Ta bekymringer på alvor, ha forståelse og prøv å forklar. Vær ydmyk.
• Gjennomfør målinger for å dokumentere at driften er innenfor gitte grenseverdier eller gjennomfør tiltak for å overholde grenseverdiene (dette er vanligvis et myndighetskrav i tillegg). 
• Vurder å gjennomføre strengere tiltak enn loven krever
• Skjerme anleggene. Dette hjelper vanligvis mot både støy og støv, men også visuell skjerming er viktig.
• Planlegg driften for å unngå støyende aktiviteter tidlig på morgenen eller sent på kvelden/natten dersom mulig.
• Oppfordre transportører som transporterer masser inn og ut fra anlegget til å vise hensyn og kjøre «pent», spesielt gjennom boligfelt og forbi skoler m.m. Gjør dem også oppmerksom på at det er deres ansvar at lasten er forsvarlig sikret.
• Ved tipping av stein genereres det mye støy når steinen slår mot baklemmen. Ved transport av stein kan man vurdere å pålegge transportører å ta av baklemmen på lastebilen. Alternativt kan det brukes hydraulisk baklem.
• Åpen dialog med myndigheter når det gjelder naboutfordringer og håndteringen av disse.