Masseforvaltning i kommunene

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Formålet med veilederen
    2. 1.2 Begreper og definisjoner
  2. 2 Hovedutfordringer
    1. 2.1 Arealkrevende
    2. 2.2 Konsekvenser for miljø og samfunn
    3. 2.3 Ressursknapphet og overskuddsmasser
    4. 2.4 God massehåndtering krever planberedskap
  3. 3 Sikring av gode langsiktige løsninger for massehåndtering
    1. 3.1 Det kommunale plansystemet
    2. 3.2 Det kommunale plansystemet og forholdet til masseforvaltning
  4. 4 Uttak av byggeråstoff
    1. 4.1 Myndigheter og regelverk
    2. 4.2 Utfordringer og muligheter
    3. 4.3 Sjekkliste for kommunale saksbehandlere
  5. 5 Håndtering av overskuddsmasser
    1. 5.1 Bærekraftig masseforvaltning
    2. 5.2 Overskuddsmasser som byggeråstoff – kortreist stein
    3. 5.3 Myndigheter og regelverk
      1. 5.3.1 Krever gjenvinning av overskuddsmasser tillatelse etter forurensningsloven?
    4. 5.4 Utfordringer og muligheter ved gjenvinning av overskuddsmasser
      1. 5.4.1 Bruk av eksisterende uttaksområder som framtidige mottaksområder
    5. 5.5 Forholdet til bestemmelsene om bakkeplanering
    6. 5.6 Forurenset grunn – forurensningsforskriftens kapittel 2
    7. 5.7 Tilsyn og tiltaksplaner
      1. 5.7.1 Tilsyn etter forurensningsforskriften kapittel 2
      2. 5.7.2 Tilsyn etter plan- og bygningsloven
    8. 5.8 Håndtering av løsmasser med skadelige fremmede organismer
    9. 5.9 Ulike løp og saksgang for disponering av overskuddsmasser
      1. 5.9.1 Disponering av ikke-forurensede jord- og steinmasser
      2. 5.9.2 Disponering av forurensede grave- og overskuddsmasser
      3. 5.9.3 Deponier
      4. 5.9.4 Massemottak må snart ha tillatelse etter avfallsforskriften
    10. 5.10 Sjekkliste for kommunale saksbehandlere
      1. 5.10.1 Reguleringsplan
      2. 5.10.2 Dispensasjon
      3. 5.10.3 Byggesøknad - vurderinger i forhold til størrelse av tiltaket – «vesentlige terrenginngrep»
  6. 6 Ivaretakelse av matjord
    1. 6.1 Matjordplan som verktøy
  7. 7 Utfylling i sjø og vassdrag
    1. 7.1 Myndigheter og regelverk
    2. 7.2 Sjekkliste for kommunale saksbehandlere
      1. 7.2.1 Reguleringsplan
      2. 7.2.2 Søknad om mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag
  8. 8 Regelverk oversikt
    1. 8.1 Ansvar og virkeområde
  9. 9 Miljømessige konsekvenser knyttet til masseforvaltning og forslag til tiltak
  10. 10 Ulovlighetssaker
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

4 Uttak av byggeråstoff

Samfunnet er helt avhengig av byggeråstoff, og behovet i Viken vil øke som følge av befolkningsutviklingen. Men uttak av byggeråstoff påvirker omgivelsene og setter store spor i naturen. Det er derfor helt nødvendig at planleggingen av uttak er godt gjennomtenkt og faglig utredet for å minimere påvirkningen på omgivelsene. Det er viktig å tenke langsiktig og helhetlig før det settes i gang med uttak av byggeråstoff. Mineralloven som trådte i kraft i 2010 har bidratt til mer enhetlige og forutsigbare rammer for uttak av byggeråstoff. Det er også utarbeidet egne veiledere for temaet, se:

I tillegg kan Grus- og pukkbasen NGU gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge som kan utnyttes som råstoff i bygge- og anleggsvirksomhet, og bør legges til grunn ved vurdering av mulige uttaksområder.

Kart med utsnitt fra grus- og pukkdatabasen - Klikk for stort bildeFigur 4-1: Utsnitt fra Grus- og pukkdatabasen, NGU NGU

4.1 Myndigheter og regelverk

Sentrale punkt i regelverk for mineraluttak er:

  • Ved uttak over 500 m³ masse skal det sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning (mineralloven § 42).
  • Alle drivere av pukk- og grusuttak med totalt uttak over 10 000 m³, skal ha konsesjon etter mineralloven § 43. Søknaden skal inneholde en driftsplan. Kommunen er høringspart før konsesjon gis.
  • Områder for mineraluttak krever planavklaring etter plan- og bygningsloven, som oftest reguleringsplan etter pbl § 12-1, og bestemmelser i eller vedtak etter forurensingsloven § 11, eller forurensingsforskriften kapittel 30.
  • Alle pukkverk eller knuseverk skal i god tid før oppstart sende melding til statsforvalteren (forurensingsforskriften kapittel 30 § 30-11).

Forholdet mellom relevant regelverk og ulike tillatelser er beskrevet i tabell 4-1:

Tabell 4-1: Forholdet mellom relevant regelverk og ulike tillatelser.

Tabell 4-1: Forholdet mellom relevant regelverk og ulike tillatelser.
Tema Plan- og bygningsloven Mineralloven Forurensingsloven
Rettighet til grunn Reguleringsplan er grunnlag for eventuell ekspropriasjon. Reguleringsplan gir en varig planavklaring. Driftskonsesjon og utvinningsrett for grunneieres- og statens mineral. Ekspropriasjonshjemmel.  
Drift   Fastsettes i driftsplan, ut fra hensyn til sikker drift og ressursutnyttelse  
Innsyn, skjerming Fastsettes i reguleringsplan    
Tiltak i randsonen Fastsettes i reguleringsplan    
Støy, utslipp til luft og vann Eventuell skjerping av krav som framgår av forurensingsforskriften, eksempelvis driftstid Minerallovens § 2 bokstav c Gitt i forskrift eller ved egen behandling
Andre miljøtiltak Areal til og utforming av aktuelle tiltak fastsettes i reguleringsplan Minerallovens § 2 bokstav d  
Annen arealbruk i bruddområdet Avklares i reguleringsplan    
Atkomst, transport Avklares i reguleringsplan    
Opprydding   Krav til sikring, fjerning av installasjoner mm. fastsettes i driftskonsesjon. Økonomisk sikkerhet for opprydding og sikring.  
Istandsetting Terrengforming fastsettes i reguleringsplan Krav til beplantning mm. forankres i driftsplan  
Etterbruk Avklares i reguleringsplan Krav om avslutningsplan, kan overstyres av reguleringsplan  

4.2 Utfordringer og muligheter

Tabell 4‑2 skisserer noen utfordringer og mulige strategier for sikring av arealer for uttak av byggeråstoff:

Utfordringer

Muligheter
  • Mangel på tilgjengelige og egnede arealer for uttak av byggeråstoff
  • Arealknapphet og stort press på arealer til utbyggingsformål
  • Opprettelse av nye uttaksområder er en krevende prosess som ofte kommer i konflikt med andre arealformål og miljø- og samfunnsinteresser
  • Manglende tilgang til fast fjell med en kvalitet som tilfredsstiller de strengeste kravene til veg- og betongformål
  • Mangel på ivaretakelse av forhold til miljø og samfunn
  • Avsette arealer til uttak av pukk og grus i kommuneplanen
  • Tenke langsiktig i forhold til etterbruk – er området egnet for mellomlager eller behandlingsanlegg?
  • Bruke eksisterende steinbrudd til å gjenvinne overskuddsmasser (har konsesjon, tillatelser osv.) 
  • Få kunnskap om mineralforekomster til bruk som byggeråstoff
  • Sikre hele forekomsten slik at muligheten for å utvide uttaksarealene på et senere tidspunkt ivaretas
  • Reguleringsplan
  • Lære av gode eksempler

4.3 Sjekkliste for kommunale saksbehandlere

Regionale planretningslinjer for masseforvaltning i Akershus gir noen føringer for hvordan kommunale saksbehandlere skal ivareta dette temaet. Noen relevante retningslinjer er:

"Etablering av anlegg for råstoffutvinning avklares i reguleringsplan. Det gjelder også for vesentlig utvidelse av eksisterende uttaksområder. […]"

Planretningslinje 2.4.1 i Regional plan for masseforvaltning i Akershus

"Avslutning og etterbruk av uttaksområder bør inngå i reguleringsplanen. Dersom det legges opp til omdisponering til utbyggingsformål, bør dette inngå i reguleringsplanene, eller det stilles krav om ny reguleringsplan.

Uttaksområder som er avsluttet, bør vurderes brukt til deponi som tar imot forurensede masser og inert avfall, eller som mottak og mellomlager for overskuddsmasser."

Planretningslinje 2.4.3 i Regional plan for masseforvaltning i Akershus

Områder for mineraluttak krever planavklaring, og initiativ til nye områder må først sjekkes ut i forhold til kommuneplanens arealdel:

Er arealet avsatt i kommuneplanens arealdel?

  • Hvis nei: 
    • Gjøre en vurdering om tiltakshaver bør vente på avklaring i kommuneplanen, eller anbefale oppstart av reguleringsplanprosess.
  • Hvis ja: 
    • Igangsette reguleringsplanprosess med planinitiativ og oppstartsmøte. Varsle oppstart og eventuelt høring av planprogram. Utarbeide planforslag.
    • Søke Direktoratet for Mineralforvaltning om driftskonsesjon for uttak av mineralforekomster over 10 000 m³. Et hvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon.

Forhold som kan fastsettes i reguleringsplan: 

  • Etterbruk etter avsluttet drift
  • Ta stilling til om mottak av overskuddsmasser skal tillates
  • Driftsetapper gjennom rekkefølgebestemmelser (av hensyn til landskap, støy eller annet)
  • Adkomstforhold
  • Driftstider
  • Uttaksområdets utforming og istandsetting etter avsluttet uttak
  • Eventuelle skjermingssoner
  • Krav om miljøoppfølging

Eksempel fra Ringerike kommune, Kilemoen sandtak

Planforslagets formål har primært vært å sikre sand og grusressurser til Østlandsregionen. I løpet av planarbeidet har det vært fokus på ivaretakelse av grunnvannsressursen, biologisk mangfold (sandfuruskogen) og belyse konsekvenser for friluftslivet.

Statsforvalteren i Buskerud hadde innsigelse til planforslaget, og uttaksområdet ble redusert slik at sandfuruskogen kunne opprettholde sin A-verdi.

På grunn av den lange tidshorisonten med drift av sand- og grustaket er det ikke tatt stilling til etterbruk i planforslaget.

Oversiktsbilde av Kilemoen sandtak - Klikk for stort bildeKilemoen sandtak Ringerike kommune

Plandokumentene i reguleringsplanen for området gir eksempler på tema og avklaringer som kan være relevante i tilsvarende saker:

Eksempel fra Kristiansand kommune, Studedalen pukkverk

Hensikten med reguleringsplanen har vært å sikre ressurser for fremtidige byggeråstoffer for Kristiansandsregionen samt gi rammer for drift av pukkverket. 

Pukkverket har en gunstig plassering med hensyn til samlokalisering med et mottak for gravemasser (Studedalen deponi) og nærhet til E18.  

Reguleringsplanen er et godt eksempel på hvordan man ivaretar avrenning fra anlegget. Gjennom plankart og bestemmelser er det lagt føringer for etablering av sedimenteringsdammer som rensesystem før utslippsvann ledes til nedstrøms bekk. Rensesystemet er beskrevet og optimalisert i driftsplanen. Det har i planarbeidet vært viktig å sette av nok areal til renseløsning slik at den blir riktig dimensjonert. Det er forutsatt at alt overflatevann innenfor uttaksområdet ledes til sedimenteringsdammen.

Andre viktige tema har vært vurdering av konsekvenser for landskap med synlighetsanalyser fra sentrale standpunkt som eksempel E18 og Dyreparken, vurdering av konsekvenser for friluftsliv, naturmangfold/hensyn til vannlevende organismer og fisk i Studebekken.

Etterbruk avklares senere i arealplan.

Oversiktsbilde over Studedalen pukkverk - Klikk for stort bildeStudedalen pukkverk Kristiansand kommune/Asplan Viak

Plandokumentene i reguleringsplanen for området gir eksempler på tema og avklaringer som kan være relevante i tilsvarende saker:

 

Forrige kapittel Neste kapittel