7 Utfylling i sjø og vassdrag
Regional plan for masseforvalting tar ikke for seg mudring, dumping og utfylling i sjø som tema, men det har vært et ønske om at veilederen likevel skal si noe om dette siden det er en stor utfordring langs kyst og vassdrag i tidligere Akershus og nye Viken fylkeskommune. Temaet er derfor omtalt i veilederen med fokus på myndigheter, regelverk og sjekkliste for kommunale saksbehandlere.
7.1 Myndigheter og regelverk
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag, og kan gi tillatelse etter denne. Det er også statsforvalteren som gir tillatelse etter forurensningsloven § 11 til tildekking av forurenset sjøbunn.
Kystverket eller Havnevesenet kan gi tillatelse etter havne- og farvannsloven til utfylling av masser i sjøen. Dersom tiltaket skal utføres i ferskvann og vassdrag skal søknaden sendes til Vassdrags- og energidirektoratet (NVE), og ikke til Kystverket, for vurdering etter vannressursloven.
Norsk Maritimt Museum har ansvar for forvaltningen av kulturminner etter kulturminneloven under vann på strekningen fra svenskegrensen til Åna-Sira. Også kulturminner i ferskvann innenfor denne kyststripen hører med.
Kommunen har det overordnede miljøansvaret for kommunens sjøareal. Derfor skal alle søknader sendes til den aktuelle kommunen som førsteinstans for behandling, dersom kommunen ikke allerede har gitt en tillatelse eller en uttalelse til tiltaket som synliggjør kommunens synspunkt og kan legges ved søknaden til statsforvalteren.
I tillegg må tiltaket i mange tilfeller konsekvensutredes dersom arealet er større enn 50 dekar eller det skal fylles mer enn 50 000 m³ masse. Konsekvensutredningen er en del av reguleringen hvor kommunen er myndighet og statsforvalteren er høringspart.
Eiendomsgrenser i sjø må avklares og grunneier må gi samtykke til tiltaket.
7.2 Sjekkliste for kommunale saksbehandlere
Alle tiltak som gjennomføres skal være i samsvar med gjeldende arealplaner: kommuneplan, kommunedelplan, områderegulering eller detaljregulering. I tillegg kommer statlige planer, rikspolitiske retningslinjer, statlige planretningslinjer, fylkesplaner, forskrifter og kommunale vedtekter.
Utfylling i sjø og vassdrag vil som hovedregel kreve reguleringsplan. Ved ønske om større utfyllinger, eksempelvis til molo, byggegrunn eller rekreasjonsareal vil tiltaket som regel kreve drøfting og avklaring i en kommuneplanprosess først. For prosjekter som ønsker å vurdere utfylling i sjø, er det derfor viktig å være klar over at dette er en tidkrevende avklaring med betydelig usikkerhet.
Er arealet avsatt i kommuneplanens arealdel?
- Hvis nei:
- gjøre en vurdering om tiltakshaver bør vente på avklaring i kommuneplanen, eller anbefale oppstart av reguleringsplanprosess
- Hvis ja:
- igangsette reguleringsplanprosess med planinitiativ og oppstartsmøte
- vurdere om tiltaket kommer inn under reglene om konsekvensutredning
- varsle oppstart og eventuelt høring av planprogram
- utarbeide planforslag
7.2.1 Reguleringsplan
Gjennom reguleringsplanprosessen er det en rekke forhold som bør utredes og avklares:
- Bunn- og grunnforhold
- Farled
- Næringsinteresser, herunder fiskeri
- Friluftsinteresser
- Forurensing
- Maritime kulturminner
- Maritimt biologisk mangfold
- Hvordan massene kan/skal legges ut
- Utforming av tiltaket
- Eventuelt avbøtende tiltak
- Krav til oppfølging, eksempelvis geoteknisk, marinteknisk o.l.
7.2.2 Søknad om mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag
Skjema for søknad om mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag, ligger på hjemmesiden til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus under «Miljø og klima» på siden for «Skjema og tjenester».
Søknaden skal inneholde:
- Beskrivelse av tiltaket
- Type tiltak
- Formål
- Mengde
- Areal som berøres
- Høyde på utfyllingen
- Analyserapport på prøveresultater av sedimenter i området
- Analyserapport av masser som skal fylles eller dumpes
- Avbøtende tiltak
- Tidsperiode for gjennomføring av tiltaket
- Lokale forhold
- Bunnforhold
- Naturforhold
- Områdets bruksverdi (fiske, rekreasjon, friluftsliv, etc.)
- Annen bruk av området (næringsinteresser)
- Forurensningskilder i nærheten (aktive og historiske)
- Behandling av andre myndigheter
- Er tiltaket i tråd med gjeldende plan for området?
- Er tiltaket vurdert, eventuelt behandlet etter annet lovverk i kommunen?
- Er tiltaket vurdert av kulturminnemyndighetene?
- Ved tiltak i vassdrag: er tiltaket vurdert av fylkeskommunen etter lakse- og innlandsfiskloven?
- Andre opplysninger av betydning for søknaden
Eksempel fra Bærum kommune, Sandvika fjordpark
Hovedhensikten med prosjektet var å utnytte muligheten til å realisere arealutvidelsen på Kadettangen med å gjenbruke den kortreiste steinen fra tunnelutbyggingen av E16 og spare trafikkbelastning på vegnettet, og med mindre CO2 utslipp.
Parken er utstyrt med nedgravde løsninger for avfall som både håndterer betydelige volum og skjermer publikum for uønsket lukt. Avfallsbeholderne vil være tilgjengelige for tømming fra kyststien. Dusjpunkter er plassert på nøye utvalgte steder, med dedikerte platåer og tappekraner for vann. Det etableres rikelig med sykkelparkeringsplasser og lange, solide benker. Belysningen vil bidra til å fremheve parkens bevegelseslinjer og målpunkter. Det er blitt avsatt arealer for lek og ballspill, inkludert opparbeidelse av to sandvolleyballbaner.
Bærum kommune - Sandvika fjordpark